Noen som har råd mot rødming? Trenger hjelp!!

[Anonym bruker]

Jeg rødmer utrolig lett. Jeg hater det. Jeg orker ikke mer, det hemmer livet mitt til de grader at jeg snart bare må bure meg inne på livstid. Noen som har råd......?

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det og! Er så flaut.. Har dessverre ingen råd..:s

[Anonym bruker]

hvor gamle er dere? jeg hadde det sånn med rødming da jeg var yngre, men har vokst det gradvis av meg... er i dag 33, og rødmer sjelden.. På det verste rødmet jeg bokstavelig talt bare noen sa hei til meg... det var grusomt, jeg ville bare grave meg et hull i bakken! Jeg gikk i konstant redsel for å rødme, og rødmet bare av tanken på å rødme..Hvis jeg kjente at jeg var i ferd må å begynne å rødme ble jeg så flau og ute av meg at rødmingen ingen ende ville ta.. Jeg ble så sinnsykt rød også... ikke bare en liten kledelig rødme i kinnene her... Det var så ille i perioder at jeg ikke turte å uttale ordet "rød" i frykt for å rødme.. men som sagt.. Nå rødmer jeg sjelden.. Jeg begynte vel å rødme i 13-14 års alderen, og begynte sakte men sikkert å gi seg da jeg nærmet meg 25....

 

Huff, jeg vet hvordan dere har det! Jeg håper det vil gi seg for dere også! Lykke til

[Anonym bruker]

21.46 her

 

Det finnes jo forresten en rødmeoperasjon... Det er visst ganske omfattende greier, så en bør nok være betydelig plaget for å få tilbud om en slik opersasjon, men det finnes i alle fall... Kan jo være verdt å undersøke...

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i anonym 21:46 sin beskrivelse av problemet hun hadde av rødmingen..

 

Jeg går stadig og tenker på frykten for å rødme.. eksempler på situasjoner der jeg tenker på rødmingen kan være:

 

om jeg er på kjøpesenteret og møter bekjente, i jobbsammenheng eksempelvis der jeg skal prate foran en større forsamling, i kassen på rimi osv osv..

 

jeg er 26 år, og rødmingen har heldigvis avtatt, men jeg "bærer" den alltid med meg.. OM jeg rødmer så har jeg faktisk lettere for å gjøre det i varme rom enn når jeg er i kalde rom, rødmer lettere i mindre rom, enn større rom..-tror rødmingen min er mye psykisk i den forstand at jeg føler meg tryggere når det er kaldt og rommet er stort- av en eller annen merkelig grunn..

 

er nå nyutdannet og gruer meg ihjel til jeg begynner å jobbe nettopp fordi jeg i dette yrket ikke "kan" rødme... HATER å slite med dette problemet til tross for at det har avtatt..

 

Det som har blitt min redning er å opptre som en veldig selvsikker (men ikke som i en selvopptatt verdensmester, som tror jeg er verdens navle) person som tar kontrollen der jeg kan. Da styrer på en måte jeg showet ved i den grad jeg kan bestemmer rammene rundt.. litt vanskelig å forklare..:/

 

Ellers går det an å ta en operasjon, MEN bivirkningene kan være kraftige og svært lite ønskelig. STORE problemer med svette tror jeg er en av bivirkninene..

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn jeg også. Det er et forferdelig stort problem i hverdagen min. Har hørt noe om at kanskje betablokker kan hjelpe, har ikke prøvd selv ,men kan jo prøve. operasjon skal jeg aldri ta.

[Anonym bruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Kjenner meg igjen i alt dere skriver. Også det med kalde rom.

Ute er der jeg føler meg tryggest, det er også lettere og "rømme" fra situasjonen da.

Jeg tør sjeldent å si ordet rød, tør heller ikke nevne rødming til noen. Tør nesten ikke skrive det engang..

 

Jeg har slitt med dette siden jeg var liten, men det har blitt en del verre de siste 6-8 årene. For 5 år siden tok jeg det opp med lege, fikk da betablokkere. Da var ikke rødming et så stort tema. Jeg tok tablettene, men de hadde ingen virkning. Så turte jeg ikke ta det noe mer opp med legen.. Var jo så flaut.. I tillegg så følte jeg at hun ikke tok meg på alvor.

