Trenger virkelig hjelp ang. legging.

[Anonym bruker]

Har ei lita tuppe på 15mnd.

Hun har plutselig blitt helt hysterisk for og legge seg, skjønner ikke hvorfor.

Kunne bruke litt tid på å legge henne før også, men aldrig så lang tid som nå.

Kan bruke opp til 2timer på å få henne til og sove.

Hun har vært mye syk, når hun var syk den siste gangen var når dette starta, så da la jeg meg sammen med henne, bare i min egen seng, dette gjorde jeg i en uke + - , så fant jeg ut at dette ikke gikk så vi sto i døråpningen i stede så hun skulle se oss og det var nok til at hun ble rolig men kunne fortsatt bruke lang tid på å sovne.

 

Nå har vi funnet ut at dette ikke går mere, vi kan ikke stå utenfor rommet til hun sovner hver eneste kveld.

Men jeg har store problemer med og høre på så intens skriking, jeg får ondt i hele meg.

I dag holdt hun på i over en time før hu sovna, skikkelig vræling av verste sort.

 

Faren hennes og jeg er veldig uenige i hvordan vi skal gjøre dette, er vel stortsett uenig om det meste når det gjelder tuppa

Han mener at nå er det hans tur til og prøve det som han mener funker, og det er å gå inn til henne hver 15-20 min, la henne skrike til hun sovner eller kasteropp(pga all skrikinga.)

Så nå er jo jeg ganske desperat etter å finne noe som vi kan bli enig om, komme ikketil å takle at det blir gjort på den måten.

 

Dette ble veldig mye lengere enn jeg hadde tenkt, men det er vel mye som trenger å bli luftet for tiden, ting går vel ikke akkurat på skinner for å si det sånn...

 

Håper noen orket og lese alt dette og kanskje har noen råd som kan hjelpe meg...

 

Tusen takk...

[Anonym bruker]

Vanskelig, nå får jeg nok massevis av pepper... synes det er ille å høre på sånn gråt jeg også, men la mannen forsøke sin metode, men kort ned på tiden han går inn. Maks 10 minutter. Mens han holder på så kan du gå deg en tur eller gjøre noe annet. Det er kanskje en "hard" metode, men den er nok det som er mest effektiv. Hun er så gammel at hun skjønner at dere ikke er borte. Dere hører på gråten om hun gråter fordi hun har vondt eller om det er i protest. Gi ham 3 dager. Hvis det ikke har blitt noe bedring disse tre dagene, så er det du som bestemmer hva dere skal forsøke.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar :0)

Kan jeg spørre om du/dere har prøvd dette selv?

Ja, jeg må ærlig inrømme det at jeg ikke kan være her om han skal få lov til og gjøre det.

Men vi begge er ganske klar for at hun skal sovne uten noen av oss hengende over senga.

Jeg kan egentlig ikke forstå at det skal være noe galt heller, hun roer jo seg med engang vi kommer inn.

Men holder det med 3 dager isåfall?

 

HI.

 

[Anonym bruker]

Min gutt på 16 mnd sovner stort sett ved puppen hver kveld, han har nettopp sluttet med nattmåltider, men våkner endel i løpet av natten likevel.

Vil bare si til informasjon, at barn under 2 til 2,5 år ikke vet at foreldrene er i nærheten når de ikke kan se dem, så selv om du er like utenfor soveromsdøren så vet ikke barnet dette, og blir helt hysterisk. Barn som alene må gråte seg i søvn, lærer ikke å sove, de sovner av utmattelse og blir usikre fordi mamma eller pappa ikke kommer når de gråter og vil ha dem hos seg. Å gå inn med jevne mellomrom er ikke godt nok når barnet gråter hysterisk, dette blir ok hvis barnet sutrer for min del hvertfall. Mitt barn gråter også hysterisk, og kaster også opp innimellom fordi han gråter så mye, men jeg går ikke i fra han, bare jeg nærmer meg døren, får han panikk i blikket.

Så mange netter sitter jeg ved sengen hans og stryker på han, og han kan gråte i 1-2 timer fordi han vil ha pupp og/eller komme opp til meg, men han gråter fordi han er sint, og først nå har jeg latt han gråte uten at jeg tar han opp. Har ikke tro på gråting som metode.

