ååå så sint jeg blir...

[maysen]

Mannfolk... Er det mulig å synes så synd på seg selv???? Vi er nå gravide med nr 2, og siden forrige fødsel i 2005 holdt på å gå alvorlig galt, er jeg bekymra og gruer meg... veldig. Når jeg fortalte min kjære det her en dag, hvor ille jeg egentlig har det, fikk han seg til å si at dette var myyyye værre for han!! Han er tross alt den som husker ALLE detaljer, og den som måtte være med på det grusomme greiene der. Du husker jo ikke stort av det, sa han til meg.... Jeg husker MERE enn nok til å være vettskremt, men det har han visst ingen tro på, så var ikke mye støtte å få der gitt....

Er det jeg som er for selvsentrert, eller har jeg grunn til å bli litt sint?????