Men nå har jeg nettopp tatt det opp med legen igjen, for det hemmer meg så utrolig mye. Har så lyst til å gå videre på skolen osv. Men jeg tør ikke pga. dette. Jeg er egentlig også veldig utadvent og lite sjenert. Men dette problemet gjør at jeg virker som veldig sjenert. Men problemet er absolutt størst når det er flere enn 1 person rundt meg.

 

F. eks.. På jobb.. Jeg HATER pausene. For når alle samles blir jeg ukomfortabel. De trenger ikke snakke til meg engang for at jeg skal rødme. For jeg er så redd for oppmerksomhet (at de skal snakke til meg) at jeg rødmer før de har sett på meg engang =(

 

Men jeg har nå kommet i dialog med legen om dette. Men hun må finne ut om det er noe psykisk først, før hun evt. henviser meg til en lege som tar en slik operasjon. Det er litt psykisk også, men jeg tror ikke det henger helt sammen.

Legen sa at "du rødmer sikkert fordi du er usikker" Men jeg sa til henne at jeg er usikker pga. at jeg rødmer.. Hun kunne være enig i det. Så får se hva som skjer etter timene hos henne.

 

Jeg vil vurdere en operasjon. Den største bivirkningen er svette fra brystet og ned, ofte på rygg, mage og føtter. Man kan også reoperere.

 

Jeg vet ikke.. Tror at hvis rødmingen hadde forsvunnet så hadde det bedret livskvaliteten min noe veldig!

 

Lykke til dere )

[Anonym bruker]

Veldig godt å se at vi er flere med dette problemet..-selv om jeg ikke unner noen dette.. Tror også min livskvalitet hadde bedret seg om jeg hadde blitt kvitt dette problemet..

 

Vet du noe om hvor mye en slik operasjon vil koste? og kan det stemme at det kun utføres i sverige? -om det kan reopereres så er dette noe jeg også vil vurdere..

 

Litt rart at dere andre har det så likt som meg.. jeg har også slitt med å fortelle om rødmingen til min lege nettopp fordi jeg da vet at jeg vil rødme.. tok motet til meg 1 gang, men hun tok meg ikke særlig seriøst.. henviste meg bare videre til en annen lege, men da trakk jeg meg fordi jeg rett og slett ikke orket å gå igjennom en slik samtale en gang til..

[Anonym bruker]

Jeg er siste anonym som svarte..

 

Hvor lenge siden er det du tok det opp med legen din?

 

Jeg følte jo heller ikke at legen tok meg seriøst første gangen. Men når jeg tok det opp andre gangen, nesten 5 år senere (for noen uker siden) så følte jeg at nå tok hun meg seriøst. Hun hadde faktisk nettopp vært på kurs om dette. Dette problemet har de siste årene kommet mer frem i lyset.

Selv om hun sier at "du rødmer jo ikke nå". Når jeg forteller henne. Men hun har skjønt at det ikke vil si at jeg ikke sliter MYE! Så nå har vi begynt på samtalene man MÅ ha før man evt. kan henvises til operasjon. For å finne ut om det er en annen grunn, en psykisk grunn.

Jeg sliter litt psykisk, men føler ikke at de to tingene henger sammen, for dette har kommet de siste 2 årene.

 

Før så opererte de bare i sverige. Men nå opererer de i oslo også. Husker ikke sykehus. Men dette er en operasjon du får dekket om man går gjennom fastlegen (om problemet hemmer deg i hverdagen). Man kan også ta det privat, men da koster det ca. 30 000 kr.

 

Jeg mener man kan reoperere ja.. Syns jeg leste om en del hadde valgt å gjøre det pga. bivirkninger. Men sånn jeg føler det nå vil jeg heller leve med litt mer svette enn dette.. Ikke sikkert det blir så ille, så jeg tror jeg er villig til å prøve. Jeg vil ikke at dette "fille" problemet skal hindre meg i å bli den jeg vil være!