 

Visste du at det var økt risiko for at barnet ditt utvikler angst og depresjon som voksen når det må gråte seg i søvn alene?

 

Jeg vet mye om hvordan det er å ha barn som ikke sover, ingen av mine har sovet godt. Det er ganske vanlig faktisk. Jeg har også lest en del om temaet.

Ønsker dere lykke til, men vær så snill, ikke gå ut av rommet, og hvertfall ikke for så lenge om gangen. Hun blir redd og usikker.

[Anonym bruker]

Uff, nå bynner jeg nesten og grine.

Synes det er så utrolig fælt at hun gråter så my og lenge.

Hadde det bare vært meg og henne så hadde jo ting vært litt enklere mtp. hvordan man skal gjøre ting.

Men det blir bare masse krangling og styr pga dette.

Han mener at hun ikke lider noen nød, mens jeg synes dette er helt forferdelig, men jeg vil jo også at ungen skal sovne selv å ikke bli hysterisk om jeg ikke står i døra til hun sovner...

Dette er en evig krangel og jeg føler at jeg må beskytte og dekke over, men jeg vet ikke hvor mye lenger det går.

Han mener det er til hennes eget beste..

 

HI..

[Anonym bruker]

anonym 00.20 her. Jeg skrev et laaangt svar til deg, men det ble borte. Menmen... får prøve å skrive litt på nytt..

 

Har prøvd gråtekuren selv med stor suksess. Ikke hatt problemer med legging siden! Og det er 1,5 år siden!! Må bare kommentere det hun andre har skrevet til deg.

 

"Vil bare si til informasjon, at barn under 2 til 2,5 år ikke vet at foreldrene er i nærheten når de ikke kan se dem, så selv om du er like utenfor soveromsdøren så vet ikke barnet dette, og blir helt hysterisk. " Dette her er tøys og tull!!! Vår datter ropte etter oss så snart hun lærte seg å si mamma/pappa. Hun var aldri hysterisk selv om hun ikke så oss, fordi hun visste at vi aldri var langt unna.

 

"Barn som alene må gråte seg i søvn, lærer ikke å sove, de sovner av utmattelse og blir usikre fordi mamma eller pappa ikke kommer når de gråter og vil ha dem hos seg. Å gå inn med jevne mellomrom er ikke godt nok når barnet gråter hysterisk, dette blir ok hvis barnet sutrer for min del hvertfall. Mitt barn gråter også hysterisk, og kaster også opp innimellom fordi han gråter så mye, men jeg går ikke i fra han, bare jeg nærmer meg døren, får han panikk i blikket."

 

De gråter som regel av sinne, ikke redsel. De blir sinte fordi de ikke får viljen sin. det er en slags trass! Og når mamma ikke gjør som hun pleier og som forventet blir de kanskje litt frustrerte. Men de lærer fort at det er natt og at det ikke nytter å protestere. Det er mamma og pappa som bestemmer, og det er trygt.

 

"Visste du at det var økt risiko for at barnet ditt utvikler angst og depresjon som voksen når det må gråte seg i søvn alene?"

 

Ja kanskje om det må gråte seg i søvn alene over lengre tid og tror de er alene, men her går man inn og viser seg for barnet. Dessuten er det snakk om noen få dager... Det er snakk om å vise barnet at det er natt, og jeg tror man har mye igjen for å gjøre dette litt effektivt fremfor å drøye det ut i ukesvis med snillere metoder... Jeg har prøvd begge deler.

 

Kan du forresten dokumentere den økte risikoen og komme med noen tall som viser hvor høy den risikoen er? Synes mange har en tendens til å forvenne barna og så tro at det er til det beste for barnet. Det beste for barnet er om det kan føle trygghet alene også, ikke bare når mamma/pappa er tilstede!

 

 

Og kjære Hi, hvis hun bruker en time på å finne søvnen i dag ved denne metoden, så går det nok mye mye lettere i morgen! Mange opplever at de må bruke denne metoden i flere timer den første kvelden. Som regel kan man forvente at tiden halveres for hver kveld.

