noen som har menn som ikke vil døpe barnet?

[Anonym bruker]

 

Jeg og mannen min er veldig uenige ang barndåp.

Vi er gift og giftet oss kirkelig, men mannen min har funnet ut at han er ateist og vil dermed ikke at barnet skal døpes.

 

Han mener at barnet kan velge selv tro når man kommer til konfirmasjonen.

Jeg er helt for at ved konfirmasjon så kan barnet velge selv, men at det ikke gjør noe i mellomtiden å være døpt.

 

Mye av dette går også på tradisjoner for min del.

Jeg er fortsatt tidlig i graviditeten, og allerede sitter min mamma å tenker høyt hvem som kan passe som faddere.

Ikke misforstå, hva min mor mener hvem som skal være hva, er ikke relevant for min del, men det legger jo opp til at familien forventer barndåp.

 

flere med menn som ikke er enige?

 

Navnefest blir nok ikke det samme for min del, da jeg liker skikken i kirken.

 

 

[Anonym bruker]

Her i huset er det motsatt. Ingen av oss er kristne, men han er medlem i statskirka, jeg er utmeldt. Jeg er ikke konfirmert, det er han. Han liker tradisjonene som kirka står for, jeg mener kirka er noe av det mest dobbeltmoralske som finnes.

Når det gjelder dåp så er det ikke bare min motstand mot kirka som gjør at jeg ikke vil døpe ungen, men også det at jeg synes det er et personlig valg man selv bør ta når man føler seg klar for det (for noen er det rundt konfirmasjonsalder, andre kommer ikke dit før senere i livet). Menneskerettighetene sier at religion er et personlig valg, hvorfor skal vi da ta det valget for barnet? Jeg synes etikken og moralen i dagliglivet er det viktige. Føler pga min egen tro/mangel på tro at dåp blir helt feil. Siden jeg er bare i 11. uke så har vi heldigvis ei god stund på oss å bli enige eller komme til et kompromiss her. Jeg håper virkelig at vi kan holde oss unna kirka.

[Anonym bruker]

Vi har akkurat samma situasjon her i huset...

[Anonym bruker]

For å støtte deg som mener dåp er best:

 

Hvis man ikke døper barnet, eller velger å ha navnefest, så må barnet enten konfirmeres borgelig, eller ikke konfirmeres i det hele tatt. Hvis barnet er døpt, så kan det velge i konfirmasjon: kirkelig, borgelig eller ikke i det hele tatt.

 

Da jeg pratet med mannen min om dette, forstod han at dåp er det beste for oss. Han er humanetiker, og jeg er ikke direkte kristen, men jeg føler det er tradisjon å døpe barnet. Jeg vil følge tradisjonen, og om barnet får en kristen oppdragelse er det ingen som vet - men.

[anaina]

Eh hæ? Tror kanskje du har misforstått litt; det er ikke sånn at toget har gått for kirkelig konfirmasjon hvis man ikke døpes som spedbarn altså!

 

Riktignok må man være døpt før man konfirmerer seg, men det går utmerket godt an å gjøre det som del av konfirmasjonsforberedelsene. Og ettersom det er mange unge i dag som ikke ble døpt som babyer, er det faktisk ikke lenger så uvanlig med "ungdomsdåp". Det er også anledning for udøpte å følge konfirmasjonvundervisningen før de tar et valg om de vil eller ikke vil døpes/konfirmeres.

 

Sakset fra kirkesider:

"Formålet med konfirmasjonstiden er å vekke og styrke troens liv som gis i dåpen med ønske om at de unge kan leve i menighetens fellesskap og vokse som kristne.

 

Konfirmasjonstidens basis er dåpen, men unge som ikke er døpt er også velkommen til å følge konfirmanttidens mange aktiviteter. Unge som ikke er døpt, må la seg døpe før konfirmasjon. Målsettingen for konfirmasjonstiden er at der kan de unge komme med sin tro og sin tvil, med sine spørsmål og ønsker, og bli møtt med respekt, åpenhet, omsorg og veiledning i kristen tro."

 

Slik sett er det vel mer fair å ikke døpe hvis det ellers er tradisjon og ikke tro som er hovedgrunnen for dåp...

 

Se forøvrig dette blogginnlegget om en fjortenåring som valgte dåp og konfirmasjon, og om tankene til en mor som valgte åikke døpe sine barn:

http://livetleker.wordpress.com/2009/03/page/2/

 

Baptistmenigheten har forøvrig omtrent samme syn:

"Baptistene holder fast ved at Guds nåde - og dermed også dåpen - må mottas av den enkelte selv for å gi noen mening. Et spedbarns foreldre kan derfor ikke bekjenne barnets tro og la det bli døpt på deres bekjennelse. I Bibelen finnes ingen omtale av barnedåp. Derimot omtales barnevelsignelse, noe som praktiseres hos baptistene."

 

Lykke til med et informert valg!

'

 

 

[Tweak]

Jepp, jeg ble velsignet og ikke døpt da jeg var baby. Konfirmerte meg gjorde jeg også, i en pinsemenighet, siden det var nærmest og jeg gikk på søndagsskole der som liten. Er egentlig baptist.

 

Etter konfirmasjonen gjorde jeg et valg og ba om å bli døpt, så det ble jeg som 14-åring.

 

Jeg kan ikke på noen måte forestille meg at en baby skal måtte "fødes på ny" så uskyldig som en fødes inn i denne verdenen. Dåpen skal være et bevisst og personlig valg. Jeg gjør et valg for mine barn, om å oppdra de til å velge selv. En kan jo ikke velge personligheten på sine barn, men jeg håper at jeg klarer å oppdra de til å bli reflekterte nok til å kunne ta en slik avgjørelse ved konfirmasjonsalder.

 

(men først må jeg få mitt første da, he he)

 

Lykke til med valget HI, ikke gjør som andre forventer, men gjør det som passer best innenfor deres egen tro og livssyn.

[Anonym bruker]

Her vil ikke mannen min døpe ungen vår i kirken da han ikke finnes kristen. Jeg er medlem av statskirka, men kan ikke kalle meg av den typen kristen som praktiserer kristendom. Jeg vet ikke hva jeg tror på.

 

Jeg kunne tenke meg å døpe barnet i kirken. Har aldri tenkt meg noen annen måte. Eneste jeg har syn vært litt dumt er at det er stooort fokus på jesus og gud i dåpen, jeg syns heller det skal være mere fokus på det lille barnet i en annen grad.

 

Siden barnefaren ikke går med på kirkedåp blir det navnefest. Vil ikke ha navnefest eller barnedåp bare for tradisjonen. Det blir helt feil for meg.

[Gjest]

Her i huset er kjærsten litt mot dåp, men jeg vil så jeg ringte og fikk dato!! så da blir det dåp. Som jeg sier til han, da velger vesla om hun selv vil bli konfirmert eller ikke!! da er hun hvertfall døpt og "slipper" det hvis hun vilo konfirmere seg senere!