Alenemor, en negativ betegnelse.

[Anonym bruker]

Allle som snakker om alenemødre betegner det negativt. Dårlig råd, eier ikke hus, eier ikke bil eller kjører en dårlig en, jobber ikke, snylter på skatten (skatteklasse 2) osv..

 

Jeg gidder ikke å betegne meg som en alenemor, fordi jeg ikke føler at jeg er det! Jeg er en jente som har omsorgen 100% for mitt eget barn. Jeg eier en liten leilighet som jeg kjøpte etter at barnet kom (klapp på skulderen), kjører en dårlig bil, har helt ok økonomi, jeg har hjelp av og til, og barnefaren tar tildels sin del av ansvaret. Tøft og slitsomt er det, men jeg tror jeg hadde hatt det verre hvis jeg hadde gått rundt å betegnet meg selv som ALENEMOR. Det er bare negativt ladet. Virker som at ingen får til noe hvis de peker seg selv ut som en. Kan vi ikke bare kalle oss: "Singel mor med barn"? Eller har dere noen bedre forslag? Det klinger mye bedre=)

 

Det eneste jeg synes er tøft med å leve sånn som dette er at det er vanskelig å sosialisere seg. Det er lett å bli litt ensom, selv om man har mange rundt seg.

[Anonym bruker]

Glemte å få med at jeg har jobb også, 100%! Independent woman.

[Anonym bruker]

Jeg er også alene 100% med mine men jeg har ingenting imot betegnelsen alenemor jeg. Den er bare negativ om du gjør den negativ. Hadde du hatt mindre om du omtalte deg som alenemor da?

 

 

Er det ikke bedre at du er med på å gjøre betegnelsen litt mer posetiv.

[Anonym bruker]

Jeg har stor leilighet, som jeg kjøpte etter at barna var kommet. Og jeg var alene om å kjøpe. Jeg har en bra bil, uten lån. Vi er stort sett på ferie hvert eneste år, enten det er i Norge eller om vi reiser sydover. Bare ikke i år pga en litt spesiell familiesituasjon, som gjør at vi vil være nær hjemme.

 

Jeg klarer meg veldig bra generelt:)

 

Og jeg tenker ikke over hvilken benevnelse som blir brukt; alenemor, enslig forsørger, singel mor med barn osv.

 

Det jeg har, har jeg skaffet meg helt på egen hånd, og uavhengig av hvilken benevnelse som er brukt om min status:) Jeg får nemlig ikke dårligere økonomi av å bli kalt alenemor;)

[Anonym bruker]

Betegnelsen er blitt negativ fordi alenemødrene selv syter og klager så himla mye. Jeg nektet å assosiere meg med den betegnelsen da jeg var alene med min eldste sønn i fem år, fordi jeg jobbet og klarte meg selv, og ikke mottok div stønader.

 

 

[Anonym bruker]

Det er vel hva man gjør det til selv, og dere sier snyltere, nå er det jo strenge restriksjoner på utbetaling av overgangsstønad, så man kan ikke sitte å gjøre "ingenting" så mange år (som om det å ta seg av egne barn - alene- er "ingenting").

 

Jeg er alenemor til 2 - altså blitt det hele 2 ganger - 2 fedre.

Eier leilighet, tjener 400.000,-, mottar utvidet barnetrygd, og barnebidrag (og det skulle da bare mangle !!)

 

Og jeg sier : Jeg er alenemor !!!!

 

- og reaksjoner jeg får er : Du er tøff, utrolig hva du får til, jeg hadde aldri klart det etc.

 

1. gang jeg ble alenemor fikk jeg overgangsstønad, gikk på skole, leide leilighet. reaksjonene jeg fikk den gang som ung mor var likedan; du er tøff, flink etc.

de negative reaksjonene jeg fikk var de på egen alder, med barn og studenter, de snakket nedlatende om oss alenemødre, dette fordi vi fikk så himla mye penger - og de måtte ta opp studielån...., men kjære dere som henger igjen med slike tanker.