 

Anbefaler deg å gå på biblioteket å lese noen bøker. Bla annet sov godt av Karin Naphaug. Her er oppskrifter på både milde og hardere metoder.

 

 

[Anonym bruker]

Mi jente var yngre, og det var midt på natten hun begynte med dette. Hun skrek av sinne fordi hun ville ha pupp igjen om natten etter nattavvenningen 2 måneder før. Det var tydelig. Og hun var 8 måneder.

 

Første natten hylte hun som besatt i 4,5 timer. Jeg hadde sengen hennes inntil min, tok henne ikke opp men klappet på henne og sa mamma er her, nå er det natt og vi skal sove. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa dette, men holdt ut og holdt på med det til hun sovnet. Andre natten holdt hun det gående i 2-3 timer på samme måte, og jeg gjorde alt på samme måte som natten før. hun sovnet til slutt i sin egen seng.

Tredje og siste natten varte det en halv time. Og så var det over.

 

Hun fattet det at hun fikk ikke viljen sin, hun fikk ikke komme opp til meg. Men hun følte jeg var der hele tiden, og kjente at jeg tok på henne og snakket stille og rolig til henne. Poenget mitt var å IKKE ta henne opp, men være der for henne til hun selv fant søvnen. Vi har ikke hatt problemer siden.

[Anonym bruker]

Anonym 01.34, kan du fortelle meg hvilken metode dere brukte og hvor ofte dere gikk inn til barnet?

 

Det går jo bra med tuppa så lenge hun ser at jeg står i døra eller på rommet, men både jeg og faren mener at vi ikke kan stå inne på rommet til hun sovner hver natt.

Hun kan gjerne bruke 1-2 timer da også, men uten skriking og hyling.

Når vi går utav rommet så er det såvidt man rekker seg til stua før vrælinga starter.

I går så ble det litt tatt på sparket, men det lengste hun lå for seg selv var vel 10min ca.

Synes det er skikkelig tungt men om noe som dette kan funke uten at hun tar noe som helst skade av det så tror jeg kanskje at jeg blir nødt til å prøve ett eller annet for at hun skal klare det og sovne selv.

Dette sliter jo også på meg og pappan forde at vi er så uenige...

 

Hi...

 

[Anonym bruker]

Ja, her er hva vi gjorde. Faren tok seg av legging, for jeg klarte ikke høre på gråten. Han fulgte klokken veldig slavisk. Tror han brukte 7 minutter intervaller de første gangene han gikk inn, så økte han til ti minutter. Når hun bare småsutret drøyde han litt, særlig om det hørtes ut som hun var i ferd med å sovne.

 

Hver gang han hadde vært inne var det akkurat som vi helte bensin på bålet når han gikk ut igjen, da ble hun ennå sintere. Men det gikk veldig raskt over til klage-gråt og sutring.

 

Jeg har stor tro på at hvis man klarer å være konsekvente å gjennomføre dette så har man løst problemet raskt. Jeg var sånn som deg som syntes det var helt forferdelig å tenke på at hun skulle gråte seg i søvn og var ikke enig med pappan. Men han var jo forelder han også, så sa meg enig i at han skulle få prøve sin metode i 3 dager. Og jeg angrer ikke ett sekund!! Ble overrasket over hvor "enkelt" det hele var... Hadde jeg visst det skulle jeg kapitulert mye tidligere!

 

Det er viktig at jenta er trøtt når hun blir lagt, men ikke overtrøtt. Vi begynte å legge henne ved det klokkeslettet hun normalt pleide å sovne på.Gikk jo ikke å legge henne flere timer tidligere. Så når innsovningen gikk greit forskjøv vi heller leggetiden tidligere og tidligere til hun til slutt sovnet halv åtte.

 

[Anonym bruker]

Anonym 00:55 her...

Føler jeg må forsvare at jeg er imot at barn skal ligge alene og gråte, selv om sånt får være opp til hver enkelt.

Som sagt har jeg lest endel, og dikter ikke opp ting.

www.sovlillebaby.com er et av stedene jeg har lest på:

http://sovlillebaby.com/ferber.htm

 

Ellers er The no-cry sleep solution en bok som passer for dem med søvnproblemer.

 

Lykke til, du får velge det som er riktig for deg.

