Gå til innhold

Lørdagsnarkomani


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg fant dette innlegget inne på "rusmidler". Hva syns du? Hvis det virkelig er sånn, hvorfor har vi det lovverket som vi har?

 

Jeg har tidligere lest at det finnes en hel rekke forskningsrapporter hvor 60 % av folk som bruker heroin (de røyker det som regel, setter ikke sprøyte) slutter uten vanskeligheter enkelt og greit fordi de går lei. 30% slutter med lite vanskeligheter av samme grunn. De resterende 10% er de vi er vant til å høre om, som må kjempe en hard kamp eller dø.

 

Altså ikke helt ulikt brukergruppen for"I samfunnets øyne er de kanskje narkomane, men de er ikke avhengige. Ikke mer enn dem som går på byen hver lørdag, eller dem som regelmessig drikker en flaske rødvin for hjemmekosens skyld.

 

"Flore Singer Åslid er stipendiat ved Institutt for sosialantropologi ved NTNU. Hun skriver på en doktoravhandling om de såkalte "lørdagsnarkomane" brukernes erfaringer og tanker rundt sin rolle som

 

Ressurssterke

 

Tidligere har hun studert de harde misbrukerne, dem vi alle har et indre bilde av. Slitne, med store boblejakker, åletrange jeans og knekk i knærne.

 

Nå tar hun for seg stoffmisbrukere som ikke er avhengige. De som bruker heroin, amfetamin eller cannabis kun i ferier og helger. Akkurat som andre bruker alkohol.

 

– Generelt er de etablerte mennesker, både aldersmessig, sosialt og økonomisk, forklarer Åslid. De er reflekterte, med høyere utdannelse. De har gode jobber og sterke familiebånd. De har brukt narkotika i mange år, og de visste tidlig at de ville prøve stoff.

 

Åslid er fortsatt tidlig i avhandlingen sin. Hun er antakelig den første i Norge som gjør nærmere studier av denne gruppen brukere. Det finnes ikke tall på hvor mange det kan dreie seg om på landsbasis.

 

”Narkomane”

 

Åslid er påpasselig med ordbruken:

 

Det finnes misbrukere og brukere av narkotika, akkurat som andre misbruker eller nyter alkohol. Lørdagsnarkomane er brukere som fungerer i samfunnet, de som viser ”ikke-destruktive brukermønstre”, som hun kaller det.

 

De skjøtter sine jobber og oppdrar sine barn, men bærer på en stor hemmelighet: I lovens forstand er de kriminelle, i samfunnets øyne er de narkomane. Dette er merkelapper som plasserer dem utenfor samfunnets gode selskap. I bås med tiggende ”dønkere” og gateprostituerte.

 

Lørdagsnarkomane risikerer tap av jobb, sosial status, samt store konsekvenser for barn, familie, og venner hvis de blir oppdaget.

 

Snøballeffekten

 

- Det har ikke vært vanskelig å finne dem, sier Åslid.

 

Arbeidet med å oppspore forskningsobjekter har vært preget av snøballeffekten: Finner man først en person, får man tips om en neste, og så begynner snøballen å rulle.

 

- Til slutt ringte folk meg. Jeg har måttet avvise noen, sier Åslid. Mange av intervjuobjektene var oppsatt på å fortelle om sitt syn på rus og narkotika. Dette var en mulighet til å få snakke gjennom en offentlig kanal, samtidig som de kunne føle seg trygge på anonymitet.

 

Nulltoleranse

 

Narkotika er tabu, og norsk offentlighet og norsk forskning har vært svært bundet opp til samfunnets forenklede forestillinger om narkotika og narkomane. Samfunnet har nulltoleranse for narkotikamisbruk, og all bruk av illegale stoffer er per definisjon misbruk. Vi har ikke det samme polariserte synet på for eksempel alkohol.

 

- Jeg kjenner til personer som har mistet samværsrett med egne barn, utelukkende fordi de røyker hasj i helgene, sier Åslid. Dette ville aldri skjedd med en ”helgedranker”.

 

Ikke romantisering

 

- Jeg er ikke ute etter å romantisere narkotika eller stoffmisbrukere. Jeg ønsker med denne avhandlingen å dekke et sort hull i vår viten om narkotika i samfunnet. Jeg ønsker å ta med brukerne selv i forskningsarbeidet. På denne måten kan jeg bidra til å avmystifisere noen forestillinger.

