dere som har hatt keisersnitt og født vanlig..

[Chrissie09]

Jeg har en gutt fra før som ble tatt med keisersnitt. Synes det var fryktelig ubehagelig og hadde enorm angst i forkant. Hadde mange dager med vondt og stikkinger i operasjonsnittet flere mnd etterpå.

 

Jeg har gått og håpet på å føde vanlig denne gangen, men nå nærmer det seg og jeg har plutselig fått litt angst. Kanskje mest angst for det ukjente...

 

Hva er deres erfaringer?

[16.10.07&13.10.09:)]

Jeg lurer egentlig på det motsatte.. jeg kan ikke hjelpe deg med fødsel, for min fødsel sist var helt forjævlig og jeg fikk totalruptur etterpå og hadde det grusomt i flere mnd. Derfor får jeg KS nå om jeg vil, og det vil jeg, men nå har jeg begynt å lese litt, og det er så mye som kan skje og mange som har det grusomt etter KS også, så egentlig så er jeg bare livredd og vil ikke hverken føde eller ta KS! Kanskje det går an å hoste babyen opp???

[milva76]

Kan jeg spørre deg hvordan det har gått med totalrupturen? Var i ferd med å revne skikkelig under forrige fødsel, men de klarte å gjøre et kontrollert klipp som hindret det i tide. Har likevel fødselsangst denne gangen og er så redd for totalruptur. Vurderer derfor keisersnitt og vet at jeg kan få det om jeg vil.

[Fuck google, ask me]

Jeg har hatt en fødsel med keisersnitt og en vanlig.

Jeg måtte sy noen sting, men hadde ikke totalruptur.

Denne gang skal jeg føde 2 stk, men ønsker av alt i verden at det må bli en vaginal fødsel. Keisersnitt er vondt! Det blir et stort sår og det skal leges lenge før man er i form igjen.

Det er ikke gøy å ligge i sengen og ikke kunne ta seg av sitt eget barn når det endelig har kommet til verden.

 

[Artica]

Jeg har hatt to vaginal fødsler, og et keisersnitt. Denne gangen blir det forhåpentligvis vaginalfødsel. Syns keisersnittet var helt forferdelig. Ble lagt i full narkose, og våknet med enorme smerter. Epiduralen virket i bena og ikke i såret. Siden gutten min var syk, gikk det mange timer før jeg fikk sett ham. Det var vondt for meg å holde ham. Og det var vondt og vanskelig å gå imellom barneintensiv og føden. Fikk også forferdelige ryggsmerter, var vel røff behandling på opr bordet som utgjorde de tenker jeg. Tok lang tid før magen trakk seg tilbake, og jeg hadde vondt i snittet i mange år.

Så jeg velger glatt vaginal mot keiser. Har da hatt enkle fødsler, uten revning og sying.

[16.10.07&13.10.09:)]

Å herregud.. jeg revnet totalt fra skjeden og helt bak i endetarmen. Hadde ikke kontroll på urin og avføring første mnd. Låg i sengen, kunne ikke gå på en mnd. Hadde store smerter og fikk problemer fordi stingene ikke gikk ut av seg selv. Jeg måtte gå til fysioterapeut i 8 mnd etter fødselen for å få hjelp til å trene opp igjen bekkenbunnen.. nå som jeg er gravid er jeg avhengig av tena.. kommer urin hele dagen. Vondt å ha sex siden sist, og jeg er så sinnsykt redd for at det samme skal skje en gang til, for da tror jeg ikke at jeg kan bli i orden igjen. jeg var sykemeldt en mnd, og mannen min måtte ta over permisjonen, for jeg kunne ikke stå, kunne ikke engang skifte bleie på babyen.. det var helt forjævlig, og gjør at jeg nå har ekstrem fødselsangst!! Men nå har jeg angst for KS også.. herregud, legg meg i koma og vekk meg når det er over...

Jeg ble også klippet for hun måtte ut med tang til slutt..men det hjalp ikke for meg.. 80% av totalrupturene kommer etter tangforløsning.. grøss...