 

Det finnes også en egen forening, RØD heter den.. Hehe )

Jeg har snakket med hun som driver den. Var veldig kjekt å ha en samtale med henne. For hun har slitt med dette selv, og tatt operasjon. Hun har også snakket med mange mange i samme situsjon. Hun sendte meg noen papirer jeg kunne ta med til legen. Med masse info og ting hun har opplevd at er felles for dem med dette problemet. Det var i allefall veldig bra å lette hjertet til en som vet hva jeg snakker om. Samtalen kostet 500 kr. når jeg ringte for 2 år siden.

[Anonym bruker]

Dere som vurderer operasjon.. hvor gamle er dere? Jeg vil nevne igjen at mitt problem nærmest forsvant (gradvis) etterhvert som jeg ble eldre... Som sagt er jeg nå 33 år og rødmer svært sjelden.. Jeg ser ikke på det som et problem lenger ihvertfall... Og, jeg er veldig glad for at jeg ikke opererte.. jeg tenkte også på det når det var på det verste... På en måte ser jeg nå at det nok var nærere knyttet til psykiske problemer enn jeg så da det stod på... For meg handlet det i stor grad om veldig dårlig selvtillit.. og sosialangst.. onde sirkler også her... rødmingen førte til sosial angst, noe som gjorde at jeg isolerte meg og fikk dårlig med sosial trenning.. dette førte til depresjoner som satt i fra jeg var 20 til ca 24... Nå har jeg kommet meg gjennom depresjonene, og har heller ikke så mye angst lenger. Jeg har i det store og dele hele fått veldig mye bedre selvtillit... jeg jobbet meg gjennom mye grums i denne perioden... og nå har jeg det så godt med meg selv som jeg aldri har hatt før... og rødmingen er nesten borte! Jeg er stolt av at jeg kom meg gjennom det... inkludert rødmingen, selv om det viste seg at rødmingen var en effekt av problemer og ikke årsaken til problemer.....

 

Jeg mener ikke at rødmeoperasjon er feil for dere bare fordi det ville vært feil for meg... jeg er ingen motstander av operasjoner av den ene eller andre type, hvis det kan bedre en persons livskvalitet.. virkelig ikke!. Det kan ofte være gode løsninger... poenget mitt er bare at disse tingene som jeg nevner er verdt å tenke gjennom...

 

Lykke til, jeg føler med dere!:-)

[Anonym bruker]

10.56 igjen... Jeg ser jeg var litt uklar her... Det jeg mener, som konklusjon på meldingen min, er at jeg ville vurdere å forsøke TERAPI før operasjon! Hvis du/dere er sikre på at det ikke er koblet til psykiske problemer, skal dere ikke gå i terapi, men hvis du/dere føler at det kanskje han ha en sammenheng, ville jeg absolutt tenkt på det.. . Det finnes en rekke ulike former for terapi.. ikke bare psykoanalyse der du ligger på en benk og tømmer tankene dine til en person som sier mhm og jaha... Det finnes mer aktive terapiformer der du blir konfrontert med fryktene dine, og f.eks gradvis eksponeres for situasjoner du normalt vil være redd for pga rødming... Gradvis kan man på denne måten lære seg å håndtere/kontrollere rødmingen bedre.. Dette høres sikkert ut som hard jobbing, og er det også... men Gud så mye du vil lære om deg selv på veien, og jeg tipper at du vil få det bedre med deg selv som et resultat av en slik innsats...

 

Igjen, lykke til :-)

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 07:31

 

Hm.. det begynner å bli noen år siden jeg tok opp problemet med lege.. kanskje jeg skulle prøvd igjen, spesielt siden du sier at rødming er satt mer i fokus nå enn tidligere..

 

Hos meg er rødmingen et resultat av usikkerhet.. og når jeg konstant er redd for å rødme så har jeg lett for å fremkalle det i situasjoner, og når jeg først rødmer så klarer jeg ikke å la være å tenke på noe annet og rødmer derfor enda mere..

 

Jeg skal som sagt inn i en jobb der det ikke er rom for dette problemet så en operasjon eller noe terapi kunne kanskje vært løsningen.. nå har jo rødmingen kommet seg med årene, noe som også ofte blir fortalt til de som sliter med dette, men jeg føler ikke at jeg har fått det såpass i sjakk til at en operasjon eller terapi ikke vil være aktuelt.

