Hvordan bryte den onde sirkelen med min 5-årige datter? :-(

[Monajenten]

Huff, vi er inne i en ond sirkel. Hun demonstrerer MYE, lukker ørene, gidder ikke svare, gjør små tullete ting hun ikke har lov til. I tillegg så begynner hun veldig ofte å snakke babyspråk, og dette har jeg prøvd å både slå hardt ned på, og ignorere, men ingenting hjelper.

 

I barnehagen hadde hun tre bestevenner som hun kom veldig godt overens med. De var som erteris. Men de var 2004 barn, og hun er 2003. De hun var på gruppe med som var samme alder, fant hun ikke helt tonen med, reagerte da med å "være baby", noe som gjorde at hun skjøv de enda lengre vekk. Nå skal hun begynne på skolen, og jeg har prøvd å forklare henne at hun er stor jente da, og kan ikke være baby, da kan det være de andre ikke vil leke med henne. Men det hjelper ikke.

 

Jeg kjefter nok litt for mye på henne, men hun er så utroooolig trass for tiden. Jeg er også veldig flink å påpeke de bra tingene, det må sies! Hun er råflink på å skrive og lese, og jeg fatter ikke hvordan en så liten jente kan skrive alt hun sier, og lese 10 bokstavers lange ord. Hun er så flink:-)

 

Men her i går hadde vi en konflikt, og plutselig sier hun: Men mamma, du kjefter jo på meg hele tiden! Det stakk dypt i mammahjertet, og jeg ble så lei meg. Jeg har prøvd i dag å være tålmodig, men hun fortsetter. Hun er helt turbosprø innimellom.

 

Hun har en lillebror på 2,5 år som krever sitt. Jeg ser at jeg kanskje tar hans parti litt for ofte, noe jeg ikke burde gjøre, da han kan være en utspekulert liten jævel til tider;-) Jeg har tenkt mye på det, og prøver å fokusere på henne, men likevel er det et spetakkel hver eneste dag.

 

Jeg føler meg litt deprimert også. Jeg tenker over dagene, har vi det egentlig fint? Det er krangling og hyling og skriking hver eneste dag, og selv om vi finner på ting så er det alltid ett eller annet. Jeg blir så lei meg og trist. Jeg vil at vi skal leke, ta vare på hverandre og ha det fint. Jeg vil ikke ha det sånn som dette:-(

 

Noen med gode råd?

Burde kanskje vært anonym, men...

[Nummer 3 kom i november :)]

Huff, skjønner godt du er lei og frustrert jeg Hun skal jo begynne på skolen og alt... Eneste jeg kan tenke meg kan funke er at du inviterer hjem noen av de jentene hun skal gå med, ikke bare en gang, men flere kanskje hun begynner å leke med dem? Spise pizza, se film, leke, bake o.s.v

 

Det kan også hjelpe at bare du og henne finner på noe, kino, ut å spise, lekeplassen med mat (picnic) o.s.v...

 

klem

[Monajenten]

Tusen takk for svar:-)

 

Jeg har lovet henne at vi skal gå og spille bowling bare jeg og henne, og vi skal også kjøpe litt nye skoleklær. Men akkurat nå om dagen lar det seg ikke gjøre.

 

Hun ene som hun gikk i barnehage med og også skal begynne på skolen med, er en nydelig og sympatisk jente, som klarte å dra min datter med i leken litt. Kanskje jeg skal invitere henne hjem ja. De fleste bor i grunnen i nærheten, så det var en god idé. Tusen takk for tips!

[bl0mma]

huff, jag har ingen erfaring med barn på den alderen men synes det låter som gode førslag som nummer 3 i desember kom med. Kansje hon ser att lillebror får extra oppmerksamhet med att vare baby...

[Monajenten]

Han er veldig lite baby nå, han syns han er veldig stor gutt:-) Det verste er at hun nesten oppfører seg som om hun er mindre enn ham innimellom.

