Kommer du overens med alle vennene til mannen din?

[Anonym bruker]

Jeg gjør ikke det. Han har en vennegjeng med diverse par og noen single.. Kan til nøds sitte på en fest med de, men prater aldri med noen av de på tomannshånd. Vet ikke helt hva jeg har imot alle de, men vi har bare ikke kjemi!Føler mange av de prater til meg med sånn sarkatisk undertone, jentene i gjengen er høylytte og kan finne på å rope på fester når musikken er skrudd av.. Føler de blir litt for voldsom for min del. Føler jeg har ingenting til felles med noen av dem. Greier dere å omgås venner av mannen dere evt ikke liker da?

 

[Anonym bruker]

Ja, de jeg har møtt i hvertfall.

 

Vi har vært sammen i 7 år, men ennå bare møtt et par-tre av vennene hans.

[ditte&malusken&lillebror]

Hehe, roper de på fester når musikken er av, fysjda;)

 

Men nei, kommer ikke overens med alle vennene til mannen min. Men ser de så sjeldent at jeg prøver å smile pent og ignorere de når vi treffes (les:prøver;)).

[Lilli med småtrolla]

Jeg kommer overens med alle utenom en... Min samboer har en barndomskompis som er så harry og usmakelig. Han er vulgær, rasistisk og veldig nedlatende mot alle som er annerledes. Han drikker mye og blir kjempedum når han drikker. Men han har alltid vert min samboers bestevenn og har alltid vert der for han i visst det skulle være noe. Min samboer foreslo at denne kompisen skulle få være fadder til jenta vår som kommer om en mnd. Da satte jeg foten ned. jeg vil IKKE ha denne kompisen i vårt barns liv. Det ville vert symbolsk feil, og jeg mener dette ville sendt ut feil signal til jenta vår. Jeg omgås ikke denne kompisen mer enn jeg må...

Ellers har vi bare hyggelige venner sammen

[tante grusom master of law]

Jeg er ikke så glad i to av vennene til sambo, synes de er skikkelige tullinger. Men de få gangene vi omgås med dem så holder jeg maska og spiller med.

 

Dette er barndomsvenner til sambo, og det er ikke opp til meg å bestemme over vennskapet.

[Anonym bruker]

niks..

han har en kamerat som jeg ikke kan fordra!!!!

 

Så jeg lider meg gjennom noen møter, men stort sett drar han alene og er med han..

 

Kan ikke noe for det, han er ufyselig.. Mannen min ser det også, men det er en av kameratene hans liksom..

[Gjest]

Vi har jamt over adoptert hverandres venner, og jeg føler meg som en fullverdig del av "hans" vennegjeng selv om jeg kom inn dit i kraft av å være dama hans, og kan godt finne på noe sammen med dem uten at han er med. Men det er nok noen av dem jeg kanskje ikke hadde hatt så veldig mye kontakt med om det ikke var for gubben - ikke venner jeg selv ville valgt. Men det er på ingen måte så ille at vi ikke kan omgåes, langt i fra.