 

Er veldig godt å høre at du på 33 år ikke lenger anser det som et problem da du sjeldent utsettes for rødming. Godt å høre at det finnes håp:) Er liksom ikke et problem folk snakker så mye om så jeg føler meg litt alene.. tok sin tid før jeg fortalte om rødmingen til min samboer..-og det koster meg myye å fortelle dette til folk, mest pga at da er de obs på dette og det igjen fører til at jeg i større grad er redd for å rødme.. føler at de som vet om problemet vil være på "vakt" for å se når jeg rødmer og ikke..

 

synd vi alle er anonyme her inne.. nå vet jo ikke jeg om noen av dere kunne vært interessert i dette, men jeg hadde satt pris på og hatt noen å prate med som sliter med det samme.. men men:)

[Anonym bruker]

Bra å høre at du som er 33 år har klart og bli kvitt dette! )

 

Jeg er "bare" 24 år, men har hatt problemet siden barneskolen. Men det har blitt verre de siste 6-8 årene, å de 2 siste årene har jeg begynt og slite psykisk. Derfor tror ikke jeg at jeg rødmer pga. usikkerhet. Jeg har blitt usikker pga. rødmingen. Jeg er kjempeglad i sosiale sammenhenger.. Egentlig.. Men jeg tør ikke..

Første gang jeg tok det opp hos legen så sa jo hun at det er nok noe jeg vokser av meg. Men etter nesten 5 år til så tror jeg ikke det.

 

Ang. operasjon. Man MÅ ha samtaler for å se om det er en annen grunn til rødmingen. Hvertfall om man skal ha operasjonen dekket. Så det er ikke sånn at kan gå til legen og si at man vil ha operasjon. Så de vil finne ut om det er pga. psykiske problemer eller ikke.

 

Anonym 11:24: Jeg kunne også godt tenkte meg og snakke med noen om dette. Men alle er anonyme her.. Hehe )

 

Men må si at jeg ble imponert over og høre at du har fortalt det til samboer og venner!

Jeg har ikke fortalt det til noen! Bare til legen og hun i den foreningen. Det var vanskelig nok det.

 

Min tidligere samboer fikk ikke vite noe. Men jeg hadde mine rømingsveier. Vet ikke om han merket det jeg..

[Anonym bruker]

Har ikke fortalt det til venner.. klarer det ikke.. har, som du og sier, "rømningsveier".. takk gud for det..hehe:) de som vet om problemet mitt er min samboer og min mor. usikker på om jeg tar kontakt med fastlegen fordi jeg synes det er så stor påkjenning..

 

rødmingen din har jo blitt værre de siste årene mens det hos meg har avtatt noe..MEN jeg bærer som sagt alltid(!) på frykten for å rødme i mange mange situasjoner. -Noe så enkelt som når jeg står i kassen for å betale er et eks på dette.

 

Jeg begynte å rødme da jeg startet på videregående.. bare sånn plutselig..aldri vært et problem tidligere, men følte meg utilpass i den klassen jeg begynte i, og på skolen generelt.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Rømingsveier er redningen ja! Men så utrolig dum jeg føler meg.. Noen ganger roper dem jo på meg, har da ikke lyst til pg snu meg =(

Å så snakker de kanskje om andre som rødmer "han ble helt rød i ansiktet" Da går jeg.. Jeg har heller ikke lyst til og gifte meg, pga. dette..

Men kjenner godt igjen det med å stå i kassa f. eks. Eller det å stå i kø. Bare det og treffe kjente på senteret. At de skal si hei er jo et problem!

Jeg kan nok bli tatt for å være litt overlegen til tider.. Syns det er veldig dumt, for det er jeg ikke..

 

Men da kan det jo være noe psykisk hos deg? Siden det begynte plutselig når du begynte i en klasse du følte deg utilpass i? Du sier også at du bærer det med deg hele tiden, det er jo en type angst. Angst kan du få hjelp meg, uten operasjon. Kanskje rødmingen forsvinner da?

 

Det er vanskelig å ta det opp med legen, hvertfall om h*n ikke tar deg på alvor.