 

2 stud. med barn, studielån, mye omgjøres til stipend, og begge kan ha deltidsjobber, det vil alltid være en hjemme med barnet om kvelden(alt går for en periode). 2 voksne i en husholdning er kun 20 % mere kostbart enn en enmanns husholdning.

 

Den gang skulle jeg gjerne hatt en mann, så jeg kunne jobbet, to om å få kabalen til å gå opp, to om ansvaret etc etc.

 

 

ALENEMØDRE ER NOEN TØFFINGER !!!!!!!!!!! ALLE SAMMEN !!!!!!

 

[freebird]

Jeg skjønner hva du mener HI, jeg har både-og assosiasjoner med det ordet. Jeg har en venninne som har vært alene siden graviditeten, hun ordner alt selv, er positiv og en fantastisk alenemor!

 

Men jeg kjenner også en dame hvis eks har stilt opp hele veien, har barna 50 %, han har betalt barnebidrag, dama har fått alle økonomiske fordeler som skatteklasse 2, ekstra barnetrygd osv, selv om barnas far har barna like mye eller mer enn henne (faren er bare helgepappa på papiret, etter krav fra mora). Når hun klager over hvor vanskelig det er å være alenemor, ja da synes jeg det blir feil.

 

Selv kommer jeg ikke til å kalle meg "alenemor", nettopp fordi jeg ikke er alene om ansvaret for barnet mitt. Min eks stiller opp like mye som meg, vi deler på utgiftene og har barnet ca 50 % hver. Ser vel heller på meg selv som en "singel mamma", enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Hva med ENEstående mamma?

[Anonym bruker]

jeg syns de har en negativ betegnelse og det er akkurat som jeg sier jeg har pest når jeg nevner at jeg har barnet mitt alene. Jeg har full jobb, dårlig hus,bil (fordi jeg ikke har funnet noe passende å kjøpe ennå) og støtte fra nav... jeg sier ikke at jeg er alenemor, sier bare at jeg bor alene med barnet mitt...

 

enig med mange her, vi er enestående som gjør en så god jobb for barna og jeg klager ikke heller har det veldig fint på mange måter.

[Anonym bruker]

Takk alle sammen, som har svart på denne tråden. Jeg tror jeg går for Enestående Mamma, heretter!

 

 

[*bolla pinnsvin*]

Eneste jeg synes føles rart med betegnelsen er at jeg jo ikke er alene. Ungene har en pappa også, som de er hos med jevne mellomrom. Men, men. Gjør ikke meg noe om folk kaller meg det. Jeg er vel neppe prototypen og jeg bryr meg uansett ikke om hva folk sier.

[Anonym bruker]

Synes dere bør skjerpe dere og kalle dere alenemødre med hevet hode.

Det gjør jeg. Har aldri fått en negativ reaksjon på min status, og kommer den (noe jeg tviler på), så skal jeg saktens sette de på plass.

Jeg er også høyt utdannet, har grei jobb i 100% stilling, har bil, egen leilighet og har det greit nok økonomisk.

 

Går da ikke rundt å skjemmes over ordet alenemor. De er mange av oss, og vi er alle forskjellige!

[Anonym bruker]

Synes ikke det er noe problem å si at jeg er alenemor jeg? Og jeg er ung alenemor, 23år, og har et barn på 3år, mao ble jeg alenemor da jeg var 20.

Siden den gang har jeg fullført 3årig utdannelse, fått en god jobb, hvor jeg tjener rett oppunder 400 000. Kjøpt rekkehus. Kjøpt bil (08mod). Har god økonomi, har råd til både sydenturer (riktignok ikke flere ganger i året), klær, mat, og masse interiørting;)

 

Ser ikke at jeg har noe å være flau over?

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Synes det var litt ille i starten. Det er jo en situasjon jeg ikke håpet å havne i. Men synes ikke det er negativt at andre er det. Så nå sier jeg at jeg er alenemor. Har nok vært heldig å kjøpt meg leilighet, har ganske ny bil. Og grei økonomi. Så skal egentlig ikke klage.

