Jeg er så ensom...

[Anonym bruker]

Jeg er 20 år og venter barn om en mnd. Jeg er den første i vennegjengen som får barn. Naturlig nok er mine venner mer opptatt av gutter, festing, klær og singellivene sine.

Da jeg fortalte at jeg var blitt gravid gratulerte alle meg og var tilsynelatende glad på mine vegne. Men etter jeg ikke lengre er med på by'n hver lørdagskveld har de sluttet å kontakte meg en etter en. De svarer meg når jeg sender meld og sånn, men tar aldri kontakt selv. Nå er de begynt å ha jentekvelder uten meg også. Når jeg foreslår å finne på noe har de alltid andre planer.

Det er ingen som har spurt meg hvordan jeg har det under svangerskapet, og det er ingen som spør eller snakker om den kommende babyen. Visst jeg skulle giftet meg i morgen hadde jeg bare hatt min Mor som kunne vert forlover.. Det bekymrer meg

 

Noen som har hatt det slik? Vil det noen gang bli bedre?

Jeg føler meg så ensom og asosial, og vil ha tilbake vennene mine

[Anonym bruker]

noe lignende ihvertfall!!

oi, det var sånn de fleste 'behandla' meg også, venner som jeg trodde ville vare livet ut- en gjeng på 8-9 stk. fler av dem har jeg ikke prata med siden- hakke sett kido' en gang. men heldigvis hadde jeg andre, men utrolig såra da jeg fant ut at venna mine svikta. nå i senere tid, tror jeg de føler at de har driti seg ut- sendt en melding innimellom- da har jeg mer eller mindre vist dem finger'n. fant ut at dette ikke var gode venner, så nå kan de bare ha det så godt.. sitte på pubn, og dra med seg den ene slitne typen etter den andre. i senere tid har andre sagt til meg at flere av dem var sjalue, siden jeg hadde fått etablert meg og funnet lykken- og de var fortsatt ikke glad på mine vegne.

typen støtta meg skikkelig under dette- for jeg var kjempe deppa. men alt som ikke dreper gjør deg sterkere.. og du, jeg har ALDRI hatt det bedre.

nå veit jeg hvilke venner jeg ville tatt med meg i krigen!

[Anonym bruker]

På en måte, så har jeg det som deg.

 

Jeg er den siste i vennegjengen som har fått barn.

Men ble alenemamma for et halvt år siden. Samtidig forsvant alle vennene

Mine venner er opptatt av status, og for de så er det å være alenemamma- IKKE STAUS. Dermed er jeg ikke innkludert i vennegjengen lenger. Ingen tar kontakt. Det er for det meste enveiskontakt, de svarer på meldinger jeg sender, men det stopper der.

Blir ikke lenger innvitert på noe. De er plutselig begynt med parfest, og som elenemamma så passer jeg ikke inn i de "perfekte" livene deres. Tar jeg iniativ så blir jeg avvist, ofte med beskjed om å melde meg inn i en forening for aleneforeldre, slik kan jeg finne på noe med likesinnede.

 

Det skal ikke være enkelt, min eneste trøst, er min vakre lille datter.

 

[Anonym bruker]

Hei:) Jeg er 20 år selv, og venter også barn om en mnd. De fleste 20 åringer (som jeg kjenner) er rett og slett for umodne til å forstå hva du går gjennom akkurat nå. Synes det er veldig trist å høre at de bare har "kuttet" deg ut fordi du ikke kan være med å feste lenger. Slike venner er ikke noe å samle på, du fortjener bedre!

 

Har du snakket ordentlig med vennene dine? Forklart at det er i slike "vanskelige" stunder man virkelig trenger vennene sine.

 

Hvis de ikke bryr seg etter denne praten heller...så ikke bli lei deg og ikke isoler deg inne, med bare deg og babyen. Tenk heller positivt. Du har tatt et stort steg i livet og du må nesten bare vente til de tar deg igjen og blir modne nok til å forstå. Livet ditt kommer til å dreie seg om den lille og du kommer til å gjøre andre prioriteringer enn venninnene dine. Prøv å få kontakt med andre yngre mødre og skap deg en ny vennekrets, med folk som virkelig bryr seg. Barselgruppe kanskje? Du er ikke alene, og du er sikkert en kjempesøt jente som har null problemer med å få nye kontakter.

 

For å være litt spirituell "you must be the change you wich to see in the world". Det er veldig vanskelig å forandre folk (vennene dine), så da må kanskje du selv ta kontroll og få en forandring.

 

Lykke til =)

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene siden jeg var ca midt i svangerskapet. Venner er ikke hva det engang var.

 

Men jeg kan si deg at den dagen du sitter med ungen i armene, så oppleves det hele helt annerledes enn som gravid:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar. Det hjelper å høre at det ikke er jeg som er helt overdramatisk, og at det er abdre som har det likt.

 

Dere har nok rett. Når jeg får ut den vessle babyen så blir sikkert disse veninne-problemene mindre viktige. Det er bare så sårt akkurat nå. Skulle ønske de kunne glede seg sammen med meg. Kanskje de kommer diltende om noen år når de er på samme nivå i livet selv =)

 

Jeg har jo en fantastisk samboer, og en familie som gleder seg veldig med oss. Og kanskje jeg får nye venner når jeg begynner i barselgruppe =)

 

Takk jenter. Dette hjalp. Hilsen HI

[Anonym bruker]

Sånn er det desverre å få barn i ung alder...

[Gjest Gul stjerne]

Sånn var det da jeg var gravid også, og jeg var godt over 30. Alle venner forsvant. Nå har jeg fått nye venner, og kontakt med gamle venninner som er i samme situasjon som meg, med små barn.

Jeg tror du skal innstille deg at det trolig blir sånn for deg også. Man er som regel sammen med folk som er i noenlunde samme livssituasjon.

Det er veldig sårt når venner forsvinneer, men for meg ble det bra på sikt.

Kanskje møter du mange trivelige jenter i barselgruppe, og da løser det meste seg :-)