Fint med full barnehagedekning, men...

[Anonym bruker]

jeg syns faktisk synd på alle de små ettåringene som nå ikke skal passes av foreldre, besteforeldre eller andre nære omsorgspersoner, bare fordi det plutselig ble plass til dem alle... hadde det vært full dekning her vi bor hadde vi aldri tatt ett år hjemme med ettåringen vår - og tenk hva vi hadde gått glipp av!!!

 

det er skummelt hvordan man bare lar seg lede med strømmen. og jeg har alltid vært sterk barnehagetilhenger, men vår ettåring og hennes omsorgspersoner har hatt det mye bedre uten plass, det er helt sikkert.

 

håper det er flere som velger annerledes likevel, tar seg mer fri, mindre penger, men mer livsglede. ettåringene må nytes i fulle åndedrag!

[Anonym bruker]

Jeg syns det er fint med dekningen så vi slipper å finne en suspekt dagmamma. I bhg er det litt mer kontroll på hva som tilbys, det er pedagogisk ansatte og jeg stoler mye mer på de enn på en tilfeldig kvinne som går hjemme og passer barn.

[Anonym bruker]

Greit nok hvis det er alternativet, men jeg snakker altså om at begge foreldre jobber mindre, henter inn besteforeldre, tanter eller lignende slik at varige bånd knyttes. Jeg var selv hjemme et par dager i uka fra jobb, og jeg kan neppe regnes som en tilfeldig kvinne som går hjemme og passer barnet. Jeg tenker foreldre og den aller nærmeste familie, det har i alle fall vært til stor berikelse for oss.

 

Vi ville aldri gjort dette hvis det var full dekning, og vi stoler også generelt mer på barnehagepersonal enn dagmammaer, men nå er vi så glade for at vi ble tvunget til å vente ett år. Jeg har hatt mitt livs år med ettåringen. unner flere samme erfaring selv om det kan bli mindre prekært nå som de fleste får tilbud om plass. Jeg har lært dette blant annet.

[Anonym bruker]

Er samme anonym som over her.

 

Vi ble tvunget til å gå hjemme 6 mnd ekstra mens vi ventet på plass også. Men for oss så var ikke besteforeldre, tanter, onkler osv noe alternativ. Hadde vi ikke fått plass da vi hadde så hadde vi måttet benytte oss av en dagmamma dessverre.

 

Og da var det ikke snakk om at vi hadde god råd heller, vi gikk 8000 i minus hver måned med utgifter i forhold til inntekter (nøkternt forbruk, men en student og en da uten arbeid). Så vi brukte opp alle sparepengene våre på dette fordi vi ikke fikk muligheten til å jobbe.

 

Ja, dette er kanskje ikke det som er normalen, men for noen kan det være sånn som for oss. Og da syns jeg det er flott at man kan få plass. Og så får man heller stole på at resten prioriterer det som er rett for seg.

[Anonym bruker]

Det er ikke så lett å vite hvordan man skal velge når strømmen er såpass strid, det var egentlig mitt poeng. Dumt at sparepengene deres er borte, men det finnes forhåpentligvis noen positive minner igjen fra den perioden? Hadde vært trist hvis ikke. Man får alltids sjans til å spare penger. Men dem får man uansett ikke bruk for når livet skal gjøres opp.

 

 

[Anonym bruker]

Samme igjen her. Nei, vet du, siden perioden var ufrivllig så bar den preg av fortvilelse over økonomi, en ganske nedfor mor som ikke trivdes med å bli tvunget til hjemmeværende tilværelsen og ikke så veldig gode minner.

 

Barnet vårt led ingen nød, ikke misforstå. Og han fikk være med på turer og besøk til besteforeldre og slikt, og jeg var jo der. Men allikevel, siden det ikke var et valg, så var det ikke spesielt positivt.

 

Greit at penger ikke betyr så mye i det lange løp, men for en liten familie som ikke engang har råd til å tenke på å kjøpe leilighet de neste 10 årene så kan de sparepengene bety ganske mye....