Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har 2åringene deres sinneutbrudd? Her har min hatt flere i dag, tar helt av og lar seg ikke roe på 20-30 min... Slitsomt, ja... For tilsynelatende pussige ting. "Mamma ikke drikke saaaaaaft!" "Mamma ikke spise epleeeeee!". "Jeg grise!" Frenetisk fordi han ikke fikk mose bringebær i hendene. Han blir helt vill i blikket, skriker seg nesten vekk. En annen dag er det helt greit at han ikke får mose bringebær og jeg får selvfølgelig både drikke saft og spise eple.

 

What to do?

 

Jeg lar han bare hyle, men passer på å være nær. Ser han i ansiktet, gjentar det jeg vil han skal/ikke skal gjøre, prøver å avlede osv.

 

Har spurt om dette før inne på skravle tror jeg, men merker at dette opptar meg, siden det suger så mye energi.

 

Hva gjør dere? Hvor ofte har barna deres slike utbrudd?

 

Hmmmmmm....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er som om du snakket om min lille gutt.. Jeg lurer på om ikke jeg traff "trassknappen" på selveste toårsdagen hans.

 

I formiddag så fikk han f.eks plutselig et plutselig anfall. "JEG ville ta av pysj!!". Han hadde allerede fått på seg dongerbuksa...

 

Når han har de voldsomste raserianfallene, så teller jeg til ti. Mange ganger, inni meg. Også henter jeg frem all den tålmodighet jeg har til overs etter en travel dag. Og så prøver jeg å være konsekvent. Og hvis jeg ser en luke, så forsøker jeg å spøke og tøyse. Men det er nok den utfordrende trassalderen som har satt til for fullt ja..

 

en to tre fire fem... *telle saakte til ti*

 

:-)

Skrevet

He he he... Godt å være flere.

 

Trodde gutter var litt treigere en jenter, jeg, men ikke her i gården;)

 

Sender deg litt tålmodighet i posten, for i dag har han vært gull:)

Skrevet

Akkurat som min gutt. Han har hatt slike perioder før også, men blitt verre nå. Er nok 2 års trassen ja...... De helt utrolige ting de trasser for. Må nesten le av og til jeg, men det er utrolig slitsomt. Går som regel raskt over her. Enten overser vi han eller prøver å forklare. Lykke til alle mødre til små "trasse-troll"

Skrevet

Akkurat likt her i heimen :-)

  • 3 uker senere...
Skrevet

Her også - jeg blir GAAAAL!!!!

 

Nå har han sittet over en time på trappa (vi bruker trappa som en slags time-out hvor han må sitte når han ikke hører) fordi han ikke vil tørke opp det han har sølt..Er det mulig, sier jeg bare. Hvorfor ikke bare tørke og få lov å gå derfra ..... åååhhhh...

Skrevet

Her er det alltid et raseriutbrudd om dagen. Noen få ganger kan det gå en hel dag uten. Hun har hatt det siden 1 årsalderen og er nå 2 1/2. Er en meget bestemt liten dame og slenger seg i gulvet og er vill i blikket. Jeg er gravid og kan ikke utføre timeout som vi gjorde før, for det har jeg ikke krefter til lenger når hun må bæres helt hysterisk ut i gangen på teppe. Jeg står heller konsekvent rett opp og ned i nærheten av henne og gjør som dere andre, teller til ti, snakker rolig og gir klare beskjeder. Jeg setter meg ned på huk og gir henne oppmerksomhet når hun viser at hun kan roe seg. Hvis hun da fortsetter, reiser jeg meg igjen. Jeg har et lite tips til dere som sliter med tålmodigheten, likeså meg. Det er å putte ørepropper i ørene når det står på som værst. Dette får pulsen min til å roe seg noen hakk. Jeg hører jo veldig godt hva som foregår uansett=)

Nei det er ikke lett, det høres ut som alle her gjør det riktige. Det spørs om det kan kureres helt, kanskje det bare er med på å begrense det mest mulig.

Skrevet

Gud det er godt å høre at det er flere! Jeg blirså frustrert over at disse utbruddene bare kommer med mamma og ikke pappaen. Han har vært ganske streng hele veien og bare han kommer ned trappa slutter ungen å grine.. Med meg kan han kaste seg ned og hylgrine om han ikke får viljen sin. Tar ikke nei for et nei. Jeg prøver å forklare rolig hvorfor det blir som mamma sier (uten at det hjelper, men tror nå det er viktig at han hører det uansett), og å være konsekvent på det. Så går jeg et annet sted i huset og sier at han bare må være med men jeg orker ikke høre på skrikingen (overser). Etter et par minutter går jeg bort til ham igjen, og det som funker best er å bare bære han et annet sted og snakke om noe annet (men er gravid og skal egentlig ikke løfte så mye...). Tålmodighet.stønn..

Skrevet

Gullungen vår har gått bananas av raseri fra han var 20 mnd. Jeg tar ham på fangen, gir ham smokken (hvis jeg får den inn i munnen hans) og holder ham fast til anfallet gir seg. Synger, vugger, stryker og roer. Det gir seg gradvis, etterpå er han svett, utslitt og kosen. Ikke greit å være liten kruttønne....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...