Huff, jeg trøbler med oppdragelse av 3år gamle jenta mi..

[rosa76]

Vi har en skolegutt fra før som er veldig snill og rolig.

Den tre år gamle jenta vår er midt oppi det jeg HÅPER er den verste trassen.

I går var vi på sykkeltur i plaskregnet. Hun satt i sykkelvogn og hadde ikke på seg regntøy.

Plutselig vil hun at vi skal sykle en annen vei og da vi ikke gjorde det klikka det helt for henne. Ålte seg ut av selene og ut av vogna mens den var i fart. Og skulle ikke sitte i den mer, selv om det styrtregnet. Isteden løp hun den veien hun ville vi skulle sykle.

Jeg fikk ikke kontakt med henne ved å snakke -hun var helt vill!!!Sparket av seg skoene og jakken og kasta det i grøfta og løp videre. Pga store vannmengder siste dagene og flere stri elver akkurat der vi syklet så måtte jeg jo løpe etter henne.

 

Følte meg som verdens verste mor der jeg halte og dro i ei nesten naken illsint jente i pøsregnet. (Er høygravid og skal ikke bære)

Blei så sint selv at jeg halte henne oppi vanndammene så hun skulle bli ekstra våt -som for å bekrefte hvor dumt det var å kaste fra seg sko og sokker...de stakkars små føttene var helt rosa og garantert kalde.

 

Vi prøvde flere ganger å spør om hun ville sitte tørt inne i sykkelvogna, men hun skulle bare den veien hun ville.

Vi ga ikke etter men dro rett hjem, kledde av henne alt vått og satt henne på rommet.

 

Jeg skulle så gjerne klart å fått fokuset hennes på noe annet når hun "klikker" sånn, men det er umulig å få kontakt!!

 

Hun har ikke vært sånn så mange ganger -heldigvis. Er vanligvis rolig og hører på hva voksne sier.

 

Hva ville dere gjort i en slik situasjon? Er jeg horribel som "dro" henne oppi søledammene for at hun skulle bli ekstra blaut?

 

Alle tips og råd mottasmed STOR takk!!!

 

[er det muuulig]

var det bare du og jenta på tur? huff jeg skjønner deg godt....det er tungt når sinnet til disse små viser seg frem....

jeg personlig ville nok ikke dradd henne gjennom søledammene for å gjøre henne ekstra våt....men med gravidhormoner og unge i trass å på toppen av det hele følelsen av å ikke få kontakt å kontroll....ja det gjør at slike ting fort kan skje....er jo bare å tenke at det ikke skal skje igjen.

 

har ei jeg også....på snart 3....og om jeg var deg i den situasjonen ville jeg nok strammet selene i sykkelvogna slik at hun ikke kunne få til å åle seg ut av dem

 

vis henne fast ogg bestemt når dere er hjemme at slikt sinne ikke er godtatt....her setter jeg mi på gangen...hun raser og hyler å vræler...så etter litt spør jeeg om hun er ferdig....da sier hun som oftest ja når jeg spør....og da er det over....men har terpa lenge...

[ormeynglet]

Huff, ikke så greit når de slår seg vrang i den alderen. Her har vi ei på snart 2.5 som er midt i trassen. Har erfart at det er å overse henne som funker best for oss. Går aldri lenge før hun kommer bort til oss igjen og sier at "nå er jeg bestevennen din igjen mamma". Å krangle med henne gjør alt bare ti ganger værre.

 

I enkelte situasjoner, som den du beskrev, så kan man jo ikke ignorere dem heller. Er det trygt for henne å gjøre det så later jeg som jeg går fra henne og sier at vil hun bli med meg/oss så må hun gå denne veien. Funker bra så langt. Ellers så er det vel bare å bære dem med seg eller dra dem etter seg. Ikke hyggelig, men av og til må man bare.

 

En liten trøst er jo at det går over! Har ei som nylig fylte 4, og hun har ikke denne trassen lenger, og skjønner mye mer. Hos henne skjedde det en stor forandring til det bedre når hun var 3.5, så det er lysning i tunnelen:)

[Bromelia]

Syntes du gjorde helt rett jeg. Hadde gjort akkuratt det samme selv...

[Dolly ønsker seg 3 ☆]

Først så synes jeg IKKE du var horribel som behandlet henne på den måten. Av og til blir det for mye for oss alle sammen. Selv prøver jeg å telle til 10 og ikke heve stemmen etc men ender innemellom opp med at vi krangler og det hjelper jo ikke. Bare vær bestemt og forklar henne rolig at sånn oppførsel vil du ikke ha.

det går nok bedre neste gang og gangen etter det..

Akkurat når de klikker så er det best å bare ta kontroll over situasjonen og gjøre som du gjorde å bære henne etc. Da er de litt ute av kontroll selv og trenger at du tar over, sånn tror jeg ihvertfall.

Har selv en på snart 3 og vi sliter også med trass av og til..

[alvilde]

har ei på 4år å jeg føler dette er den verste trassen. hun har vært midtpunktet hele veien å plutselig ble hun storesøster...hun nekter å høre på meg, slår seg vrang i butikken, lager et sant oppstyr på kvelden. jeg vet ikke, prøver å sette meg inn i situasjonen til de små,men det er ikke enkelt.

du er ikke den eneste med en trassette unge å jeg kan skjønne det "klikka" for deg. men det går vell over får vi håpe

 

[Johan]

Vi har en på 2,5 og er på god vei inn i den værste trassen. Jeg synes ikke du var fæl, vi er bare mennesker og må få lov til å bli litt sinte. Det viktigste tror jeg er å snakke godt med ungene etter utbruddene har gitt seg - fortelle at mamma ikke har noe lyst til å bli sint, men det er mamma som bestemmer og når du ikke hører etter må vi bli sinte til slutt. Det er også lurt i lengden, tror jeg, å være ydmyk og innrømme egne feil, dersom man føler man har gått over streken (men man trenger ikke fortelle dem at "jeg dro deg gjennom søledammen for at du skulle bli ekstra våt" ;-D). Så må man ellers bare være konsekvent, tror jeg, og så holde seg til de fastsatte reglene ALLTID.... Lettere sagt enn gjort, har ingen fasit, men prøver å si at jeg forstår og at man ikke er feilfrie.

[rosa76]

Takker for innspill alle sammen.

Det er ikke alltid like lett å vite hvordan en skal takle så sinte unger:-) Det var iallefall godt å høre at jeg ikke var så vederstyggelig fæl mor som jeg har følt at jeg var! Får bare ta henne under armen neste gang og snakke med henne når hun har roet seg:-)