Førstegangsgravid og sykemeldinger...

[fru tekopp]

Skal ikke prøve å provosere noen her inne, men dersom man skal sykemelde seg fra jobb fordi man er trøtt...... Hvordan blir det når barn nr. 2 er på vei? Kan jo ikke sykemelde seg fra barna sine! Og det er jo ikke alle fedre som har mulighet til å være hjemme mens mor sover... Og hva når man skal ut i jobb etter permisjon? Det er ikke alle barn som sover natten igjennom selvom de begynner i barnehagen, og man blir faktisk trøtt av å ikke sove om natten også, ikke bare av å være gravid....

 

Sykemelding når man er syk er en annen ting. Kvalme/spying/ryggplager/bekkenplager er noe annet. Men trøtthet???

 

Graviditet er IKKE en sykdom. Blir litt irritert når jeg ser friske jenter som sykemelder seg fordi de kanskje blir litt ømme i brystene utover dagen... (Jada... Overdriver veldig nå....)

 

Huff... Ble litt mer sinna enn det som var meningen her... Får vel sykemelde meg pga. hormoner.....

[Da HarViTreUnger]

Ja, er enig i at sykemelding er for syke personer og er nok litt overrasket over hvor mange som faktisk blir sykemeldt.

 

Jeg ble selv sykemeldt 20% fra 4. måned, da hadde jeg vært sta og ikke villet dette ennå timekontoen min viste et underskudd på timer tilsvarende nesten 1 time per dag. Innså at dette ikke gikk og at jeg aldri fikk jobbet inn minustiden.

 

Ble til slutt sykemeldt delvis på grunn av tretthet - hadde veldig lavt jernlager. Jeg har to unger fra før og det var jammen ikke lett å passe på dem. Sovnet ofte mens jeg satt ved middagsbordet og sov stort sett hele ettermiddagen frem til sengetid i 3 mnd. Pappaen kom som regel ikke hjem før etter sengetid grunnet lang reisetid. Stoppet også ved noen anledninger i en busslomme på vei til jobb for å sove 15 min.

 

Etter sykemeldingen hadde jeg 1 time kortere dag 4 dager i uken og halv dag onsdager. Det var til stor hjelp og holdt meg gående frem til perm startet. Da klarte jeg iallefall å ære våken en ettermiddag i uken, pluss at jeg ikke sovnet ved middagsbordet lenger.

[☠Diamanda Galas☠]

når jeg var gravid første gang, jobbet jeg 100% hele veien i bhg..var grusomt kvalm i starten, og var trøtt, men la meg på sofaen når jeg kom hjem, og hvilte hele helgen...

når jeg ble gravid med nr 2, ble jeg like kvalm og trøtt, og prøvde så lenge jeg kunne å holde ut på jobb, med en 3-åring hjemme etterpå(sambo jobber mye kveld, da han studerer på dagtid)...det endte med at legen ba meg ta hensyn til datteren min(som jeg hadde null overskudd til...)og ga meg sykmelding(han sa 100%, men jeg ville kun ha 50%...og angret etterpå)fikk aldri noe overskudd, men jobbet 100% en god stund etter at kvalmen hadde gitt seg...

 

ser at du skriver at kvalme er en "god grunn", men jeg mener nå engang at dersom man er så trøtt og sliten at man ikke har overskudd til de andre barna hjemme etter jobb og i helgene, så er det lurt å trappe ned litt...og dette mente jeg IKKE som førstegangs;-)

en 3-åring i trassalderen, som merker at mamma ikke strekker til, blir IKKE noe mindre trassig, for å si det sånn!!

 

puh..ble visst litt revet med her jeg også;-)

 

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

La meg spørre deg om dette, fru tekopp:

 

Ville du latt deg operere av en kirurg som så vidt klarte å holde øynene åpne? Ville du ha stolt på at den gravide sykepleieren ikke har regnet feil og blandet en dødelig dose til deg? Gjør det noe om bussjåføren din er uoppmerksom i trafikken pga ekstrem trøtthet?

 

Jeg lar meg ikke provosere av at noen mener at man ikke kan sykmelds på grunnlag av ekstrem trøtthet. For det er ekstrem trøtthet som gir grunnlag for sykmeldig, ikke en ekstra gjesp eller tre i løpet av dagen.

 

Det jeg derimot lar meg provosere av, er når noen viser så begrenset innsikt og likevel konkluderer slik du gjør. Skjønner du at det finnes yrker hvor man må være 100 % årvåken hele tiden, fordi man risikerer eget og andres liv og helse ved å ikke være det?

 

Du hadde kanskje ikke tenkt igjennom det. Graviditet er ikke en sykdom i seg selv, men en del av symptomene som følger en graviditet klassifiseres som sykdommer.

