...ikke sånn det skulle gå...

[bobbygirl♥♥m/tvillinggutter]

Noen av dere husker kanskje at jeg ble gravid etter 2. ivf tidligere i sommer. Lykken var stor og jeg har hatt en fantastisk sommer til nå. Vi dro på UL i dag, 8+0. Det er vel en av de tristeste opplevelsene jeg har hatt i mitt liv. Han fant to fostersekker, men ikke antydning til liv...

 

Livet har blitt snudd helt på hodet etter det, det er tungt å tenke, puste, snakke. Vanskelig å se framover mot evt nytt forsøk. Er liksom helt tom nå. Stakkars mannen min er helt knust han også.

 

Nå må vi til RH i morgen for å finne ut hva som skjer. Har ikke hatt antydning til blødninger, så dette kom som et stort og grusomt sjokk.

 

Selv om jeg har hatt en god følelse hele veien har jeg ikke klart å gå inn på 1. trimester eller gravide slitere. Det har liksom virket litt for godt til å være sant at jeg skulle være gravid å få bli mamma. Og det var det da også.

[ragna79]

huff bobbygirl. Dette var virkelig trist å lest. Veit ikkje heilt hva jeg skal si i en sånn situasjon. Men var borti noe lignende selv her tidlig på sommeren og vet hva du snakker om. Og vet att det er helt grusomt! Sender deg en trøste klem!!

[Søskenhåp adopterer]

Kjære deg dette var veldig veldig trist for dere.... Det er nok flere her inne som har opplevd akkurat det samme, meg selv inkludert. Derfor man skal være forsiktig med å slippe jubelen løs før det har gått over 12 uker og den kritiske perioden er over. Du hadde antagelig en følelse innerst inne at dette ikke var riktig, er nok derfor du ikke snek deg over på 1 trimester osv. Jeg har selv mistet 3 ganger, 1 SA og 2 MA som er det du har opplevd nå. Ved MA'ene oppdaget de det i henholdsvis uke 12 og uke 7. Sist gang nå var jeg forberedt på at graviditeten var usikker så hadde ikke gledet meg over den ett sekund, værre var det å oppdage et alt for lite foster uten liv i uke 12 når vi hadde sett hjertet slå i uke 8. Jeg hadde da en veldig dårlig følelse med graviditeten og sa til mannen min at "nei, det er ikke sånn at det skal gå denne gangen" - og den magefølelsen stemte jo. Plutselig kan det skje i de første månedene at fosteret ikke utvikler seg videre - oftest pga. kromosomfeil. Det er desverre sånn naturen er, og også desverre en del av det å bli gravid. Det er vel ca 25% av graviditeter som ender i abort de første månedene. Jeg håper du etter hvert greier se framover mot et nytt forsøk. Selv om det hendte nå er det ikke større sannsynlighet for at det skjer igjen heter det seg. Ser også at vi er like gamle.... Jeg lyktes på 3 forsøk med Edvart, hadde da ett neg. og en SA bak meg da. Håper det går neste gang da! Jeg holder også til på Riksen. Satt og gråt der sist ul jeg også...

[snuppis74. 3.IVFuke51 ♥ ♥]

Kjære bobbygirl ....nå fikk jeg klump i halsen...dette var ufattelig trist å lese ...skjønner at du har det jævlig nå...alt går i tusen knas på et øyeblikk!!å ligge der på ultralydundersøkelse når legen sier at det ikke er noe liv er HELT for jævli!!opplevde dette selv i april.Ble gravid 1 IVF På Riksen i mars i år.Lykken var enorm og ubeskrivelig !!!endelig!!!!vi var så lykkelige og turde forsiktig å tenke fremover og glede oss over at vi etter mange mange år ENDELIG ble gravide!!!!!...uke 8+2 ble det påvist missed abortion!!sjokk!!!og jeg fikk rett i kjelleren!!!gråt i dagevis......knakk sammen på Ahus da jeg måtte inn til revisio(utskrapning)....etter dette valgte vi. Fortelle fam og venner hva vi har vært gjennom..ingen visste at vi var gjennom IVF heller..men vi greide ikke sorgen alene..og valgte å være åpen dette..det hjalp på en måte litt...jeg sliter med å se gravide enda..jeg skulle vært rundt uke 23 nå....hadde gleda meg til en sommer med voksende mage ...men drømmen gikk i knas...jeg hadde i lang tid mange triste stunder og tok lett til tårene..tenkte på det døgnet rundt....nå er det over 3 måneder siden revisioen..det går bedre.....men fortsatt vanskelig og sårt med gravide...skal ja ICSI uke 39 på Riksen...og ser bare fram til å få

satt i gang igjen...synes det var lenge å vente ...men starter på nesespray i slutten av aug..endelig!!!!!!men jeg er livredd for å mislykkes !!......sender deg en god og varm klem og vet hvor tøft du har det nå...husk!!!di har lov til å sørge og være lei deg -viktig at du tar deg tid til det og tillater deg det!!!denne karusellen vi IVF'ere

går gjennom er nesten maz av det vi kan greie spør du

meg!!og det er ingen som vet hvor tøft det er unntat de som har vært gjennom dette selv...vanskelig for andre å skjønne påkjenningen av hele greia...og spontanaborter er det mange som opplever..men når man har prøvd i mange år og tom gått gjennom IVF og endelig fått opplve å få en positiv gravtest, er fallhøyden så ufattelig stor når det ende galt !!!det er ikke bare å bli gravid igjen liksom...akkurat nå føles alt tungt og svart bobbygirl, og det vil alltid være en trist opplevelse i livet ditt...men....det blir litt bedre eterhvert som tida går-tro meg....men det er en drittøff periode for deg nå..dessverre ....håper di gir lyd fra deg et ter en stund .så jeg ser hvordan det går med

deg....tenker på deg......klem til deg fra meg......