 

Jeg har prøvd å få henne til å snakke og fortelle om noe plager henne, men da svarer hun aldri. Kun det hun sa her i går:-(

[Nummer 3 kom i november :)]

Jeg hadde ringt foreldrene til den jenta i morgen, det er så viktig at de har en lekekamerat de kan føle seg trygg på... Håper det ordner seg "klem"

[(S)TinkerBelle <3]

Litt av det du skriver kjenner jeg meg igjen i. Det er ikke bare bare å ha 5åringer heller altså. Lille er i en sånn periode der hun bare ikke gidder å høre etter, gjør ting som skaper konflikter med meg eller kjæresten. Det er så slitsomt og spesielt når man føler at man går rundt å truer med konsekvenser hele tiden. Til og med babyspråket har vi vært innom de siste dagene men da har jeg ikke orket å svare engang så det har hun gitt seg med. Hun har jo ingen lillebror å være "sjalu" på engang. hehe. Tror kanskje hun føler litt "press" fordi kullet deres nå blir eldst i barnehagen og det er forventet at de skal være store nå. Kanskje A. føler det på samme måte også?

 

Skal hun begynne på samme skole som de jentene som begynte i fjor går på? Isåfall går det kanskje ann å prøve å invitere de hjem til dere? Er jo greit med noen eldre venninner også? Iallefall når hun både leser og skriver. Kanskje hun kjeder seg litt sammen med gjevnaldrede og derfor spiller litt mer baby enn hun er?

 

Her hjemme går vi å gnager litt på hverandre pga snart 5 uker ferie på både meg og Lille. De fleste her inne synes sikkert det er rart, men selvom vi finner på noe så er det liksom oppløp til konflikt rett under overflaten alikvel. Er ikke så greit når alle lekekameratene er på ferie og man ikke har noen søsken å leke med heller.

 

Håper hun finner seg til rette på skolen.

 

 

[Monajenten]

Hmm. Det er egentlig litt rart, for hun kommer ikke så godt overens med de eldre. Hun leker best med de fra 2004. Mange av de som begynte på skolen i fjor bor rett i nærheten, men hun lekte aldri med dem, og jeg ser når de treffes at de har litt sånn holdning "jeg er mye større enn deg" mens hun gjerne ser litt opp til dem.

Hun er jo desemberbarn og det er kanskje derfor hun trives best med de litt yngre. Men med tanke på at hun leser og skriver er det kanskje litt rart.

 

Vi har ferie vi også, men pga. problemer med bilen har vi ikke fått reist noe sted sånn som vi planla. Og det ligger litt "krav" til å finne på noe hele tiden, ellers kjeder de seg noe helt enormt. De er veldig aktive begge to, så det er en litt sliten mamma her nå ja:-(

 

Skolen virker veldig bra, de har VELDG fokus på den enkelte, og det tror jeg er positivt for hennes del. Men jeg er bekymret for at hun ikke gidder å svare, håper ikke hun gjør sånn på skolen også. Hun gleder seg veldig, kanskje hun bare er enormt utålmodig. Vi skal jo også til Spania i august, så hun har mye som hun gleder seg til. Tiden går kanskje litt for sakte:-s

[(S)TinkerBelle <3]

Ah. Jeg misforsto det med alderen. Trodde de som hun var erteris med var eldre. Sånn går det når man ikke leser godt nok.

Kanskje hun er mer sta og trassig med deg enn det hun er i barnehagen og vil være på skolen? Her har vi iallefall INGEN problemer i barnehagen mens hjemme så går det hett for seg. hehe.

 

 

[Twintipp og himmelblå]

Jeg har dessverre ingen råd, men jeg kjenner to par med ca. samme aldersforskjell som dine.. Og foreldrene der sier akkurat det samme!! Så du er ihvertfall ikke alene.

 

Det bedrer seg skal du se.

 

God klem

[Honningmelon]

Har en på 5,5 og ei på 2,5 år her, og det er samme greia. Føler jeg kjefter mye på eldste og tar minste sitt parti. MEN, jeg ser og at det ofte er eldste som byr opp til bråk. Ikke sånn ondskapsfult, men sånn ertete som gjør at minsta blir grisevill. Alikevel ser jeg at jeg kjefter for mye på han.

