Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #1 Skrevet 24. juli 2009 Min samboer ønsker å flytte nærmere jobben da han er lei av tog som alltid er forsiknket! Han jobber ca 3 mil unna her vi bor og det er kun en togtur på 22 min! Men som sagt mye forsiknkelser. Han jobber fra 10-19, men rekker sjelden 19.10 toget. Da må han vente til halv åtte, men det toget går ikke hit så han må gå av en mil nord for her for å ta buss videre. Da er han hjemme ca 20.15. Lange dager ja jeg skjønner det, men det føles trist at han heller vil flytte fra meg og besøke meg i helgene og ikke ønsker å "ofre" den tiden det tar for å komme hjem til meg hver dag:o( Er jeg liksom ikke verdt en time med venting liksom??? Vi har vært samboere i snart 3 år og nå skal vi plutselig bli kjærester igjen og møtes bare i helgene og kanskje en og annen gang i uka??? Hadde det vært nok for dere? Hvordan hadde dere reagert hvis deres samboer hadde sagt dette? Må legge til at jeg har barn fra før, men ingen med han. Nok en konsesvens for meg er at jeg også må flytte da jeg ikke klarer husleien her alene......og må ut på husjakt atter en gang med 3 barn som stortrives her vi bor......
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #2 Skrevet 24. juli 2009 Hva med at han bruker bil, i stedet for tog? Hva om dere alle flytter nærmere jobben? JEg må si jeg forstår hans frustrasjon godt. Det er kanskje bare snakk om en time hver dag, men når den timen er HVER dag, hele året rundt, så blir det mye. Og en annen ting er at hans arbeidstid gjør at hele dagen på en måte blir borte i jobb.
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #3 Skrevet 24. juli 2009 For det første så har han ikke førekort;o) Så bil til jobben blir vanskelig. Og for det andre så ønsker jeg ikke at barna skal bytte skole pga dette og flytte lang fra venner og faren sin...
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #4 Skrevet 24. juli 2009 Oi det der hadde jeg heller ikke orket, hadde nok gjort det som din samboer foreslår. Er slitsomt med slik pendling. Skjønner godt at du ikke kan flytte med, men jeg skjønner han også veldig godt.
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #5 Skrevet 24. juli 2009 Skjønner godt deg - skjønner godt han... Men jeg personlig hadde flyttet med han, dersom jobben er såpass fast og permanent at dere kan basere dere på å flytte pga den og at det ikke går utover din jobb.
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #6 Skrevet 24. juli 2009 Haha, vi bor en time unna jobb! Og det er bare sånn det er. Jobbmuligheter hvor vi bor er få, og flytting er uaktuelt. Synes mannen din høres ut som en sutregutt.
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #7 Skrevet 24. juli 2009 He he anonym 14:21.....ja jeg også synes han klager litt vel mye over dette;o) Og ikke minst blir det jo dyrere for han å leie for seg selv enn å dele husleia med meg....selv med reiseutgifter!! Jeg har pendlet en del i mitt liv jeg også, men for meg er det viktig at barna bor der de ønsker og han mener at jeg lar barna bestemme for mye....ehh?? Her har barna 4-600 meter til skolen og venner i nærheten. Vil ikke rive dem opp fra det pga en mann som ikke er faren deres..... Men jeg elsker han veldig høyt og synes det er trist at han skal flytte pga en times venting.......
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #8 Skrevet 24. juli 2009 Hvorfor an han ikke bare ta lappen da, kan jo gjøres på et par mnd de fleste steder? Kjøpe seg en billig bil å kjøre til jobben?? 3 mil, er jo ikke mer enn en halvtime med bil. Koster litt, men vil jo spare det fort inn igjen enn om han må være alene og husleie og alle utgifter i ny leilighet!
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #9 Skrevet 24. juli 2009 Helt enig med deg anonym 15:42:o) Det var jo et supert argument:o) Det skal jeg prøve ut mot han i kveld;o) Men har har nok et motargument kjenner jeg han rett;o) Vi får se....
