Uff nå begynner jeg å grue meg til smertene....Er jeg ei pingle???

[Moderbodin har født]

Pokker...

 

Av en eller annen idiotisk grunn, så har jeg plutselig begynt å tenke så fælt på smertene ved fødselen. Har kun tatt keisersnitt før, som jeg har nevnt tidligere, og fikk plutselig litt angst her. Veit jo IKKE hva jeg går til.

Var til kontroll på sykehuset for en uke siden, der legen prøvde å "røske opp" litt for å få fart i sakene. Uten hell riktignok, men det gjorde noe så j***** vondt.

 

Jeg syntes DET var vondt, hvordan i all verden skal jeg da makte en fødsel....

 

Begynner å lure på om jeg er ei pingle. Også jeg som egentlig er innstilt på en fødsel uten bedøvelse. GRØSS hvordan skal dette gå!!!!

 

Kun 2 dager til termin nå.....HJELP

[Tre gutter, en jente og spire]

Du er ikke en pingle!!

 

Husk at smertene kommer stort sett gradvis, så det blir liksom ikke kjempevondt med EN gang.

Du merker jo selv etterhvert om du kan føde uten smertestillende eller trenger noe. Det er heller ikke et nederlag.

 

Kan trøste deg med at jeg er "pingle" selv for tiden. Skal ha nr fem og gruer meg plutselig til fødselen. Jeg vet jo hva jeg går til, og vet hva jeg kan forvente.

Plutselig har jeg begynt å tenke at jeg ikke orker denne gangen.. men vet jo at jeg ikke slipper unna min mann gliser av meg og gleder seg. Sadist ....

 

Har greid meg med lystgass til nå og regner med det går fint denne gangen også. Men kjenner det stikker litt i magen i skrekk..

[Moderbodin har født]

Takk for svar:) Jeg skjønner bare ikke hvorfor i all verden jeg skulle begynne å tenke på dette først NÅ. Er skikkelig klar for å få ut ungen, men fikk plutselig smålig angst her. ÆSJ altså.

 

 

[Tre gutter, en jente og spire]

Det er jo nå alt begynner å bli virkelig er ingen vei tilbake.. Mange sier du er fødeklar når du ikke er redd, men hos meg er det motsatt..

[meg & to små vampyrer]

Klart du gruer deg når du ikke vet hva du går til. Og jada, det gjør litt vondt. Men jeg kan ikke tenke meg at ks er så veldig behagelig i etterkant heller? Fødsel gjør litt vondt underveis, men vi klarer det helt fint! Ikke grue deg mer, det kan hende du får en skikkelig drømmefødsel og alt vet du:)

 

Klem klem

[Moderbodin har født]

Sant det. Keisersnitt er ikke noe særlig rett etterpå nei. Fryktelige sårsmerter...Og veldig tungvint at man ikke skal løfte noe særlig osv.

Jeg VIL virkelig føde vanlig, er vel bare realiteten som går opp for meg her he he...

 

Har akkurat vært hos kiropraktoren min og han sa at bekkenet er løst og klart, så det drøyer nok ikke veldig lenge trodde han....men det veit man jo aldri!!!!

[VinterSol+2]

de færreste LIKER jo å ha vondt.

 

men jeg innbiller meg kanskje at det er frykten for det ukjente som er det verste?

 

prøv å "Meditere" deg til at dette kan kroppen din, selvom du ikke selv føler du har full kontroll nå. smertene kommer jo i bølger, du har ikke vondt hele tiden. og når en går inn i det med en positiv innstilling, så merker du jo at du klarer det. og det er mestringsfølelsen sin det!

[Moderbodin har født]

Jeg veit med meg selv at det HAR noe med det ukjente, som du sier, å gjøre. Det at man som sagt ikke veit hva man går til. Og heller ikke selv veit hvordan jeg takler såpass med smerter.

 

Har nemlig vært så privilligert her i livet at jeg aldri har hatt plager av noe slag som har vært vondt...Så blir liksom litt ukjent territorium for meg. Det "verste" jeg har gjort var å ta keisersnitt!!

[VinterSol+2]

vel, min mor, som har vært gjennom det meste av forskjellige fødsler, insisterer på at keisersnitt var verst;)

 

så får satse på det for din del også!

 

Jeg husker riene som svært sentrerte smerter. Altså, jeg hadde vondt i livmora, ikke resten av kroppen. det var en lettelse for meg å oppdage! Jeg mistet ikke kontrollen over hele meg, lissom.

 

Riene kommer som bølger. som intense menssmerter, bare at de kommer over et kort tidsrom før de gir seg og kommer igjen. Smertefølelsen var ikke konstant, den tok seg opp, nådde en topp og dabbet av.

 

Jeg gruegleder meg jeg!

Gruer meg litt, fordi det faktisk er like ukjent denne gangen!

Gleder meg litt, fordi jeg syns det var helt fantastisk å samarbeide medkroppen min og oppleve det utrolige det er å føde et barn til verden..

 

og gleder meg litt til å være så sykt stolt som jeg var av meg selv etterpå. hehe.

 

Jeg har født to ganger uten smertestillende, selvom den ene fødselen var i uke 20 da, sånn at riene var jo veldig langt nede i magen, på en måte..

 

satser friskt på å slippe smertestillende denne gangen også!

[Moderbodin har født]

Tusen takk for oppmuntrende ord:) Ja jeg får satse på at jeg og kroppen samarbeider bra, så det blir en positiv opplevelse. Grugleder meg nå

 

Kan jo trøste meg med at jeg nok uansett vil være piggere etterpå denne gangen enn når jeg tok keisersnitt:D

[meg & to små vampyrer]

Det går helt sikkert bra. Og jeg tror du vil synes at det å være i såpass god form som de fleste er etterpå mer enn veier opp for de smertene man får under selve fødselen.

 

Håper du føder snart.

[h.hippo]

Jepp, du er ei pingle;-) Er jo ingen andre av oss som synes dette er skummelt;-)

Nei du, jeg bare tuller... Har en naturlig fødsel bak meg, og den var vel litt tøffere enn vi hadde håpet på, og endte med at legen kom og trakk junior ut med vakuum... samtidig hadde jeg en jordmor liggende på magen... Men uansett, jeg har ikke noe ønske om keisersnitt denne gangen, selv om jeg risikerer å få nok en "plugg" ettersom den første var en kraftkar! Det er en utrolig følelse å få barnet på magen, etter at kroppen har jobbet så hardt. Og en helt ufattelig god følelse å se stoltheten og beundringen i øynene til din kjære, for han har nok sjelden vært mer imponert over noen prestasjon! Så selv om jeg følte at jeg var helt fjern, og ikke tilstede,så jobbet likevel kroppen som den måtte, og det er helt rått! Naturen er sinnsykt godt tilpasset, og det er sjelden vi mennesker får oppleve det sånn som vi gjør i en fødsel!

Så lykke til, og bare fortsett å ha litt angst/gru deg litt, det tror jeg er nesten uungåelig! Men trøst deg med at kroppen tar over, og kjører løpet for deg når tiden er inne! Og så får vi håpe at det ikke er så lenge til, og jeg gleder meg til å høre hvordan det går med deg!