Men etterpå er det bare godt! Jeg skal begynne i kognitiv terapi, hos fastlege. Fikk også tilbud om å snakke med en psykriatisk sykepleier. Men føler meg mer vel hos fastlegen. Orker ikke begynne på nytt hos noen andre, eller fortelle det til flere.

[Anonym bruker]

virker som om det er jeg som har skrevet innlegget ditt. "Bare det å treffe kjente på senteret. At de skal si hei er jo et problem. Jeg har heller ikke lyst å gifte meg på grunn av dette" - Akkurat slik har jeg det også!! Og rødmingen er eneste grunnen til at jeg ikke vil gifte meg! tenk så rød jeg kommer til å bli når folk skal holde tale for eksempel, og jeg sitter i sentrum for all oppmerksomhet!!! *grøss*

 

tror nok det er psykisk ja.. og at det har utviklet seg til en slags angst. Jeg burde nok oppsøke profesjonelle for å få det bedre med meg selv, men det er liksom så stort steg å ta..:/ har liksom hele tiden håpet på at det vil gå seg til etterhvert som jeg blir eldre..

 

hm.. lurer på om jeg skal opprette en ny profil jeg slik at du får mulighet til å sende meg en pm:) føles veldig godt å snakke med noen som faktisk forstår meg!!

[Har opprettet nick:)]

Da er det bare å sende meg en pm om du vil det:)

[Anonym bruker]

Har du sjekket om du kan ha rosacea??

[Anonym bruker]

Jeg rødmer og har utrolig lett for at tårene renner hvis jeg blir rørt. Det var plagsomt før, men nå har jeg vennet meg til det. Jeg har vennet meg til å fortsette selv om det synes at jeg er rørt eller liknende. Det er helt greit. De fleste synes bare det er sjarmerende.

Nå kan jeg godt stå forran 200 mennesker å sloss for en sak fra talerstolen med tårende strømmende. Det virker sjeldent neggativt. Det eneste probleme er at det kan være vanskelig å lese notater og at man må passe på å ta litt pauser om stemmen er i ferd med å sprekke.

 

Ikke vær redd for å vise deg frem. Rødmingen er en del av deg. Vær stolt av den du er.

[Anonym bruker]

Hva er det?

[Anonym bruker]

Det er en hudsykdom som fører til rødming. Søk på nettet, der står det asse info:)

[Anonym bruker]

Takk:)

[Anonym bruker]

Du som har opprettet nick! Skulle sende deg pm. men det kom ikke opp en sånn boks hvor det står at jeg kan sende deg mld. på profilen din..

 

Sånn rødming som vi snakker om her er ikke mye søtt.. Å hvis det går ut over livskvaliteten så er det jo ikke bare å godta det som en del av seg. Jeg hadde kanskje ikke lagt merke til om en person slet med dette, fordi man blir flink til og skjule. Men man har det ikke noe godt med seg selv. Selv om man klarer og rømme fra situasjonen uten at noen ser, så bryter det deg ned etterhvert. Man utvikler en type sosial angst.

 

Alle klarer ikke bare å godta dette.

Ekstrem rødming er egentlig en sykdom. For det har med overaktive nerver og gjøre. Så derfor trenger det ikke være psykisk.

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at det er noen som plages av det, men det burde faktisk ikke være noe problem. Det er ikke stygt, det er ikke farlig og jeg har enda ikke truffet noen som ser ned på dem som rødmer. Derfor synes jeg det er veldig dumt at folk skammer seg over det.

Jeg synes det er hyggelig å se folk som rødmer. Det eneste spessielle jeg tenker om dem er at de er følsomme, har god kontakt med sitt eget sjelsliv. Jeg regner med at de er snillere enn gjennomsnittet.

Hvis de i tilleg tør å bli stående og vise rødmingen ser jeg på dem som mentalt sterke.

[Har opprettet nick:)]

Nå skal det gå an å sende meg pm! ser fram til å høre fra deg:)

 

hyggelig å se folk rødme? kan forstå det om det er snakk om litt rødfarge i kinnene, men når personen blir sprutrød i ansiktet så synes jeg ikke det er så veldig hyggelig, men heller direkte pinlig og ubehagelig! Men er jo flott å høre at det finnes folk ute i denne store verden som ser positivt på det å rødme:) bare synd jeg ikke klarer det...