 

Han er veldig på det med å diskutere med oss om dagen, og argumentere. Og han godtar helst ikke det vi bestemmer. Merker at han er i en slags trassalder, men i en annen grad. Litt sånn "større-barn-trass". Han gjør mye for å provosere, og klarer det desverre ofte...

 

Tror jeg hadde gjort det som det ble sagt lenger opp her, og invitere hun ene som hun skal begynne på skole sammen med. Og jeg tror helt ærlig at hun vil skli fint inn i skolen og miljøet der. Kan hende hun bruker litt tid på å finne seg til rette, det er jo en stor overgang fra bhg til skole. Men, jeg er sikker på at hun vil få gode venninner og få det bra på skolen

[Monajenten]

Tusen takk for fine svar, alle sammen:-)

 

Her er det egentlig ofte minste som kan plage litt, og storesøster blir veldig lett sutrete. Hun er VELDIG følsom, og jeg kjenner meg litt igjen i det. Jeg har hatt mye problemer pga. det så jeg syns egentlig litt synd på henne.

 

Nei huff, dette er fælt. Lille, fine, store, gode jenten min. Jeg HATER å kjefte på henne, men som du sier Honningmelon, hun nekter ofte å godta at det er jeg som bestemmer, og sier seg uenig og bryr seg ikke. Da blir jeg provosert. Men jeg vet jo at de begge er veldig snille og greie i barnehagen, får kun gode tilbakemeldinger.

 

Hun er en utrolig fin og spesiell jente, er kjempesmart og veldig kosete, men så er det denne "trassen" som sliter meg fullstendig ut. Hun er flink å leke alene etter at jeg har bedt henne om det i ca fire millioner år, så ting tar tid.

 

Jeg tror også hun kommer til å få det fint på skolen, og det var et veldig fint forslag å invitere hjem en kommende klassevenninne. Det skal jeg gjøre.

 

Igjen, takk alle sammen.

[smillas]

Kanskje hun syns det er dumt å være storesøster, hadde vært bedre å være minst. Jeg skriver det litt på spøk, men jeg kjenner et søskenpar i begynnelsen av 20-årene med akkurat samme aldersforskjell, og hun som er eldst agerer som den yngste. Hun sier det til og med: jeg har alltid følt at lillebroren min er storebroren min, jeg... Hun var også veldig skoleflink, men ikke spesielt ansvarsbevisst eller praktisk anlagt. Også født sent på året, og flink som sagt, men kanskje ikke med like gode sosiale antenner.

 

Dette hadde jo ikke mye med saken å gjøre, da. Kanskje du skal fortelle henne dette du skrev nå, omformulert til noe en femåring kan forstå og be henne om råd? Uff, ikke enkelt å være minst i kullet. Håper det ordner seg med noen kompiser når skolen starter.

[Honningmelon]

Du er i allefall ikke alene om å ha dårlig samvittighet... Og jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg setter meg ned og tenker over alt det bra han gjør. Han er jo, bortsett fra ertingen, veldig omsorgsfull overfor søstera si (spesielt når han tror vi ikke ser eller hører dem). Tar henne med ned om mårra, setter på barne-tv og finner fram vann og youghurt til både seg selv og henne (ikke noe vi har bedt om, og vi står opp om mårran altså ).

 

Vet det er delt meninger om time-out, men jeghar funnet ut at om jeg skal unngå å kjefte, så gir jeg advarsel om time-out, og sender han i time-out hvis han ikke hører. Setter han der uten å si noe. Da får jeg litt avstand og får roet meg ned litt, og slipper å kjefte. Er ikke hver gang jeg klarer det, men jeg prøver.

 

 

[Monajenten]

Hun har en 2-årig lillebror hos pappaen sin også, så jeg tror kanskje det er litt mye for henne. Det er "forventet" at hun skal være så stor...men hun er jo faktisk bare 5,5 år gammel.

 

Nei nå fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet. Kanskje jeg skal la være å mase sånn på henne ang. den babyoppførselen. Kanskje hun trenger å være mammas lille baby en gang i blant.

 

Huff og huff, stakkars gullet mitt:-(

 

 

Honningmelon: For en herlig og omsorgsfull storebror da:-) Utrolig skjønt:-)