 

Mange finner et stor nederlag i å måtte bukke under og sykmelde seg pga ekstrem trøtthet, nettopp fordi bastante synsere ikke klarer å forstå at enkelte ikke har noe på jobb å gjøre i slike tilfeller. Jeg foreslår at du forsøker å tenke litt lenger, og irritere deg litt mindre, over saker du ikke tydeligvis ikke har satt deg inn i.

 

P.S. De som er meget hormonstyrt i svangerskapet, har sjelden noe på jobb å gjøre i en lukket psykiatrisk institusjon (f.eks.)!

 

[fru tekopp]

Jeg forstår hva du mener. Og er enig i at alle yrker ikke er like. Mange yrker krever mer av den gravide enn andre yrker. Det jeg mente med innlegget mitt er at det virker som om mange bruker graviditet for alt det er verdt! Og det irriterer meg at sunne, friske og oppegående mennesker utnytter et i utgangspunktet flott system kun for sin egen del. I forrige jobben min ble en kollega sykemeldt fra ca. uke 8 og ut svangerskapet. Ren og skjær utnyttelse. Hun var frisk nok til å komme innom jobben og fortalte alle om hvor flott det var å vente barn. Hun forsnakket seg til meg og en tredje kollega om at hun egentlig ikke hadde noen plager....... Ble veldig provosert av det.

 

Selv har jeg en kontorjobb, og det vil aldri være noen risiko for liv og helse om jeg er trøtt og lite konsentrert i perioder.

 

Forrige svangerskap spurte legen meg ved hver kontroll om jeg trengte sykemelding. Jeg lurte på hvorfor jeg skulle sykemeldes når jeg ikke hadde noen plager, og ble litt overrasket over at det ikke skulle mer til for å kunne få fri fra jobben omtrent når jeg ville. Jeg ble ikke sykemeldt, men syns det viser hvor enkelt det er å utnytte systemet.

 

Det er bra at du reflekterte som du gjorde over innlegget mitt. Jeg skrev jo ikke noe om i hvilken grad man er trøtt/kvalm eller andre symptomer i innlegget og heller ikke noe om hvordan jobb man har. Skulle nok ha gjordt det. Men jeg går ut i fra at alle ikke har den type jobb som du beskriver.

 

Håper jeg fikk forklart litt bedre hva jeg egentlig ville fram til da jeg skrev i går.

 

Ha en fin dag!

[MillaCamilla]

Jeg er forsåvidt enig med deg fru Tekopp. Selv er jeg i uke 11 og har arbeidet fullt hele tiden og planlegger å fortsette med det. Har en relativt "tung" jobb i en intensivavdeling, men får hjelp til å forflytte pasientene og da går det fint. Det er derimot beklagelig at mange setter seg ned på rompa straks de er gravide. Jeg har gitt alt på jobb og da har det istedet gått utover fritiden, da sover jeg mye av tiden. Samboeren min vet at dette antageligvis går over, og at det blir lite lange sykkelturer og joggeturer akkurat nå og er så lenge fornøyd om jeg blir med på en kveldstur. Selv gleder jeg meg til denne trøttheten går over, liker ikke å føle meg "lat".

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg har vært så trøtt mellom uke 8 og 12 at hvis det ikke hadde vært ferie, måtte jeg nok rett og slett blitt sykemeldt. Jeg hadde ikke klart å jobbe, selv om det i prinsippet ikke medfører helsefare for noen siden jeg er lærer... Men nå går det bedre, så jeg kan heldigvis jobbe som vanlig fra høsten.

 

Det er som med svangerskapskvalme, ME, fibromyalgi, isjas, en brukket fot og egentlig alle andre sykdommer / tilstander. Det arter seg forskjellig for alle, så egentlig kan man ikke forstå hvordan andre har det selv om man har vært rammet av noe som ligner. Derfor må man bare stole på de som sier de er dårlige.

 

Og så kan man selvsagt irritere seg over dem som utnytter systemet, men jeg er naiv nok til å tro at dette gjelder de færreste.

[♥Nemi♥]

Jeg har fått beskjed om at jeg må sykemelde meg. Jeg har vært innlagt på sykehus, og de sier jeg har ingenting i barnehagen å gjøre. Ta hensyn til deg selv og barna. Hva kan du liksom gjøre for dem, når du ikke greier å lage mat til deg selv?

[awenka84]

Vel mange mennesker i denne verden har meninger om det meste. Hvis alle disse menneskene hadde passet på seg selv, å brydd seg om hvordan en selv gjorde og var tror jeg denne verden hadde vært bedre. folk er forskjellige.. Og aldri tro du har alle svarene, eller vet ulike grunner til at folk handler som de gjør. Grunnleggende respekt for dine medmennesker -og tro på at folk kan i samråd med lege bedømme om sykemelding er nødvendig eller ikke. Ofte er virkeligheten eller sannheten kompleks- og består av mange årsaksforklaringer.

 

Og graviditet er ingen sykdom, men i mange kulturer et sunnhetstegn. Men mange opplever at et svangerskap bringer med seg mange forandringer, og ting går kanskje i et annet tempo enn før.