Jeg savner min lille gutt SÅ intenst!!!!

[Anonym bruker]

Nå er han på ferie med pappaen sin, etter noen dager begynte jeg å savne han helt vanvittig! Han skal være på ferie der i 2 uker, og kommer hjem på søndag. Men dumme meg da, sa ja i beg av sommeren til at mamma kunne få han han en uke. Denne uken er fom søndag, så han kommer hjem, og blir hentet igjen! Jeg har lyst å ringe å si jeg vil ha han hjemme. men det kan jeg jo ikke, for han gleder seg kjempe mye! De skal på sabeltann og i dyreparken guttungen har snakket om det hele sommeren!

Til høsten begynner han på skolen, men en ny ordning: 50/50... det betyr at jeg skal være uten han en hel uke annenhver uke! Man blir vel vant med det, men guud som jeg savner min lille sjarmør:(

[moota m storebror&lillebror]

Jeg vet ikke helt hvordan du har det, men kan tenke meg det litt.

Jeg har 2 stk, på 2 og 4 år, og skal levere de fra meg denne helga for 1 uke. Jeg er så sliten, så det skal bli godt å sove et par morgener, men savner de nok så det holder også!!

 

Kan du ikke spørre om mamman din kan ha han fra mandag?

 

[Anonym bruker]

Fatter ikke at så mange vil barna sine så vondt at de deler 5050. Trist.

[Anonym bruker]

Hva med å bli med til Dyreparken da?

[Anonym bruker]

Enig med siste anonym..

Hvorfor ikke være med til dyreparken? Det må jo være en stor glede å se barnet sitt oppleve noe han gleder seg så mye til?! )

[Anonym bruker]

anonym 20:39 hva er galt med det?

Bf og jeg bor forøvrig i samme boligområde, så ungen vill ikke merke det, og kan jo komme til meg om han vil selvom han er hos pappaen og omvendt. venner og skole, alt blir det samme uansett hvor han er... Desuten, ungen vil vell ha tid med begge foreldrene?

 

 

Jeg skulle gjerne blitt med, men føler jeg presser med på bestemor tiden liksom... Men kommer nok innom en del de dagene de er hjemme;)

 

HI

[Anonym bruker]

Fordi alle med litt mere en vidregående vet at barn lider under 50 50 ordninger.

[Anonym bruker]

men, da kan jo du o smarte anonym forklare meg hva gjør at han lider av det? For jeg gjør dette fordi jeg tror det er best, er det ikke det vil jeg gjerne vite hvorfor

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt at du savner ham! Bor moren din langt unna da? Tror kanskje jeg ville spurt om å få blitt med på ferien deres jeg også - det kan jo bli morsommere for alle 3

 

 

Hilde

[Anonym bruker]

Tvilsomt at du har fullført videregående engang, anonym 20.48, når du presterer å ha 4 skrivefeil i en setning.

[Fornøyd_3barnsmamma ;)]

Hei

 

Jeg sitter med en klump i magen konstant etter at min lille på snart 5 år dro på ferie 100(!) mil unna. Trodde virkelig ikke jeg skulle reagere slikt, men slik ble det. uff uff.

Men har lillegutt hjemme hos meg, så det trøster jo, men savner henne så utrolig uannsett.

 

Jeg synes 50/50 virker som en bra løsning, siden dere bor så nærme. Jeg har vært borti både fordeler og ulemper med den ordningen.

Heldigvis er jeg ikke selv i den situasjonen, men unner ingen å måtte "dele" opp dagene med barna sine.

 

klem til deg

[Trønderbærta]

Skjønner deg kjempegodt, jenta mi er 50/50 til sin far, og er dermed borte annenhver uke, og savner henne så masse når hun er hos sin far.

Etter neste uke skal hun være sammen med pappa'n sin i 3 uker, å jeg gruer meg, de kommer nok til å kose seg, så det er nok verre for meg en for henne ;-)

Ellers så er 50/50 ordning en ordning som passer for noen, og andre ikke, hos oss funker det egentlig ikke så bra som jeg håpet, derfor blir det møter ol. etter ferien for å finne ut hva vi skal gjøre med det.