[Anonym bruker]

Jeg er selvforsørgende, bf har ikke vist noe interesse for barnet så jeg er helt alene om omsorgen for barnet. Det å få barn er det beste som har skjedd meg, og det er tøft... vet faktisk ikke, har vært alene hele tiden... tror faktisk ikke jeg har det tøffere enn familier med to voksne omsorgspersoner. Men jeg slipper diskusjonene rundt barneoppdragelse, slipper å irritere meg over en som ikke bidrar (i hus og hjem...).Gremmer meg ikke over betegnelsen alenemamma, jeg er stolt over alt jeg har fått til og jeg har verdens skjønneste som får meg i godt humør hver dag;)

[Anonym bruker]

Etter min mening kan det være en negativ betegnelse...men det er også rom for at det ikke er det...

 

Jeg har et barn med en som ikke vil at jeg skal treffe det mer enn helt nødvendig. Barnemors liv går foran barnets liv.... Da er Alenemamma en veldig negativ betegnelse...

 

Men det finnes jo veldig mange alenemødre som faktisk setter barnets ve og vel foran sine egen behov, og da er jo betegnelsen positiv.....

 

Og så finnes det jo de situasjonene der Alenemamma aldri har hatt lyst å være alenemamma, men som er blitt det fordi far gir en blank f i barnet sitt....

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg sier det, 11.41, men det svaret ditt var temmelig full av svada.

[Anonym bruker]

Signerer 15:34.

Full når du skrev dette eller?

[Gjest marie-s]

Ja jeg vil si det er en negativ betegnelse, og et godt eksempel på dette er at jeg ofte får høre: "men jeg ser ikke på deg som alenemor siden du klarer deg så bra på egenhånd......", jeg har også hørt typer si: "det sikreste er jo å få med seg ei alenemor hjem fra byen, for da blir det jo noe..."

 

Jeg tror at det forsatt sitter mange myter igjen fra tidligere tider om hva som var betegnelsen på alenemor.

 

Selv kaller jeg meg enslig forsørger, føler kanskje det er blitt mer stuerent.

[Anonym bruker]

Betaler ikke bf bidrag da siden du kaller deg for det, Marie-s?

[Gjest marie-s]

Hva har det med saken å gjøre? Er det slik at man ikke kan være enslig forsørger om far betaler bidrag? Jeg er da enslig og jeg står for det meste av forsørger-rollen her, siden faren ikke er mye til stede.

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg ikke det samsvarer med ordet enslig forsørger, nei. Tenker på en forsørger som en som tar på seg det økonomiske ansvaret, men mulig jeg tenker feil.

Hva er galt med terminologien "alenemor" da?

[Gjest marie-s]

Ja men da passer jo den beskrivelsen bra på meg da, siden det jeg som står for det økonomiske ansvaret her, det far betaler rekker ikke akkurat langt.

[Anonym bruker]

10.06, mener du da å si at de som får støtte fra NAV ikke kan regnes som enslige forsørgere? Jeg tar på meg all økonomisk ansvar her hjemme, vil da kalle meg selv enslig forsørger selv om jeg får bidragsforskudd fra NAV. Det er jeg som sørger for at regningene er betalt, klær og mat blir kjøpt inn og setter til side penger i tilfelle krisesituasjoner. Vil kalle det et økonomisk ansvar, som jeg tar alene, ergo: enslig forsørger.

 

Men når vi snakker om begreper i forhold til å være alene med barn, vil jeg kalle meg alenemor med stolthet:) Har et nydelig og sjarmerende barn som jeg har oppdratt alene, helt uten hjelp fra faren, hun er en solstråle og gir meg grunn til å smile fra øre til øre hver bidige dag:)

[Anonym bruker]

10.06 her. Nettopp det tenkte jeg, ja. Som enslig forsørger er deg deg alene som forsørger, uten hjelp fra bf og NAV.

Synes det ligger litt i ordet, men.. godt mulig det blir tolket annerledes av noen.