Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er en veldig dårlig egenskap og ikke unne andre vel.

 

Oppdaget i dag at jeg ble kjempe misunnelig for at venninnen min er gravid. Fordi jeg ønsker og prøver selv. Ble overassket og lei meg over at jeg ikke klarte riktig å glede meg over dèt. Tenkte bare at det skulle vært meg. For en egoistisk tanke!

 

Det må skammekroken til på meg nå!

 

Flere som har hatt slike følelser? Kjenner at denne prosessen med barn kan ta tid og at jeg er ekstra emosjenell siden jeg i utgangspunktet er alene. Ønsket er sterkt.

Videoannonse
Annonse
Gjest Sekretøsa
Skrevet

Forstår deg godt jeg. Og er hun en god venninde forstår hun deg også! Jeg og ei venninde ble gravide samtidig sist jeg var gravid. (sønnen min blir 2 år nå), men hun mistet. Og hun fortsatte å miste, 10 ganger etterpå. Siste gangen hun var gravid var nå for noen mndr siden.

 

Hun viste ikke samme entusiasmen på mine vegne som andre gjorde, men det forsto jeg godt. Og jeg gruet meg nesten til å snakke med henne om graviditeten, og om tiden hjemme.

 

Men jeg syns du er tøff da, som vil gå gjennom dette helt alene :o)

Skrevet

Tror de fleste har slike følelser innimellom jeg! Jeg har i hvertfall hatt det slik mange ganger på ulike ting. Det skiller en fra å være smålig er at man klarer å dempe følelsen og bite den i seg der og da, og i det minste late som man er glad på den andre sine vegne, og så heller slikke sine sår i fred og ro senere. Man kan som regel hjelpe lite for hva man føler.

Skrevet

Det var jo veldig leit for din venninne som hadde så store og mange påkjenninger i forhold til det.

 

Jeg unner de jo alt godt, en barndomsvenn av meg, men kjente at noe inni meg ikke klarte å dele den entusiasmen på lik linje som de forrige gangene. Jeg synes det er så kos med små barn og når venninnene mine blir gravide, men i hvert fall i dag så kjente jeg på at jeg ble misunnelig og litt trist. Det retter seg vel vet jeg:-)

Skrevet

Det der en nok ganske menneskelig :-)

Tanken er fri, men vi styrer jo hva vi sier og hvordan vi handler. Er sikker på at du er en kjempegod venninne uansett.

Skrevet

Kjenner hun til situasjonen du er i da?

Skrevet

Jeg blir så ærlig jeg og fortalte henne hva jeg følte. Hun hadde gledet seg så til å fortelle meg så ble det en halsbrekkende opplevelse istedenfor.

 

Klarer ikke late som at jeg er glad når jeg ikke føler på den gleden, men det går jo an å moderere seg.

 

Jeg bruker bli så glad da, så jeg ble overassket over følelsene mine.

Skrevet

Tror du? At det er menneskelig. Det er jo ingen tragedie eller vonde følelser forundet med det i forhold til meg, slik at jeg skulle oppleve det som litt opprivende. Det var jo en fantastisk nyhet!

 

Vil jo ha mulighet til å føle glede på vegne av andre jeg er glad i- uten og nødvendigvis føle på savn og sårhet i forhold til meg selv. Prøver og ha et åpent sinn, men det sviktet litt i dag.

 

Ja, hun er klar over min situasjon. Og gleder seg mine vegne.

Skrevet

Du gleder deg nok paa hennes vegne etterhvert.

Hvis hun veit om din situasjon forstaar hun nok fölelsene dine ogsaa.

 

Lykke til, uansett.

Skrevet

Ja, det er nok det. Vi er jo skikkelige egoister dypt inni - selv om vi jobber hardt for å kamuflere det ;-)

 

 

Skrevet

Ja, det tror jeg nok. Synes det var fint til henne da selvfølgelig.

 

Takk, for det:-)

Skrevet

Jeg er nok ikke så veldig egoistisk. Noen ganger er ikke det til min egen fordel og jeg burde av og til tenke mer på meg selv. Men, så får jeg ikke bestandig gjort noe med det.

 

Det var jo egoistisk slik jeg følte i dag da. Kamuflerte det ikke så godt.

Kan leses som en åpen bok og. He-he

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...