 

Men lykke til ;-)

[Omr]

Jeg er ikke den som har svart deg lengre oppe, derfor skriver jeg med nick. Det som blir sagt er at det er slitsomt for barn å flytte frem og tilbake annenhver uke. Særlig for de som bor lengre enn gangavstand fra hverandre. Dessuten er det mye å flytte med seg hver gang. Jeg er ikke skilt, men har gjort meg tanker om dette siden jeg er lærer (ser og hører mye på arbeid), og har lest det jeg har kommet over om dette. Det jeg synes må være optimalt med 50/50, er det et en familie gjorde her jeg bor: Der var det foreldrene som flyttet ut/inn annenhver uke, slik at ungene fikk ha samme rom/hus. DET synes jeg er flott gjort! Virkelig et eksempel for andre:) Når det er barna som må flytte annenhver uke, så synes jeg faktisk det er litt egoistisk fra foreldrenes side... Men hvem er det egentlig som gidder å flytte på seg hver uke...?

[Anonym bruker]

Omr:

Som sagt, så bor vi gangavstand ifra hverandre, og han skal ikke ha med seg et lass hver gang!

han kommer til å ha sitt hos meg, og sitt hos pappaen. Den andre løsningen er ikke aktuell i vårt tilfelle, da jeg har ny samboer, et barn til og et på vei.

Dette er forøvrig en prøveløsning, da lille gutt gråter og gråter tiden han er hjemme for han savner pappa SÅ mye! Pappa ville faktisk ikke ha han 100%, ikke at det var noe ønskelig for meg heller. Må jo indrømme at jeg selv har vert skeptisk til dette, og er faktisk. Men jeg føler det må prøves nå guttungen har det så vondt når han savner pappa?`Fungerer det ikke må vi finne en annen løsning.

Dette er ikke en ego Jeg vil ha han/bf vill ha han løsning, men en kan dette være det riktige for vårt barn løsning, og det vet man ikke før man har prøvd. Og skulle det en dag vise seg at det beste er 100% hos pappa og helger+en gang i uka hos meg er best, ja da er det det vi kommer til å gjøre.

Foreløpig prøver vi dette, så får tiden vise...

 

At du ikke var NN tidligere var tydelig da jeg føler du klarte å gi konstruktive grunner og et skikkelig svar. for det får du noe jeg håper er et ok svar tillbake:)

 

HI

[Anonym bruker]

Hei!

Vil bare fortelle om min/vår erfaring med 50/50 samvær.

Min stesønn begynte å oppføre seg veldig dårlig hjemme hos sin mor. Til slutt satte hun seg ned med han og spurte om det var noe som plaget han. Da svarte han at han hadde lyst til å være mer hos sin far, og hadde lyst til å prøve å være en uke på hver plass. Vi bor ikke i gangavstand til hverandre, men det er ikke mer enn 3,5km mellom oss.

Vi ble enige om å prøve dette en periode før vi bestemte noe som helst. Har hatt 50/50 samvær i halvannet år nå, og det fungerer kjempebra. Han har heller ikke med seg et helt flyttelass hver gang. Han har det han trenger av klær og leker o.l på begge plasser. Det eneste han bare har ett sett av er ski/skøyter og sånne ting som ikke brukes så ofte, men som han vokser fra fort.

Vi har en veldig bra tone med mora hans og mannen, og har noenlunde de samme reglene og rutinene på begge plasser (så langt det lar seg gjøre i hvertfall. 2 ulike husholdninger klarer ikke å ha nøyaktig samme rutiner), dette for å gjøre hverdagen hans mest mulig uforandret.

 

Ønsker dere lykke til med prøvingen! Håper dere finner ut av det, og at barnet deres trives med den nye ordningen!

[Anonym bruker]

Prøv å tenke litt på den i andre enden også...

 

Jeg er selv ste-mor og min mann får kun se sin datter 2 ganger i året!

I den uken vi har besøk ringer mor flere ganger om dagen for å minne datteren på at hun snaaart får komme hjem igjen og på alt det morsomme de skal gjøre, det hun har kjøpt til henne denne dagen osv.

Datteren snakker mye om at det er så synd på mamma fordi hun savner henne sånn...

 

Når far ringer for å snakke med datteren er det sjeldent han får lov.

Og jeg ser hvor mye min mann savner sin datter gjennom året, og hvor mye han gleder seg til besøk.

 

Dette har pågått siden hun var 5-6 år... (og hun er nå 12 - og morgen holder fortsatt på) Når vi forsøkte å begrense denne telefoneringen, som gjerne avbrøt middag, aktiviteter, besøk osv fikk jenta egen mobil, slik at de kunne tekste mens hun var på besøk hos pappa. (Denne mobilen brukes kun ved de anledninger - og ikke til vanlig så pappa'n kan få tak i datteren)

 

Jeg savner sønnen min selv når han er i barnehagen og jeg på jobb - men de har godt av å ha litt ferie de også - også er de desto mer gla i mamma når de kommer hjem igjen.