Sorgen over et fremmed barn

[Anonym bruker]

Ulykken med den 3-årige gutten som døde i båtbrannen forrige uke gikk veldig sterkt inn på meg. Kvelden etter at det skjedde gråt jeg så jeg hulket, og jeg kjente en intens sorg over denne for meg helt ukjente lille gutten. Jeg lurte på hva han het, hvordan han så ut, hva han gjorde der han utforsket denne båten helt på egen hånd. Jeg er selv mamma til en gutt på 3 år. En liten eventyrer og actionhelt som elsker alt med motor, og som utforsker verden med stor entusiasme hver dag. Det var sikkert derfor jeg reagerte så sterkt. Det som skjedde rørte ved følelser jeg kjenner så godt. Hver dag, hele tiden, går man og prøver å unngå farer, tenker på hva som kan skje, er engstelig...

Jeg klarte å legge fra meg sorgfølelsen dagen etterpå, men da jeg så dødsannonsen i går kom følelsene som kastet over meg igjen. Jeg så navnet hans, familien... at han skulle begraves i dag.

 

Jeg føler så inderlig med familien til gutten i sorgen.

 

Er jeg alene om å reagere så sterkt når ting skjer med barn? Hvordan skal man takle det? Hva gjør andre med slike følelser?

Det må legges til at jeg er gravid i tillegg til at jeg har en gutt på 3 år. Det bidrar vel til at følelsene løper litt løpsk.

 

 

 

 

[moota m storebror&lillebror]

Det er for meg også alltid ekstra trist og vondt når det er små barn som dør eller opplever ulykker og tragedier!

 

Jeg klarte ikke å lese om de barna som hadde brent inne med mamman i heisen fordi de prøvde å flykte fra en brann. Tror det var i Sverige. Jeg leste det som jeg har skrevet og at den minste var ca 6 mnd, da ville jeg kaste opp. Og måtte gå ut av den sida. Det blir for sterk kost. Og verre er det når voksne har skyld i det. Mishandling ol.

 

Så det er ikke bare deg, men du er nok ekstra følsom nå når du er gravid. Det er vel ingen normale mennesker som vil barna sine så vondt og heller ingen andre sine barn!

Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å miste mine barn! Det er nok veldig mange som deler den følelsen og derfor kan tenke at det er ufattelig, ubeskrivelig vondt når det skjer.

 

[Kulå]

Jeg pleir også å reagere på slike ting, tror det er helt normalt. Reagerer spesielt stekt når barna som dør er like gamle som mine egne.

Jeg er en veldig følsom person, og det har blitt forstyerket for hvert barn jeg har fått, har 3 nå. Jeg begynner lett å gråte, for noe som egentlig ikke angår meg en gang. Tror det er fordi jeg så ofte identifiserer meg med andre.

 

Tror det er en bra egenskap, å vise følelser.

[Lene~mor til tre]

Huff ja jeg synes det skjer så mye fælt jeg, dagen før dette med den gutten var det jo en pappa og datteren hans som druknet og dagen etter druknet jo en 12 åring :S huff får helt vondt i magen av å høre sånt