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #10 Skrevet 24. juli 2009 Nå er vi høyst forskjellige, men for meg ville en arbeidsdag som gikk fra ca 09:30 til ca 20:15 ikke være noe problem (for han jobber vel ikke fra 10-19 5 dager/uke, da er han jo godt over hva arbeidsmiljøloven tillater, hørtes mer ut som 4-dagersuke. Mange som bor litt landlig til har adskillig lengre dager. Vet saktens om folk som hver dag reiser kl 05:30 og kommer hjem kl 18:00, og har gjort det i 25 år! Uten å tenke på å flytte av den grunn, tross at akkurat dem jeg tenker på faktisk har litt kortere vei (med off kommunikasjon) fra HYTTA til arbeid enn fra HJEMME til arbeid. Skulle jo være verdens beste argument for at mannen bodde på hytta hele uka det, den er vinterisolert og god, så det ville ikke være noe problem, og bare kom hjem til kona hver fredag! Men jeg tviler på at tanken noen gang har slått dem! For man har nemlig noe som heter hjemme! Hvor noen jeg er GLAD I (og som er glad i meg!) venter!! At man må vente i 30 min fra arbeidstids slutt til båt-/tog-/bussavgang hører faktisk til dagliglivet om man ikke bor helt sentralt. Men er man vant til at det tar 20 minutter fra man går ut døra hjemme til man er innenfor arbeidsdøra, og samme forhold ved hjemreise, blir det jo FORFERDELIG å bruke så lang tid på bare å vente. Da er man, i alle folk for folk som ser det utenfra, en eneste ting: Fullstendig bortskjemt!! Har vi å gjøre med enten en bortskjemt kar reisemessig, eller er det noen ANNEN grunn til at han egentlig vil flytte. Kanskje lurt å spørre ham (overraskende!) om det. Og så se NØYE på reaksjonen! Men er det slik at han "bare" er bortskjemt reisemessig, bør han få vite det. Uten innpakning! Og så må han heller lære seg å bruke ventetida (som han jo VET kommer) til noe fornuftig. Mange som har gjennomført litt etterutdannelse med en times ventetid/reisetid hver dag! Har selv skaffet meg 4-5 vekttall av studiet mitt gjennom å lese/gjøre oppgaver på en to timer (hver vei) lang reise med båt til arbeid gjennom 2 år. Kortere føltes tida også da, sammenlignet med bare å glo ut på naturen! Men kan det være en løsning at dere begge flytter? Og har du mulighet til det uten å få (vesentlig) lengre vei til arbeid enn du (evt) har i dag? Da bør dere nok vurdere en flytting for dere begge/alle. Om barna ikke har "slått god rot" der dere bor nå (at de "stortrives" behøver ikke bety at de har "slått god rot", men en viss sammenheng er det ofte....)!
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #11 Skrevet 24. juli 2009 For å være ærlig ville jeg selv (dersom jeg var i din situasjon) tolket dette som et forsøk på å "snike" seg bakveien ut av forholdet. Dersom man har bodd sammen i 3 år og ønsker å dele resten av livet med hverandre flytter man ikke plutselig fra hverandre bare på grunn av reisevei til jobben! En eventuell flytting bør jo i så tilfelle være en avgjørelse dere begge to tar sammen. Jeg hadde ikke godtatt at samboeren min hadde flyttet ut basert på det du sier. Noe annet er det selvfølgelig dersom den ene parten får en karrieremulighet, utenlandsopphold eller noe sånt for en kortere periode! Dette høres jo ut som han ønsker å flytte permanent. Er det et slikt familieliv han ønsker å ha med deg og barna dine? Jeg hadde ikke godtatt dette i alle fall. Det hadde i så fall vært starten på slutten av forholdet
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2009 #12 Skrevet 26. juli 2009 Takker dere alle for flotte svar:o) Synes det er viktig jeg da når man lurer på noe her inne at man takker for råd og gode ideer fra folk her inne...man må jo være høflige ikke sant? Joda jeg har spurt han rett ut om det er kun reiseveien og venting som plager han og ikke meg...hihi;o) Og han bekrefter at det er kun dette som plager han og ikke meg og mine:o) Og etter et godt råd fra ei her inne om å bruke heller penger på førekort og ikke depositum var han også helt enig at det var jo lurt:o) Hvorfor hadde vi ikke tenkt på det? Så du som sa dette.....TUSEN TAKK!!! Nå blir han boende og alt har ordnet seg:o)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå