Ganske tungt å svelge...

[Tøysetipp]

Min datter skal utredes for ADHD.

 

På en måte er jeg lettet. Samtidig som det er veldig vondt også.

 

Det går jo bare til et punkt. Og det har vært så enormt krevende. Og andre rundt meg har skjønt hvor krevende det har vært til meg også.

 

Er veldig lei meg. Men, ser jo at ting ikke er som det skal da.

 

Jeg har jo litt kompetanse ift. min(e) utdannelse®

 

Og er ikke fjern med tanke på at det kan feile henne noe. Lille jenta mi.

 

Enormt krevende, er aldri i ro, og mange andre symptomer.. Takler det ikke så veldig bra. Redd for hva de vil finne ut.

[StorkeMammaen]

Så trist Tøysetipp, men godt det blir tatt tak i!

En eventuell diagnose trenger jo ikke være negativt?

Da er det lettere å finne ut hvilke tiltak man kan sette igang. Om det er medisiner, konkret oppfølging, få kontakt med foreldre/barn i lignende situasjon eller andre ting.

Håper vesla di får det bedre snart!

 

Skjønner godt at du er lei deg og redd..

 

Ønsker dere begge lykke til.

[Gjest]

Som den ernæringsterapeut og naturopat jeg er klarte jeg ikke holde meg fra å svare. Har dere utredet barnet for gluten melkeallergi? Sett generelt på kost; bort med raske karb, tilsetningsstoffer, farger etc, inn med fettstoffer? Mange, mange altfor mange som er under medisinering kunne vært hjulpet med riktig ernæring. Har selv skrevet hovedoppgave om schizofreni og ernæring, og tro meg dette er et felt som norske helsemyndigheter er nødt til å se mer på. Matens påvirkning ikke bare fysisk men psykisk, motorisk, you name it.

Google på Dr. prof Karl Reichelt. Hans studier bør du sette deg godt inn i, han er norsk, og anerkjent all over. Mine beste ønsker for dere. Skriv gjerne pm om du er intr.

[Gjest]

Off, skjønner det er tungt å måtte innse noe sånt :-( Det tar nok tid før du kan akseptere det hvis hun får en diagnose...

 

Men på sikt er det nok bedre for henne å evt ha en riktig diagnose sånn at hun kan få tilrettelegging etc.

 

Lykke til.

[Tøysetipp]

Jeg har prøvd glutenfri diett på henne i fjor jeg Mette Elisabeth. Fikk et tips om dèt da, men det hadde dessverre ingen virkning.

 

En diagnose trenger ikke være verdens undergang, jeg er klar over det, men jeg skulle jo ønske hun slapp både diagnose og medisiner.

 

Jeg har vært veldig streng ift. grenser med henne og hun og jeg fungerer godt i lag. Det er når vi er borte og når grensene ikke blir håndhevet at det går i et salig tempo. Andre har synes jeg har vært streng, men ser jo nå at det ikke er til å le av lenger.

 

Hun er skarp og smart. Leser og regner og er 5 år. Men, jeg må sitte med henne. Hun gjør veldig lite på egenhånd, da mister hun interessen. Tv er overhodet ikke aktuelt, det har ingen ro til. Og hun er ikke rolig et eneste sekund av dagen. Ikke når hun leker alene, eller er i et annet rom. Hun må enten prate, plystre eller lage lyder. Blir hun bedt om å være rolig får hun nærmest tvangstanker og må vifte med bein og armer og kremter og ser ut til å ha det virkelig vondt.. Blir lei meg for at hun ikke finner roen, for jeg ser jo hvordan det er for henne.

 

Blir godt uansett at andre også er med meg. Og ikke lenger ler det bor og unnskylder dèt.

 

Trist lell. At det er min datter.

[cherry coke]

Jeg skjønner godt at du synes det er trist og vondt!

Vi vi jo at barna skal ha det godt.

 

Dette går nok så fint så.

God klem=)

[Gjest]

Du har pm

[verpe-hønå*m/4jenter]

Hei.

Dette skal nok gå bra skal du se-) Jeg har vært igjennom det samme som deg to ganger. To av jentene mine har fått diagnosen ADHD. Det er tøfft når det står på, men godt å få hjelp til slutt.

Forferdelig trist når en får diagnosen,men samtidig en lettelse å endelig få svar på ting.

Lykke til-)

[*Rutletutt*]

Uffda, vennen - skjønner det er tøft - har jo ingen erfaring med dette, og aner ikke hva ADHD går ut på...men vil bare sendedeg en god klem og mange varme tanker.

Stor klem

[Gjest]

Jeg gir deg en god klem, Tøysetipp! Jeg skjønner hvordan du føler det, da ene barnet mitt også er under utredning. Det er surrealistisk og vanskelig. Man ønsker og både ikke ønsker at det skal komme noe ut av utredningen.

 

Hvis du vil prate litt, så kan du sende meg en pm :-)

[Twintipp og himmelblå]

Supert at ballen er begynt å rulle!! Det er ene og alene i den beste hensikt for lille tulla vår:))

Som nevnt tidligere, jeg forstår dine tanker og din "sorg" ifb. med dette, og det er klart det krever sin mann å innse at ens eget barn trenger bistand.

Men, når det er sagt, er jeg hellig overbevist om at den jenta kommer langt. Hun er klok, lærevillig, engasjert, nysjerrig, empatisk, omsorgsfull og har et godt hode. Og er ekstremt snill!! T har nærmest klatret diagonalt på henne uten at hun sier et pip.

Men, hun trenger hjelp til å kanalisere uroen, slik at den ikke blir et hinder for henne, men en styrke!

 

Klart det er en utfordring større enn hos de fleste andre, men du skal se at når dette er klarlagt vil livet bli helt annerledes, for dere begge.

Du ser jo at hun kan!! Hun har potensialer og egenskaper jeg sjelden har sett hos andre barn. Hun ser sammenhenger, tolker kroppsspråk, leser sosiale settinger mye raskere enn de fleste andre barn. Men, igjen blir uroen og rastløsheten et hinder for henne.

 

Som barn med diabetessom trenger insulin, trenger kroppen tilførsel av dopamin, en transmittersubstans i hjernen som regulerer ledningshastigheten til nerveimpulsene. Når dette signalstoffet er redusert vil det påvirke de senter i hjernen som styrer konsentrasjon, hyperaktivitet og impulskontroll.

 

Ja, til en viss grad kan nok omega fettsyrer, dietter osv. styre dette, men i bunn og grunn er dette en biologisk kjemisk forbindelse som ofte trengs og reguleres av medisiner. ( som inneholder signalstoffet de med adhd har behov for ).

 

Når det er sagt er det veldig mange idrettskjendiser, leger, advokater osv. osv. som har denne diagnosen. Det vitige er å fokusere på de gode egenskapene og finne ovelevelsestrategier som fungerer, og være klar over ens styrker og svakheter i hverdagen.

 

Hilsen en engasjert tante

[Tøysetipp]

Du er best !