[16.10.07&13.10.09:)]

for å si det rett ut.. hadde jeg ikke vært så desperat for at min datter skal vokse opp mee et søsken, hadde jeg aldri blitt gravid igjen!! selv om jeg enda kunne tenke meg flere unger, er det helt uaktuelt!

[tobylina]

Jeg fikk keisersnitt med første baby pga fødselen stoppet opp. Jeg hadde litt vondt i stingene på magen, men overhode ikke så vondt som jeg har nå, etter å ha født vaginalt for en uke siden!

Vil MYE heller ha keisersnitt om jeg skulle bli gravid igjen. Riktig nok gikk jeg glipp av den fantastiske følelsen av å få babyen opp på magen ved keisersnitt og jeg gikk glipp av følelsen og stoltheten av å ha klart å føde vaginalt. Jeg er glad i ettertid for at jeg denne gangen fikk sjans til å føde, få ungen opp på magen og følelsen av å ha klart det millioner av damer har klart før meg. Men herregud, denne gangen klarer jeg nesten ikke å gå på grunn av smerter nedentil. Det er vondt å sitte, gå på do, tørke seg og jeg har smerter oppover skjeden. Etter snittet klarte jeg å gå tur etter noen dager, denne gangen klarer jeg knapt å gå til bilen. Det var noe smerter i stingene på magen, men ikke overhode så vondt som nedentil!! VEL, vi er alle forskjellige. Jeg

er glad for at jeg har prøvd begge deler, men er ikke i tvil hva jeg velger neste gang, hvis jeg blir gravid igjen. Tenk så deilig bare det å slippe riene!!!!! Auuuuu....

[16.10.07&13.10.09:)]

Takk tobylina.. det var litt godt for meg å høre.. jeg gruer meg til å ikke få babyen på magen og det.. men å gå sånn som jeg gikk sist frister bare ikke.. trenger å høre litt "gode" KS-historier... er kanskje forskjell på haste og planlagt også?`Men ditt ble vel haste.. jeg skulle ønske de tok KS på meg i stedet for tangen, men det er ikke godt å vite sånt på forhånd..

[bobby - nr 2 i juli]

Husk at det er stor forskjell på planlagt og akutt keisersnitt! Mange som har fæle KS-opplevelser har det ofte etter akutt/katastrofesnitt.

 

Jeg har kun hatt KS, to stykker, begge planlagte. Det siste for 8 dager siden. Og jeg kan helt ærlig si at det er ikke vondt! Litt ubehagelig er det jo, men aldri smertefullt. Samme dagen som snittet er man jo ganske redusert, var ikke oppe av senga da. Og fikk endel smertestillende de første fire dagene.

 

Vi reiste hjem etter tre dager, og det var ingen problem å komme seg rundt. Dagen etter var vi på kjøpesenteret en liten tur, og dagen etter det var vi på trilletur.

 

Så klart man er litt mer redusert etter KS enn etter en gjennomsnittlig fødsel, men nå kjenner jeg nesten ingenting lenger, og det er tross alt bare åtte dager siden.

 

 

Håper du får en fin, vaginal fødsel, for de aller fleste går det jo veldig bra!

[Artica]

Husk på at dette var min opplevelse av keisersnitt, har aldri hørt at noen har klaget så mye som meg. Føler at jeg må forklare litt mer hvorfor keisersnittet mitt ble slik som det ble. For det første hadde jeg et et barn som var alvorlig syk i magen, vi viste ikke om han kom til å overleve. Hadde et svangerskap med mye sorg, og gråt stort sett hver dag. Redselen var hele tiden at han skulle dø.

Hadde planlagt keisersnitt, men fødselen startet 5 uker før tiden. Kjørte inn på riksen, og rakk så vidt å bli lagt i full narkose. Jordmor hadde vill panikk da hun løp med meg ned på opr. Og før jeg ble lagt i narkose begynte jeg å gråte. Siste jeg husker.