 

Åslid mener dette er en nødvendighet for å finne nye løsninger på et problemområde hvor det norske samfunn har stanget hodet i veggen i flere tiår.

 

- Forskning på rusfenomener har vært dominert av sosial – og helsekomplekset i Norge. En antropologisk tilnæring derimot, kan kaste lys over et tabubelagt skyggeområde, sier Flore Singer Åslid."

 

http://www.forskning.no/Artikler/2005/november/1131524024.94 alkohol."

 

"

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva vil du frem til?

 

Selv om de ikke kan karakteriserers som misbrukere, gjør de fortsatt noe som er høyst ulovlig, og er i så måte med på å opprettholde produksjon og salg av noe som er samfunnsfarlig.

 

 

Skrevet

Det er jo ingen som vet om akkurat de tilhører den gruppen som kommer til å takle "narkotikabruk" fint, eller om de ramler ned i ødeleggende misbruk... Og det er jo helt klart at narkotiske stoffer gir langt alvorligere langtidsbivirkninger enn det moderat alkoholbruk gir.

Skrevet

Nå har jeg aldri brukt narkotika selv og kommer nok ikke til å gjøre det, men det er jo et tankekors at store deler av befolkningen skal gjøres kriminelle over dette. Jeg tviler på at tiltak som kriminalisering og forbud skal være veien å gå for å få bukt med mindretallet av brukerne sin rusavhengighet. Tror du vi hadde blitt kvitt alkoholisme hvis vi forbød alkohol?

 

Opprettholdelse av produksjon og salg av rusmidler er det andre enn regjeringen som står for, og de gjør det jo åpenbart på tross av hva rettsvesenet sier.

 

Jeg er mye enig i det som hun på rusmiddeldebatten sier. Om man skal få bukt med rusavhengighet som et samfunnsproblem, må man finne ut hvor problemet ligger. Så langt har ikke forskningen kommet lenger enn å stadfeste at "de som drikker, drikker fordi de er avhengige av alkohol". Det sier altså ingenting om hvorfor alkoholisme oppstår.

 

Skal man til bunns i problemet, må man finne ut hva som skiller misbrukere fra brukere. Først da kan man finne ut hvordan man kan behandle rusavhengighet. Men skal vi komme dit, må man slutte å koste under teppet at denne gruppen finnes.

Skrevet

Vel, jeg nevnte noen langtidsstudier som er gjort på heroinbrukere. De viser at bare en tiendedel av brukergruppen utvikler rusavhengighet. Den resterende prosentandelen har vært velfungerende mennesker.

 

Hvordan er det klart at narkotiske stoffer gir alvorligere langtidsvirkninger enn alkohol? Det har jeg aldri hørt om. Har du lest det et sted?

Skrevet

Dette er det jo blitt forsket på i årtier og de er kommet fram til at enkelte er disponert for misbruk, men de har enda ikke funnet metoder for å finne de det gjelder før de faktisk er blitt misbrukere og kommer for å få hjelp for dette.

Skrevet

Ja, et forbud mot alkohol hadde jo helt klart vært det beste, men hvor realistisk er det å forby noe hvem som helst kan lage basert på helt vanlige matvarer man får kjøpt i alle matbutikker og som har vært en fast del av vår kultur i årtusener?

Skrevet

Når man forsker på rusmidler og rusmiddelavhengiget, holder man det ofte på et fysiologisk nivå av mange årsaker (og de er langt fra alltid forskningsmessige). Men det er mange forhold som spiller inn på rusmotivasjon og -opplevelse som feks sosiale forhold, forventninger og andre subjektive forhold som ikke kan måles med objektive mål.

 

Man må altså sammenligne forskjellige subjekter, ikke bare subjekter innenfor misbrukergruppen. Da mister man jo poenget.

Skrevet

For det om alkoholrusavhengighet også er et samfunnsproblem i like stor skala (kanskje større siden andelen av rusmiddelbrukere er større i den gruppen), så tror jeg ikke forbud er løsningen. Da tvinger man den andelen av alkoholkonsumere som ikke har et rusproblem, "i skjul" samtidig som man kriminaliserer de som er alkholikere og som trenger hjelp.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...