[Mamman til Loffen ♥]

Det var trist å lese hva som har skjedd med dere:o( Det er som du sier - det var ikke sånn det skulle gå! Alle de drømmene, forventningene. Når spiren(e) er så etterlengtet kan man ikke unngå å bli helt knust når det går galt. Vondt å miste uansett. Ekstra vondt for oss som hører til inne på dette forumet. Det er så utrolig urettferdig!

 

Kjenner igjen følelsen du beskriver av at det er for godt til å være sant når man endelig blir gravid. Men det tror jeg er uunngåelig. Helt innerst inne tror jeg vi må tenke at det helst skal gå bra. Det kan da ikke være meningen at det er oss det skal gå galt med, vi som har ventet så lenge...?

 

Snakk om det som har skjedd. Ta dere tid til å sørge og kjenne på de vanskelige følelsene, og ta vare på hverandre.

 

 

[Lie79*har blitt mamma*]

Så utrolig trist å høre bobbygirl:o( Er veldig lei meg på dine vegne nå. Har aldri opplevd det du opplever nå, men skjønner at du må ha det helt forferdelig. Det kommer til å bli bedre etterhvert, selv om det nok er vanskelig å tenke nå... Ikke mye jeg kan si for å trøste, men vil bare si at jeg tenker på deg og føler med deg.

 

*Trøsteklem fra meg*

[MK73]

Bobbygirl, dette var trist, og vondt å lese. Vi er mange som føler med deg nå, og du kommer til å få all den støtten du trenger fra oss her inne, så håper jeg at du har mennesker rundt deg som også vil hjelpe og støtte deg og dere gjennom de neste ukene.

 

Vi er dessverre ganske mange her inne som har hatt lignende opplevelser som deg. Jeg ble etter 4,5 år med prøving og 5 forsøk gravid med tvillinger, og hjertene banket i 7. uke. Noen uker etterpå ble det konstatert MA for den ene tvillingen, mens den andre utviklet seg riktig. Dessverre varte ikke det så lenge heller, da jeg var 12 uker på vei mistet jeg den andre tvillingen i SA.

I vår ble vi igjen gravide, etter nytt forsøk. Ul i 8. uke viste et vitalt foster, men det var litt mindre enn forventet. Derfor fikk jeg noen bange anelser, men prøvde å være positiv. Dessverre ble det konstatert MA da jeg var 10 uker på vei.

 

Dessverre er det ikke enkelt dette vi driver med. Trøsten er at akkurat den smerten du føler på nå kommer til å lette litt etterhvert. Jeg skulle ha født tvillinger tidligere denne måneden. Da det ikke gikk skulle jeg hatt kul på magen og vært 15 uker på vei nå - men dessverre er jeg ikke i noen av disse situasjonene. Livet går jo videre likevel - og de fleste lykkes jo til slutt!

[bobbygirl♥♥m/tvillinggutter]

Tusen tusen takk for gode ord og fantastisk støtte, jenter. Det betyr mye å få oppmuntring fra dere som faktisk vet hva jeg går gjennom denne uka. Og jeg er så heldig å ha en fantastisk mann som snakker med meg om hva han føler og deler sin sorg med meg. Jeg har sendt mange tanker til de som gjennomgår dette alene denne uka, det er virkelig tøffe damer.

 

Skal på Riksen i dag også, ta hcg. Legen som tok UL på Volvat på tirsdag ville sende meg til Ullevål for utskrapning. Er veldig glad jeg selv tok kontakt med Riksen. Vi har blitt veldig godt tatt vare på der de siste dagene, det var heller ikke snakk om å begynne med piller for å drive ut restene før det var tatt prøver. Føler at legen på Volvat var veldig stresset og bare ville bli kvitt oss da han ikke fant noen ting. Så privat er ikke nødvendigvis bedre, har jeg erfart denne uka. Men håpet er nok ute for denne gangen. Så blir det vel en god stund i tenkeboksen før vi tar avgjørelser for fremtiden.

[Nurket1 - prøver 2010]

Klem til deg...

Det blir bedre, men man vil alltid ha en liten sorg for de man misster...Tror vi opplever dette sterkere fordi vi strever så inni granskauen for å bli gravide...

 

Første gangen jeg misstet fikk jeg trøst om at det var noe galt med egget/babyen, men at det var positivt å ha blitt gravid...

 

Hadde en miss i sommer, så vet akkurat hva du gjennomgår...Fra himmel til helvete...

 

Dette er ikke for pyser...

Stå deg godt!

 

Klem

[Turva med ♥novembergull♥]

.... og så gikk det slik med deg også :-(((( nei og nei, det var trist å lese bobbygirl!! Så urettferdig og trist!!! Som så mange andre her inne skriver så er vi mange som har opplevd det samme som deg, det er ikke noen trøst i seg selv men godt å vite at vi er flere i samme båt, som kjenner på livet hvordan det er å oppleve noe slikt.

 

Jeg håper at du finner styrke til å prøve igjen, for en gang lykkes du også, bobbygirl.

 

Mange tanker og klemmer til deg