moota m storebror&lillebror Skrevet 24. juli 2009 #1 Skrevet 24. juli 2009 han lever et liv jeg ikke vil ha. Andre som har opplevd det samme?
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #2 Skrevet 24. juli 2009 Jada. Hadde en kunnet ta bort alt det alvorlig negative, så hadde vi nok hatt det så bra som noen kan ha det. Men det negative er så stort, at det positive klarer ikke veie opp, rett og slett...... Jeg savner sexen og impulsiviteten hans(det å f eks reise på en tur, gjøre ting en kanskje føler det kan være litt "styrete", eller "tabu" å gjøre) mest......
moota m storebror&lillebror Skrevet 24. juli 2009 Forfatter #3 Skrevet 24. juli 2009 Det er ikke bare de negative tingene jeg tenker på når jeg skriver det. Men det livet som vi hadde tilslutt. X-en ukespendler, vi bodde på gård, 2 små, lillebror er masse syk, og kan ikke være med i fjøset. Jeg hadde jobb utenom og holdt huset. At vi ikke kommuniserte, ikke snakket fint til hverandre, ikke hadde så masse respekt og forståelse for hverandre, det kan vi jobbe med. Men det er anderledes med jobber og livsituasjonen. Jeg savner også sexen, kosen, sove i samme seng, ha noen å prate med på den måten en kun snakker med sin kjære på, dele på alt osv. Men så var jeg jo så masse alene likevel siden han ukespendler..
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #4 Skrevet 24. juli 2009 Det var en som sa noen kloke ord til meg engang jeg var i samme situasjon som deg; "savner du NOEN eller savner du DEN personen?" Det kan være en viktig ting å tenke over......
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2009 #5 Skrevet 24. juli 2009 Ja, det er ofte det jeg sier til andre, og jeg gjør det gjeldende også for meg selv:) En savner det å være to generelt, kanskje. Og en savner de egenskapene en ønsker i en mann. Og noe av alt dette hadde en med sin eks, og da blir det lett å knytte savnet opp til eksen:) Men da er det jo ikke eksen en savner, men en MED alt det en ønsker seg. En savner sitt "drømmeliv", og hadde håp om å finne det sammen med eksen(kanskje), og kjenner sorg når det ikke gikk så bra. Da er det sorgen over at drømmen brast, og ikke sorg over tapet av eksakt den partneren. MEN jeg savner likevel sexen, og impulsiviteten hos min eks. Har leita, og finner det bare ikke hos andre, så akkurat det er spesifikt for ham:) Hilsen første NN som svarte her:)
moota m storebror&lillebror Skrevet 25. juli 2009 Forfatter #6 Skrevet 25. juli 2009 Jeg er veldig klar over det. Forskjellen mellom å savne noen eller å savne en spesiell. Jeg trenger nok lenger tid på å finne ut hva det er jeg savner også. Men etter nesten 8 år, så er det også en vane å være sammen, og man har så utrolig mange både vonde og gode minner sammen. Dette er vel det vanskeligste jeg noen sinne har gjort. Gå i fra faren til mine 2 søte barn =(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå