Litt oppdatering

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Da har jeg vært på ultralyd og vekstestimering, og jeg er superletta! Veslemor er nå mellom 800 og 850 gram og ser mye bedre ut enn sist. Legen ville visst ikke fortelle meg hvor ille det så ut for 14 dager siden, men han pustet lettet ut nå og sa at vi har absolutt en sjanse, og dette kan gå bra. Han trodde ikke at det skulle bli så helomvending. Nå har det blitt mer vann, det er fortsatt mindre en vanlig, men hun har full blære og klarer å produsere forstervann som hun skal, så hennes indre organer fungerer til det de skal nå. Ingenting har sluttet å funke, og kroppen min har fortsatt ikke satt igang noe. Hun er klart større og sterkere, og prognosen er en helt annen enn sist. Hadde jeg visst hvor lite optimistisk han var sist så hadde vel ikke jeg vært så optimistisk heller tenker jeg. Antakeligvis var det bra han ikke sa noe...jeg spurte ikke heller da. Denne gangen så jeg på skjermen og spurte om alt mulig :-)

 

Vi er litt bekymret for at fostervannet er rødt, jeg blør i vannet, men morkaken er på plass og siden hun vokser og har det bra så fungerer alt som det skal. Vi skal følge med på det, og det er ikke heeeelt greit, men vi får ikke gjort så mye med det. Ingen tegn på infeksjon enda, og jeg er over det mest kritiske både infeksjonsmessig og utviklingsmessig.

 

Hun er fortsatt bitte liten, og vi forbereder oss på tunge og tøffe måneder med kuvøsebarn og alt det innebærer. Jeg skal være på sykehuset til hun er frisk nok til å bli skrevet ut, det pleier tidligst å være rundt termin, så det blir ikke et vanlig år dette her. Jeg har begynt å se effekten på Mia, og det er det som biter mest nå. Det kommer til å gå ut over henne uansett, hun sier at hun savner meg og det skjærer i hjertet, men dette er jo en midlertidig tilstand som vi bare må igjennom. Men enkelte dager synes jeg det er tungt.

 

Jeg har begynt å lese litt om hva det innebærer å ha et ekstremt prematurt barn, og jeg skjønner at det ikke er bare-bare. Mye å forberede seg på, men vi får jo se sånn på det at vi er heldige som har denne tiden til å forberede oss. Mange har ikke det engang, og blir kastet i det å ha et barn født i uke 24, og det tror jeg er langt tøffere. Hell i uhell, som vanlig. Vi får håpe det varer og at vi til slutt får med oss en frisk og rask liten frøken hjem :-)

 

Det ble litt langt dette her, men det er så mange tanker som surrer nå og jeg må bare få de ut et sted.

[Samsyn, Camilla og Therese]

800 gram er jo knallbra!! Og må være utrolig lettelse å få høre at legene også er mer positive til hvordan dette skal gå....MÅ jo bare gå bra! :-)

Kjempebra at alle organene ser ok ut og at hun produserer fostevann, da har hun det jo etter forholdene fortsatt bra inni magen :-)

 

Skummelt at du blør i vannet da, er det mye? Håper de klarer å finne ut av det og stabilisere det. Det viktigste er nå at du er forbi den værste infeksjonsfaren og at lillemor i magen har full pott på lungemodning samt vokser litt til før hun møter verden utenfor :-)

 

Snakket litt med pappa når vi var i bergen og han fortalte at det var STOR forskjell på premature med og uten lungemodningen. Min lillesøster klarte seg kjempebra mens andre små som var mye større enn henne ved fødsel men som ikke rakk lungemodning strevde mer før de ble bedre. Så det er en kjempefordel at dere har fått full uttelling av den. Fattern mente at sjansene deres nå er myyyyyyye bedre :-)

 

Må være tøft for lille Mia dette her. Er jo ikke så lett for ei lita jente å forstå hvorfor mamma ikke kan være med hjem. Og det må være helt forferdelig for deg også. Men dere får se frem mot masse kos på besøkene og ekstra oppmerksomhet når dere endelig kan være hjemme sammen alle 4 :-)

Hvordan klarer gubben å holde fortet hjemme da, sikkert ikke så lett for han dette.

 

Jeg satser iallefall alle mine kort på at dere kommer hjem med ei frisk og rask tulle rundt termin jeg :-)

 

STOOOOOOR klem til dere !!!!!

[Tussi og Maja]

Hei! Godt å høre fra deg, spesielt når det er slike gode nyheter. Legene er nok ganske smarte i forhold til når de skal informere om hva. Har nok betydd mye at dere har vært så optimistiske og sterke i denne perioden også.

 

Skjønner godt at det er tungt, spesielt i forhold til Mia som savner mammaen sin. Men dere er erkstremt flinke og tøffe, og du får tenke at Mia får noe godt ut av dette - nemlig en frisk lillesøster.

 

Krysser fingre for at dette fortsatt går bra, og at lilole frøken holder seg der inne en god stund til.

 

Stor klem fra Maja og mammaen.

[Lykkebarn og Mathilde]

Hei der.

 

Veldig betryggende å høre at det går så bra som det kan etter forholdene. Må virkelig si at du er skikkelig tøff som står dette igjennom. Man vet jo at man ikke har noe valg, men ønsker at det skal gå bra. Godt at du har tid til å forberede deg litt på det med prematurt barn. Dit kom jo aldri vi. Jeg synes jo det var et sjokk selv om Mathilde var relativt frisk og fin. Selv om du ikke kan forberede deg på alt så får du iallefall vennet deg litt til tanken.

Ut i fra vår erfaring synes jeg det var tøft å havne på nyfødtavdelingen. Men på den andre siden så var de så utrolig flinke der. Jeg synes nesten det var mye verre å komme hjem for da var jeg blitt så vant til all oppfølgingen og hjelpen. Synes derimot at det var deilig å komme ut fra sykehuset. Man føler at man lever i sin egen lille verden der inne.

Var og besøkte en venninne for noen uker siden. Dattera ble operert like borti gangen for der M lå. Synes fremdeles det er rart å tenke på. Vi er også veldig forberedt på at det samme kan skje neste gang. Men med nr. to føler jeg meg litt mer betrygget på at det ordner seg selv om den også skulle komme for tidlig.

Tenk positive tanker og jo flere uker som går jo bedre er det. Med tanke på blødningene så håper jeg det roer seg ned. Legene vet jo hvis de må ta affære og sette i gang fødsel.

Skjønner godt at du synes det er fælt med Mia. Men det er utrolig hva man kommer igjennom når man må. Si til gubben at hvis han trenger avlastning må han bare si ifra. Vi stiller opp vi vet du. Bare husk at de er ganske robuste disse små og at den tida kommer tilbake. Er jo en trøst i at du får se henne ganske ofte og at pappan koser seg med henne. Synes dere er knalltøffe og dette krysser vi masse fingre for at skal gå bra.

Stoor varm klem fra Lykkebarn.

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Godt å høre litt erfaringer. Jeg ser nyfødtavd. fra vinduet mitt, og tenker "kanskje det er du som skal redde livet til barnet mitt?" hver gang jeg ser en lege eller sykepleier der. Hvor lenge måtte dere være der Lykkebarn? Hadde Mathilde noen komplikasjoner?

Vi har blitt forberedt på at helt annet miljø (herregud, nå har jeg jo enerom med tv og internett...luksus liksom), der er det et stort og travelt rom med kuvøser, leger og foreldre om hverandre, slanger og tuber og alarmer som går i ett. Har ikke vært der selv enda, men jeg skulle visst trilles over for en omvisning.

 

Barnelegen fortalte om alt som var vanlige komplikasjoner for barn født så tidlig, og i tillegg til lungene så er det jo blødninger som er det store. De får gjerne hjerneblødning når de er så små, og det er minst like skummelt. Men de scannes hele tiden, og det er et kjent problem som overvåkes kontinuerlig. Også er det jo alle andre funksjoner, alt fra tarmene til øynene, de er rett og slett ikke helt ferdige. Vi må være litt realistiske i dette også, det er sjelden alt går knirkefritt så tidlig. Legen sa at uke 27 er en slags milepæl, klarer hun å være i magen til det så er mye gjort og legene på nyfødt puster litt mer lettet ut. Da er det lettere for de å takle utfordringene som kommer. Det er et stort apparat som bare venter på oss, de vet at vi kommer og er glade for hver dag som går når vi ikke gjør det.

Aner ikke hvordan fødselen kommer til å bli. Helst ser de at det blir vanlig fødsel, men de tar keisersnitt om det haster eller hun ikke er sterk nok til å tåle det. Det blir leger og sykepleiere, og ikke akkurat den "naturlige og jordnære" fødselen jeg hadde tenkt på. Merkelig hvordan alle mine bekymringer før dette nå er forsvunnet som dugg for solen...men sånn er det jo. Da blir jeg pumpemamma igjen, men denne gangen gjør jeg det gjerne.

 

Blødningene bekymrer meg, og er nå den eneste grunnen til at jeg ikke klarer å slappe av. I natt blødde jeg ut et helt nattbind, og det er ganske mye. Vi kan ikke undersøke mer pga infeksjonefare, så det får bære eller briste. Men alt ser jo bra ut så langt. Jeg lurer på om dette også er en ting de velger å ikke fortelle meg, men jeg skal ikke overanalysere alt for mye. Tyyyyypisk meg :-p

 

Gubben klarer seg bra, jeg er fortsatt imponert over han og synes han er flink. Han lager mat og vasker tøy som om han aldri har gjort annet - hadde jeg visst at han klarte det så bra så skulle han jaggu fått prøvd seg litt før hehe. Mia har 4 uker ferie fra bhg, så han tar mye fri fra jobben og bruker en del familie til barnevakt på dagen så han får jobbet litt. Han er opptatt av at Mia skal få mest mulig pappatid og sove hjemme. Han har fått en kollega til å vikariere på studio, så han kan ta mer fri. Kameraten skal være her i minst et halvt år eller hvor lenge vi trenger det, og det er så bra!

 

I dag skulle de ut og kjøpe sparkesykkel og hjelm til Mia, gleder meg til å se hvordan det går :-)

Jaja, da ble det et langt innlegg igjen. Bla-bla-bla-bla-bla-bla. Min verden er stor som en ert! :-p

 

Takk igjen for gode tanker!

[Millapril]

Så fint å høre oppdatering fra deg. Og ikke minst at det var så mye positivt også. Hver dag er jo en milpæl og det er deilig å vite at man er i de beste hender.

 

Det blir jo lenge for deg å ligge der, og jeg skjønner godt at dette med Mia ikke er lett å takle.

 

Jeg synes dere er så tøffe og optimistiske. Det er jo bare supert at du ha en så herlig mann som stiller opp og ordner opp. Det er ikke bare bare å få ting til å gå rundt med en liten fra før, jobb og alt annet som skal passe inn.

 

Vi krysser fortsatt fingre for dere og tenker masse på dere.

Erica ble jo født med en ganske kraftig infeksjon. Nå var jo ikke hun noe prematur barn akkurat (heller motsatt), men hun ble jo lagt på intensiven med andre fortidlig-fødte. De som jobber der er bare helt supre (selv på Ullevål). De har en slik ro og omsorg for både mor og barn. Jeg så jo hvordan de håndterte de små Erica lå sammen med. Vi fikk hyppige oppdateringer og gode forklaringer på infeksjonens utvikling mens vi var der.

 

Om Mia vil komme en dag å leke med oss, er det bare å si i fra. Om dere trenger noe annet, så gi beskjed.

 

Vi venter spent på nye oppdateringer fra dere og ser positivt på hver dag som går! Vi sender over varme klemmer!!