Spørsmål ang fødselsdepresjon..

[Suprise!]

Starter det med en gang ungen er ute eller kan det fint gå et par mnd etterpå før det "trår" til?

[Gjest]

Det kan godt gå et par måneder før det setter inn. F.eks at alt går knirkefritt i starten også krøller ting seg til, føles vanskeligere og vanskeligere til det til slutt blir uoverkommelig. Eller det plutselig skjer noe spesielt som snur opp ned på den "perfekte" starten.

Og det lureste da er å søke hjelp så fort som mulig, enten hos lege eller helsesøster.

[Suprise!]

Ok....takk for svar. Leste en artikkel om det for et par uker siden. Mye som stemte på meg. Begynte å føle meg bedre for et par mnd siden..... da hadde det vært ganske ille i litt over ett år Iperioder hadde jeg ikke ork til å løfte en arm en gang,gren mye.... usj orker ikke tenke på det....

 

MEN ...om det er det jeg har hatt....kan jeg da få det lettere tilbake når neste melder sin ankomst?

[Gjest]

Det siste spm ditt er jeg ikke helt sikker på, så kan bare snakke av egen erfaring.

 

Nå var det en bestemt hendelse som utløste det hos meg med førstemann, og jeg fikk god hjelp nokså tidlig (gjennom psykolog på helsestasjonen). I behandlingen inngikk å lære meg noen "knep" for å overstyre de negative tankene og heller vri hodet over på postive ting i min relasjon til barnet. Jeg var forberedt på at det samme nok ville inntreffe med nestemann, men denne gangen var jeg oppmerksom både på de problemene som for meg er utløsende faktor, og på hvordan jeg skulle blokkere de negative tankene. Så selv om jeg hadde tunge dager også med andremann ble det langt fra noen depresjon siden jeg selv klarte å stoppe prosessen før det gikk så langt.

 

Jeg vil tro det kommer litt an på hva som utløser depresjonen (om det er noe en kan forberede seg på), og på den hjelpen man ev. fikk da problemene oppstod første gangen.

 

Men med god hjelp ordner det meste seg. Nå vet du hva du skal være på vakt for, og kan dermed oppsøke hjelp når det trengs. Og kanskje har du en mann som var igjennom det hele med deg første gangen, og dermed ser tegnene tydeligere og før deg denne gangen. Min mann ble i hvertfall veldig var på sinnsstemningen min denne gangen, og hadde ikke tvilt på å dra meg med til noen som kunne hjelpe om han syntes det så ut som jeg kunne trenge det.

 

Håper du slipper neste gang da, for egentlig er det jo forferdelig bortkastet tid ;-) Det var i hvertfall en av motivasjonsfaktorene mine andre gangen, at denne gangen skal jeg ikke bruke opp permisjonen på å være lei meg.

 

Lykke til :-)

[Suprise!]

Tusen takk for utfyllende svar! Fødselsdepresjon kom jo først inn på tankene for 2 uker siden...men jeg skal forhøre meg på hs. Man kan prate med helsesøster om det? Nevnte det såvidt for min samboer hva det kunne være som var galt med meg og at han ,måtte være på vagt om det skulle skje igjen.

Hadde vært greit å få pratet med noen som du gjorde slik at jeg selv kan prøve å styre det om det skulle skje igjen... Føler meg fortsatt ikke helt god,men så myyyyye bedre enn det var!

[Gjest]

Å, jeg vet så godt hvordan du hadde det ... det var dager jeg bare satt med barnet mitt i armene og gråt ustanselig. Så plutselig ikke mening i noenting lenger.

 

Ta det opp med helsesøster om du er fortrolig med henne. Det var hs min som foreslo at jeg fikk hjelp etter at jeg tok mot til meg og fortalte hvordan jeg egentlig hadde det når hun spurte. (Slo av autopiloten som sier at svaret på "hvordan har du det?" er "jo takk, bare bra.")

Hun vil kunne hjelpe deg med det du opplevde sist, og henvise videre dersom det er behov for det. Og når du ikke frem på hs så prøver du hos fastlegen.

 

Jeg er faktisk overrasket i ettertid over hvor lite som egentlig skulle til før jeg ble utrolig mye bedre.

 

Håper du får ordnet opp i ting og at du får en lettere baby-tid med neste :-)

[Suprise!]

Ja,slik var det. Var ikke mening i noe lengre,ønsket meg ikke død (pga mine barn) ,men laaangt vekk fra alt og alle.

Er ikke fortrolig med noen omtrent jeg,ingen åpen bok overhodet for å si det mild:/

Men tror jeg bare må prate med noen.Hs kan ikke bruke det mot meg på noe vis?

 

"godt" å høre at det egentlig ikke var så mye som skulle til for å bli bedre. Vet man hvordan man skal takle det går jo alt ellers også mye lettere:)

 

Takk for svarene dine tingeling_80 ......Skal få forhørt meg mer...

 

[Gjest]

Nei, hs kan ikke bruke det mot deg. Alle kan få en slik reaksjon.

En annen instans du kan snakke med er fødeavdelingen du skal til. De informerer jo om fødselsdepresjoner når man ligger der, og vet da helt sikkert hva du nå bør gjøre.

 

Igjen, lykke til videre! Jeg tror du vil ha mye igjen for å ta tak i dette :-)