livet suger litt for tia egentlig...

[Anonym bruker]

skulle bare ønske jeg hadde en person som så meg...om dere skjønner.

har min lille engel, hun gjør dagene lysere.

men bortsett fra hun, så er jeg ganske så alene gitt.

vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg framover fra dette, alt er bare svart..

*sukk*

[Anonym bruker]

jaja....ingen som bryr seg her inne heller tydeligvis..... :-(

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Avogtil så er livet kjipt. Da er det viktig at du finner hver eneste lille ting som gjør deg glad i hverdagen og fokuserer på det:)

 

Tenk på alt som gjør deg glad:)

 

Sender en klem til deg:)

[Anonym bruker]

Mange som deg.

 

Sukker med deg.

[Anonym bruker]

Arg.. Jeg har det ganske likt som det jeg, følelsesmessig. Jeg og bf er i en roooocckkyy periode, vi nok ikke kommer oss ut fra. Ikke er barnet født en gang. Jeg ser jæævli mørkt på framtia, for å si det sånn..

 

Ikke glem at du ikke er alene

[Anonym bruker]

du er nok ikke den eneste der nei..

 

sukk, sukk og atter sukk,...

[Anonym bruker]

Er flere som er alene, så føler veldig med deg. Den ensomhetsfølelsen er ikke god, vet alt om det. Derfor tvilholder jeg på livet mitt, selv om kanskje ikke det er det aller beste.

[Anonym bruker]

Huff.. Og jeg som hadde gleeda meg sånn til å få en liten familie, så går alt til helvete. Det er ikke greit! Nesten så jeg må le, det er så tragisk.

 

Alenemor, here I come !

[Anonym bruker]

takk, det er "godt" å tenke på at man ike er alene uansett.

selv om man ikke vet hvem de personene er liksom.

jeg føler meg helt kjørt..tror seriøst jeg har en ordntlig depresjon, hadde hatt godt av å prata me noen, men vet ikke om jeg tørr..og om det hadde hjulpet noe.

er ikke sånn at jeg tenker på å ta livet mitt eller noe..men er redd for å bli så deprimert at jeg kan tenke på det..hvis ting fortsetter å gå nedover.

men tenker bare på at jeg må ta meg selv i nakken og gjøre alt så godt jeg kan for datteren min sin skyld.

 

håper alt går bra med deg og bf, hvis ikke skal du se det går bra likevel på en måte etterhvert. :-)

 

[Anonym bruker]

takk alle som svarer meg her nå! :-)

det hjelper så utrolig mye å vite at man ikke er alene om føle seg alene.

 

[Anonym bruker]

ingenting som svir som den følelsen av at familien man ønsket seg ikke blir noe av....kjenner igjen den veldig godt.

hadde jeg bare hatt en venn å gjøre ting sammen med. har ei, men hun bor langt borte, så ser henne kansje 2 gang i mnd eller mindre.

så blir til at vi enten er hjemme alene om dagene, eller rusler en tur ute i byen, da også alene..

[Anonym bruker]

Tenk på alle drømmene man hadde som liten. Hvordan man håpet og ønsket at alt skulle bli.

 

Så sitter jeg her da, forlatt, gravid og halvveis i utdannelsen. Huff Men, må vel klare å dra meg selv oppover, en gang.

[Anonym bruker]

Hvem har sagt at de drømmene du hadde som liten ikke kommer til å gå i oppfyllelse?! Tenk på det som snart ferdig med utdannelsen, at du har din egen familie som ikke går i oppløsning (barnet) og at du snart får tid og energi til å gå ut for å finne drømme mannen for deg og en fantastisk stepappa for ungen din. Livet er ikke over selv om det ser litt mørkt ut akkurat nå. Det vil komme nye soloppganger. Jeg vet akkurat hvor tøft det er å gå gjennom en graviditet og fødsel alene. Kommer ikke over den dagen jeg kjørte til sykehuset for å ta keisersnitt (valgte å gjøre det alene fordi jeg følte at hele verden var i mot meg) det var et helvete. Så ble verdens nydligste barn født. Jeg og babyen ble et team som skulle vare livet ut. 1 år senere fikk jeg en flott jobb, virkelig drømme jobben og da barnet var 2 kom det en prins ridende. Det har gått 10 år og flere barn har kommet til, men dette barnet som jeg fikk alene vil altid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt. Jeg er ikke mere glad i det en de andre, men jeg vil altid føle at det første barnet jeg fikk er en større del av meg.