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere orker å svare meg/hjelpe meg, setter stor pris på det.

Saken er jo den at jeg vet ikke helt hva som er riktig for meg, jeg synes det er kjempe vanskelig.

Men jeg vil også ha ei tuppe som klarer og sovne forde om vi ikke står på rommet med henne.

I dag fikk pappan prøve sin metode, (liten fortsettelse fra i går)

Han gikk inn hvert 7min, akkurat som du over her skrev, å i dag sovnet hun på 30min ca.

Godt og slippe så my gråt som det har vært, men jeg tenker veldig på hvordan hun har det når hun har sovnet og føler meg forferdelig slem!

Ikke noen god følelse og sitte med, nei.

 

Så skal jeg lese linkene du har postet her anonym 20.25.

Takk for de også :0)

 

Hi...

[Anonym bruker]

Anonym 1.34

Det anonym 00.20 skriver er absolutt ikke tull. Jeg har jobbet som spesialpedagog i flere år og temaet barn og søvn har vært et stort interessefelt for meg de siste årene. Jeg har selv et barn som hadde søvnproblemer. Jeg nevnte dette for helsesøster ved et tilfelle og ble da rådet til å prøve ut ferbersmetoden. Jeg visste godt da hva denne metoden gikk ut på og at dette var noe jeg absolutt ikke kom til å bruke. Diskuterte litt med helsesøster for fordi jeg er veldig uenig i at denne metoden ofte blir presentert på helsestasjonen. Jeg er veldig bevisst hvorfor jeg ikke er enig i denne metoden og helsesøster ble ganske så mange svar skyldig. Jeg fikk inntrykk av at denne metoden var noe de alltid hadde anbefalt uten å egentlig ha reflektert særlig over den.

 

Jeg mener disse metodene strider mot spedbarns- og småbarns-psykologi.

 

Anonym 1.34

Du skriver at det er tull at barn umder 2,5 år ikke ikke vet at foreldrene er i nærheten når de ikke kan se dem.

-dette er ikke tull. Faktisk kan barn helt opp til 3 års alder ha problemer med å forstå dette. Men barn er selvfølgelig forskjellige. At din datter roper på dere når dere ikke er der er vel heller ikke noe bevis på at hun vet dere er i nærheten..

 

 

Du skriver at

"De gråter som regel av sinne, ikke redsel. De blir sinte fordi de ikke får viljen sin. det er en slags trass! Og når mamma ikke gjør som hun pleier og som forventet blir de kanskje litt frustrerte. Men de lærer fort at det er natt og at det ikke nytter å protestere. Det er mamma og pappa som bestemmer, og det er trygt."

 

Hos et lite barn skjer det utrolig mye med tanke på utvikling. Tenner på vei, de vokser mye, osv osv. Det kan være så mange grunner til at et barn gråter og det trenger slettes ikke å være sinne eller trass.

 

Gråt er spedbarnets språk. Det å overhøre gråten blir så veldig feil i forhold til å utvikle barnets selvbilde på en positiv måte.

'

Jeg har tidligere jobbet mye med barn fra hjem preget av omsorgssvikt. Et barn som ikke blir hørt vil til slutt slutte å prøve. Et barn som ikke blir trøstet eller hørt når det gråter vil tilslutt slutte å gråte og sovne. Det vil ikke si at det er en bra situasjon for barnet. Jeg har opplevd barn som ikke gråter når de er sultene, trette eller er syke fordi de aldri har blitt hørt, forferdelig trist. Jeg er klar over at det er å sette på spissen. Men det er sånn et barn fungerer. Jeg mener derfor at skrikemetodene er for de voksene og ikke for barna.

 

Kunne skrevet mye mer, men jeg er klar over at man mener forskjellig om dette temaet. Jeg måtte bare kommentere at ano 1.34 mener at det ano 0.20 skriver er tull og vås for det er det iallefall ikke.

 

[Anonym bruker]

Mener du virkelig at jeg skader tuppa mi med og prøve dette?

Jeg vil virkelig ikke gjøre noe som kan skade henne

Har du noen forslag til hvordan man kan gjøre det da, eller hvordan du har gjort det med dine barn?

Hun må jo klare og sovne av seg selv også?

 

Hi...