Skal/skal ikke..... ang forhold/bryllup...

[Anonym bruker]

Skriver det her siden jeg ønsker være anonym......

Nå trenger jeg virkelig noen råd her, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det finnes nok ingen fasit på det heller, men trenger bare få det ut og høre litt synspunkter.... Forstår jeg helst sikkert vil få litt pes for dette og...

 

Jeg og min samboer har vært sammen i x-antall år. Etter 4 år bestemte vi oss for å få barn sammen, men det var ikke bare bare... Først 6 år etter kom første barnet vårt, med en nr to, to år etter. Jeg er for det meste alene med barna, men det var jeg i utgangspunktet klar over at jeg kunne bli pga jobbene hans osv. Barnløsheten slet på forholdet vårt og det ble nesten slutt, men vi kjempet oss gjennom det og gledet oss over familieforøklsen. Litt etter litt begynte forholdet skrante igjen, men vi fikk det på rett kjøl, igjen. Vi bestemte oss for at nå skulle vi gifte oss....

Bryllupet nærmer seg med stormskritt, og jeg har nå funnet ut at jeg tror vi er i ferd med å gjøre en skikkelig feil. Jeg har møtt en annen mann. Vi har ikke innledet noe forhold, ikke gjort noe som helst galt, men vi har snakket om hva vi føler og vet hvordan "landet ligger". Jeg merker jeg får litt panikk nå, for jeg har oppdaget så mye som mangler i det forholdet jeg er i. Det er ting som har manglet leeeenge, og som jeg burde ha sett for lenge siden. Jeg vet ikke om jeg orker gifte meg og kjempe og kjempe i det forholdet mer. Jeg føler jeg kjemper alene der. Han er nok godt fornøyd slik vi har det, han er en "enkel" mann som ikke tenker så mye på kjærlighet osv.. men for min del føles det ut som om vi bare er venner. Han er verdens snilleste samboer og venn som jeg elsker, men jeg merker jeg ikke har de "rette" følelsene for han. Vet jo at ikke følelesene er det samme etter 10 år som da en var nyforelsket...Det er rett og slett som om vi kun er venner. For han er det veldig viktig at familiene holder sammen, uansett. Men for meg blir det galt i lengden. Husker ikke sist vi var intime sammen en gang.... Jeg er ikke den som tror at gresset er grønnere på den andre siden, og jeg vet jo ikke en gang om det vil bli et forhold til denne mannen jeg har møtt.... Men hva i alle dager skal jeg gjøre......?

Avlyse bryllupet? I såfall, hvordan og hva sier vi? Fortsette som ingen ting og virkelig håpe vi kan greie finne tilbake enda en gang, enda jeg føler det er kun jeg som kjemper og jeg har liten tro på det`?

Dette ble fryktelig rotete og klønete skrevet.

[Anonym bruker]

Mange vil nok si at gresset ikke er grønnere på andre siden, men i enkelte tilfeller er det faktisk det...

Har slitt mye i mitt tidligere forhold, og møtte en ny mann. Jeg veide for å imot, var dette bare en forelskelse, var det ekte, kom det til å vare...osv osv.

 

Jeg valgte å gå, og satse på den mannen jeg hadde møtt. Det angrer jeg ikke på den dag i dag! Vi har det helt fantastisk, og har fått barn sammen.

 

Jeg sier ikke at du SKAL gå med en gang, men hva med å snakke med han, bli kjent med hva han virkelig føler, om det er dette han vil...

 

Selvfølgelig skal man ikke gå rundt å ha det roserødt etter mange mange år, men noen ganger vet man bare hva man vil, og noen ganger ikke..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Familieterapi. Du svermer litt for en annen, har litt sommerfugler i magen. Men et samliv er så mye mer enn en forelskelse, det er en pakt for livet, forpliktelser for livet. Dere har vært igjennom mye. Dere kan fikse livet sammen, og ordne opp. Ikke dra, ikke gjør detmot deg selv, mannen dinog ikke minst barna deres.

Det er lett å se seg litt blind der en blir mo i knærene av en annen mann. Men det vil gå over, og du kan igjen konsentrere deg om familien din.