Mye av dette var ikke fordi jeg var redd for keisersnittet, for det var jeg helt rolig ovenfor. Derimot redselen for barnet mitt var overveldende.

 

I ettertid fortalte jeg om min opplevelse i forbindelse med keisersnittet og fødselen til en jordmor, og hun mente at min opplevelse av hele fødselen gjennspeilet redselen, angsten og sorgen over den lille gutten min. Derfor mente hun også at jeg hadde smerter i så lang tid etter keisersnittet.

 

Med den fødselserfaringen du har hatt, så hadde jeg aldri vært i tivl om keisersnitt. Det er ingen vits i å utsette seg selv for dette engang til mener nå jeg. Jeg må kanskje ta keisersnitt igjen, og jeg gjør det uten tvil. Men i forhold til mine vaginale fødsler, så foretrekker jeg vaginalt. Så har jeg også hatt lette og kjape fødsler uten komplikasjoner.

 

Ønsker deg lykke til med med fødselen, uansett hva du velger.

[kattifnatt]

Jeg har hatt ett hastesnitt og en vaginal fødsel.

Jeg går får planlagt keisersnitt denne gangen, mye mindre plager i ettertid for min del etter keisersnitt.

 

Har fått dato i midten av september for planlagt KS, håper bare at det ikke er altfor stor forskjell fra keisersnitt til keisersnitt, men det er det sikkert siden det er så stor forskjell på vaginalfødsler.

 

Er det noen som har hatt KS to ganger og kan si noe om den ene gangen i forhold til den andre?

[16.10.07&13.10.09:)]

jeg håper du har rett, at det er pga situasjonen rundt at du fikk så mye problemer etterpå... det er egentlig ikke så mye om det er smertefullt eller ikke jeg er bekymret for, jeg er redd for alt som kan skje. Og så orker jeg ikke å være så pleietrengende som jeg var etter forrige fødsel. Selve fødselen var grusom, men den gikk no over. Det var alt som kom etterpå som var grusomt, og jeg tør ikke ta sjansen en gang til på vaginal.. er redd for å få kjempeproblemer etter KS også, men håper jeg ikke skal være såå uheldig to ganger.. huff.. nei jeg tror jeg må tenke på noe annet nå, for detter styrer hele livet mitt for tiden.. vil bare at det skal være over!

[Artica]

Har du snakket med sykehuset/jordmor om din angst i forbindelse med keisersnittet. De kan sikkert forklare deg detaljert hva som skjer fra du kommer til sykehuset, og til babye din er ute. Og om du forbereder de på din reddsel kan de også ta endel forhåndsregler for å ivareta deg på best mulig måte. Du kan også be om beroligende kvelden før.

Et keisersnitt er en rutine opr som er veldig enkel, og det er fort gjort. Så for noen år siden på et keisersnitt av tvillinger, hvor far også var til stede. Hele opr gikk stille og greit for seg. De skal jo ikke gjøre annet enn å ta ut barnet, så er du nesten ferdig. Du slipper at de skal enten reparere noe, eller utredning av noe slag.

 

Forstår at du ikke ønsker vanlig fødsel. Og kjempe fint om du klarer å fokusere på noe annet. Snart får du den lille i armene dine:) Lykke til med keisersnittet:)

[Gjest]

Jeg hadde keisersnitt med gutten min fordi det ikke var fremgang i fødselen. Jeg hadde en fin opplevelse av selve keisersnittet og tiden etterpå. Tok noen dager å komme seg, men jeg hadde ikke mye smerter og etter en uke var vi på handletur. Jeg skal ha planlagt keisersnitt denne gangen og gruer meg jo litt, men tror nok det blir en fin opplevelse. Jeg kjenner ingen som har hatt planlagt ks som har hatt noen fæl opplevelse:-) Jeg hadde nok i ditt tilfelle valgt ks ja, mye bedre med litt magevondt i noen dager, enn ødelagt underliv resten av livet!!!!