O lykke, for at vi bare har VÅRE barn

[Anonym bruker]

Jeg mener virkelig ikke å være frekk, men du verden for et srev dere driver med som har så mange sett med dine, mine og våre.

Syntes hverdagen er nok selv om vi bare har våre felles barn.

Etter å ha lest litt her ble enda mer lykkelig over at hverken mannen min eller jeg hadde fått barn før vi traff hverandre!

 

Lykke til med alle strevsome hverdager!!

[vimsan]

Ja, det kan du si:-) Det ideelle hadde vel vært å ha det slik som deg, men jeg elsker barna mine (som jeg har med 2 forskjellige) og jeg elsker mannen min (som jeg har for meg selv) (?) og ville ikke byttet de mot noe i hele verden selv om vi har våre problemer rundt det at keg har særkulls og han kun har vår felles:-)

 

Lykke til selv, vi er jo alle mammaer:-)

[Anonym bruker]

Er veldig glad på dine vegner at du har det slik, skulle ønske jeg var i samme situasjon. Jeg elsker mannen min og vi har en nydelig sønn sammen og vi venter en til. Men hadde jeg vist det skulle bli sånn som vi har hatt det med hans sønn fra tidligere forhold, så hadde jeg nok fordufta for lengst! Må bare bite i det sure eplet å godta at vi har det sånn som vi har det, for jeg tviler sterkt for at det blir forandringer. Mora til ungen er helt... psycho! For å si det mildt..

[Anonym bruker]

Jeg er så enig, så enig med deg HI.

 

Vi har også mer enn nok med kun VÅRE barn. Er jo slitsomt nok det i blant om man ikke skal måtte innvolvere seg i hans ekser også. Nei takk og lov for at verken jeg eller min mann hadde barn fra før.

[:-))***~~´´^``~~***((-:]

Man får ta det som man har det:) Og selv om jeg av og til skulle ønsket at min mann kom uten stor bagasje, så kunne det jo vært verre. Og gutten hans er jo toppen! Så jeg kan jo ikke ønske han vekk heller. Det som er utfordringen er at alt skal avklares med exen til mannen, og det byr på sine utfordringer... Men ellers kan jeg ikke angre eller mislike min egen situasjon. jeg lever med den hver dag - og jeg lever godt!

 

[Anonym bruker]

Vanskelig å ha dine, mine og våre eller ikke...: Må bare få sagt at jeg har tre barn fra før og håpet sterkt at en evt. ny mann for meg måtte ha barn fra før slik at han kunne vite noe om hva DET innebærer. Nå har jeg truffet denne mannen; han har to barn fra før og det er jeg glad for, til tross for utfordringene det gir meg. Opplever at han vet hva foreldreansvar innebærer og gleder meg til å se ham som far for vårt felles barn.

Hilsen meg som venter felles barn i april.

[Anonym bruker]

Pris deg lykkelig. Vi har så mange problemer på grunn av alle disse relasjonene i vår familie - ofte drømmer jeg om hvordan hverdagen ville vært hvis vi hadde bare "våre" barn.

 

Vi har problemer med ungene og oss, det er problemer mellom ungene, mamma og pappa skal mekle og ender opp med å krangle selv og ta sitt eget barns parti. Dette har ødelagt så mange dager. Mors og fars forhold lider ekstremt under dette.

 

I blant har man lyst til å gi opp, men siden man først har startet dette og også fått fellesbarn, så må man vel bare plukke opp korset igjen og gå videre. Kanskje ting blir bedre når barna har blitt voksne. Hvis vi overlever til da.

[ninalo]

Hva var egentlig poenget med å være så arrogant som du er her? Ja mange sliter med å være stemor o.l, men det hjelper ikke når sånne arrogante folk som deg kommer å "skryter" over å ha det så mye bedre enn alle andre! jeg blir så provosert over sånn egoe folk.

[Anonym bruker]

Nei, dette er et klokt og viktig innlegg - det er da pokker meg slitsomt nok med graviditet, fødsel, ammehormoner, huslånproblemer, oppdragelse, husarbeidsfordeling, tidsklemme osv med BRE seg selv, sin mann og sine felles barn, om man ikke på toppen av det hele skulle ha 2-3 sinte, frustrerte, kanskje bortskjemte individer innom jevnlig, styrt av en rasende og frustrert mor, som mannen din ustanselig skulle stå til rette for og tilfredsstille...alt mens barna hans tilraner seg rettigheter du aldri ville drømme om å gjøre tilgjengelig for dine egne, og økonomien knekker under vekten av alles krav...

 

Ja, mitt forhold sprakk i en slik situasjon. TENK dere grundig om før dere går inn i det. Selveste drømmeprinsen viste seg å være en kua, konfliktsky, fjollete mann som hele tiden foretrakk sine første barn, skjemte dem bort, forskjellsbehandlet dem, kjøpte dem med ting og gotteri...URRRGHHHHH!!!!

 

Ja, jeg er GLAD det er over, jeg er glad jeg aldri trenger å se dette i fire farger hverannen helg og hver onsdag lenger!

[Anonym bruker]

Ja, du er heldig - og det er fint at du klarer å sette pris på det livet du lever! Fortsett med det:) Lev i nuet og nyt kjernefamilien din for man vet ikke hva fremtiden bringer.

 

Selv var jeg i samme situasjon som deg, men mannen min ble syk og døde da jeg var i 30-årene. Jeg har etablert meg på nytt og lever med mine, dine og våre barn - og jeg må gjøre det beste ut av den situasjonen! Jeg vil aldri få tilbake mitt enkle A4-liv, men jeg kan gjøre alt som står i min makt for at alle barna våre og vi kan få et godt liv. Det innebærer at jeg må sluke noen kameler, men mannen min og jeg må være enige om hvilke kameler som skal slukes og hvilke kamper som må kjempes.Nå er vi en ny familie - en stor familie - og det krever mer av en enn å leve sammen med ungdomskjæresten sin og fellesbarn! Likevel; jeg er blitt utrolig glad i mine alle som er en del av min nye familie og ville ikke vært noen av dem foruten.

 

"Det er ikka bare hvordan man har det, men også hvordan man tar det."

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk enig med ninalo, selv om jeg selv ikke er sammen med en med barn fra før av. Jeg synes ikke dette er plassen for å snakke om hvor lykkelig du er for at det bare er dere. Det kan man gjøre i et annet forum, hvor du ikke er automatisk kan gå ut fra at de fleste andre ikke er like heldige som deg.

Hvis en venninne forteller deg at kjæresten hennes behandler henne dårlig og at hun er ulykkelig, reagerer du da med å si "Åå, jeg er så glad for at MIN mann ikke er sånn!"?

 

[Anonym bruker]

Syns fortsatt det er et klokt og viktig innlegg. Håper det kan få i alle fall EN dame til å tenke seg om nok en gang før hun går inn i et forhold der hun er skaptisk/i tvil/ øyner noen utfordringer.

 

Husk at i enkelte tilfeller gjennomgår visse barn samlivsbrudd 3-4-5 ganger i løpet av en barndom. Det er da ikke noe å trakte etter. Det er jo de årene som former et menneske!!