Mammaen min....

[Anonym bruker]

er et menneske jeg setter så mye pris på at det ikke finnes ord.

Mammaen min er der alltid for meg, uansett hva som hadde skjedd i livet mitt, vet jeg at mamma aldri hadde viket min side. Mammaen min er fantastisk.

Da jeg var 16år, mistet jeg pappen min plutselig, hjerteinfarkt, uten noe som helst forvarsel. Meg og mine to yngre søsken var på hytten med pappa mens mamma arbeidet, vi sto å så på at han ble gjenopplivet. Livet vårt raste sammen. Vi ventet alene, uten noen kjente, på at mamma skulle kaste seg i bilen for å komme til oss. Mamma er et sterkt menneske, hun ble enke i en alder av 37år, hun hadde tre små barn å ta seg av, et hus, en hytte, en jobb hun måtte jobbe masse ekstra i for å overleve- alt dette oppi sin egen sorg av å bli fratatt ektemannen sin. Mamma hadde gamle foreldre som trengte hjelp, og siden pappa var enebarn, hadde hun også en svigerfar som krevde mye av hennes hjelp. Mamma klager aldri.

 

Da jeg en dag kom hjem til mamma i en alder av 19 år og fortalte at jeg var gravid, gråt jeg. Mamma smilte, "dette skal gå så bra, vennen min. Uansett hva som skjer så vet du at jeg støtter deg". Dette er ikke den eneste gangen mamma har sagt dette, jeg vet 110% at mamma tror på meg, og støtter meg- selv om hun gjerne ikke alltid er like enig.

 

Mamma er en fantastisk mormor, tulla mi elsker mommo'en sin. Hun stiller minst like mye opp for henne som for alle de andre i livet sitt. Kjøper gaver, er med på samlinger i barnehagen, sykler og lager vafler.

 

Da datteren min var rett under året, ble jeg alene med omsorgen for henne. Pga arven etter pappa hadde jeg råd til å fullfinansiere bolig. Mamma hjalp meg å pusse opp etter arbeidstid og i helgene, hun klaget aldri, selvom jeg vet at hun må ha vært sliten.

Da jeg senere fikk drømmejobben- bare litt for langt vekke, så fikk jeg faktisk låne penger av mamma så jeg skulle få råd til å kjøpe meg en bil, selvom jeg vet at hun egentlig ikke hadde råd til det.

Mamma er så enestående på alle måter at jeg ikke kunne fortalt det nok, trenger jeg å prate med noen ringer jeg mamma, trenger jeg ærlige råd og meninger spør jeg mamma. Mamma har tatt i mot alle mine venninner gjenom årene, og alle har følt seg velkommen i vårt hus.

 

Hvis jeg bare kunne være halvparten av det menneske mamma er, så hadde jeg vært stolt av meg selv. Hvis min datter bare er halvparten så glad i meg, som jeg er i mamma, så er det nok for meg.

 

Jeg vet at jeg er flink å fortelle mamma hvor mye jeg setter pris på henne, for det gjør jeg virkelig. Men jeg blir så uendelig trist og redd ved tanken på at jeg engang skal miste henne. Kanskje fordi jeg har opplevd å miste noen som står meg nært så brått, men hvem skal trøste meg om noe skjer med mamma?

[Anonym bruker]

så fint!

[Cupcake!]

Nydelig

 

Jeg hadde pakket innlegget pent inn å gitt det til mammaen min hvis jeg var deg.

 

Hilsen en som også er veldig glad i mammaen sin

[Anonym bruker]

Oj...så mye fint du har skrevet om mamman din og hun virker virkelig enestående.

Hvem skal trøste deg om noe skjer med mamman din,du har jo en datter du også som sikkert vil trøste deg,og du har jo 2 søsken som sikkert vil trøste deg.

 

Nå vet jo ikke jeg hvor gamle dere er....hvor lenge det er siden du mistet pappan din....men jeg er sikker på at om moren din kommer til å leve i mange,mange år til....men jeg forstår at du er redd for plutselig å miste,man er gjerne det når døden har kommet så brått før.

 

Jeg forstår du setter mamman din veldig høyt og jeg kan forstå det for hun virker som et fantastisk deilig og flott menneske som alltid vil alle andres beste.

Finn på noe fint med henne,ta henne med på en tur hvor dere koser dere,er dere,kanskje tar litt spa eller noe....det hadde hun sikkert hatt godt av så hun fikk slappet av litt....sikkert vel fortjent etter å ha sett etter alle andre i alle år.

 

Synes dette var utrolig flott skrevet....jeg ble virkelig grepet av det du skrev og jeg følte en deilig sitring i kroppen av glede for det fikk meg til å tenke på mine også som jeg vet gjør alt for oss barna og barnebarna...var akkurat som å lese om din mamma...helt vidunderlig deilig.

 

Jeg er sikker på at du er mye mer enn halvparten av det mennesket din mamma er så du har all grunn til å være stolt av deg selv,og datteren din er mer enn 100% mer enn halvparten glad i deg....der har du ingenting å frykte.

 

Sånn som du beskriver ting og hvordan din mor har vært mot deg....så kan jeg med hånden på hjertet si at....JA,det vil bli vanskelig og vondt når den dagen kommer,men du virker enormt enestående selv,en fantastisk flott,sterk kvinne som har arvet alle dine gode sider av din mamma og jeg VET at du kommer til å klare deg helt vidunderlig flott.

Dette klarer du helt strålende ...... du skal ALDRI tenke noe anderledes...tenk alt du har lært av din mamma.

 

Det du skrev var helt nydelig og Mamman din er helt sikkert enormt stolt av deg og hvordan du har klart deg...det bare vet jeg :-).

Du vil klare deg helt supert :-)

[Anonym bruker]

Det er så alt for sjelden vi setter ord på hva vi føler for de som står oss nærmest og betyr mest for oss her i livet. Man må ikke vente med slikt!

 

Dette var utrolig flott skrevet, jeg ble rørt og sitter og tenker på min egen mamma. Jeg er enebarn, og min far gikk bort for få år siden men heldigvis har jeg en god mann som er min støtte i livet og som vil stå der sammen med meg om det værst tenkelige skulle skje og jeg skulle miste mamma også.

 

Jeg synes du skal vise dette til moren din jeg, er sikker på at hun vil sette pris på det!

[Anonym bruker]

Anonym 22.58 igjen her:

 

Jeg ville også gjort som hun over her skrev,pakket det pent inn og gitt det til mamman min.

Det var så utrolig flott lesning :-) Tusen takk for at du delte det med oss.