Begynner VIRKELIG å merke hormonene jah!!ARGH!Sippe..

[Anonym bruker]

Føler jeg går rundt å smådepper litt om dagen. Kjæresten min jobber mye, enten er han på jobb, eller så jobber han med alt mulig her hjemme, kjempeherlig at han er så flink til å stå på før lille babyen kommer altså. Men jeg har så lite å finne på om dagen, og er ikke så mye jeg orker heller. Er 7mnd på vei, og magen har blitt skikkelig stor merker jeg, trykker alt oppover, og det er vondt å bøye seg pga alle innvollene blir pressa ut gjennom ansiktet. Jeg eier ikke sexlyst( noe som IKKE er likt meg) Bekymrer meg for det ene og det andre, med barnet i magen, og når den kommer ut. Er jeg virkelig klar?? Ville ikke vært foruten, men alt skremmer meg, jeg har aldri hvert noe barnemenneske... Har handla inn noen ting, og har en plan over resten som skal kjøpes inn, så ligger greit ann der.

Men går rundt å bekymrer meg for at kjæresten min skal være utro mot meg...helt ekstremt om dagen, pleier ikke å føle det slik, siden jeg har verdens beste og mest omtenksomme kjæreste, som behandler meg kjempebra! Men han har ei bestevenninne som han har endel kontakt med, de er barndomsvenner, men innerst inne takler jeg ikke tanken på at han har ei venninne som betyr noe for han...sier ikke dette..hun har type hun og, og hilser til meg osv. Men igjen, hater dette...Og hvis han får meldinger dør jeg nesten av nyskjerrighet om hvem det er, men tør ikke spørre om dette heller, føler det krenker privatlivet, og at jeg bør stole på han..

Tror denne ekstreme usikkerheten har med at min x var utro mot meg flere ganger, og utroskap er min ALLER største frykt! Er helt kvalm av nervøsitet om at det skal skje igjen..Redd for alle damer han omgås...vet han jobber tett i tett med ei annen dame hver dag...dette er også skikkelig kjipt...

Uff...klage klage nå, men måtte få tømt meg. Føler meg litt alene, for er flau over mine mistenksomme følelser som jeg ikke burde ha.

[Nettisen:)]

Du trenger ikke være flau over det der, jeg tror (håper, hehe) at det er ganske vanlig. Jeg er også ganske forstyrret for tiden. Jeg mente selv at jeg ikke var påvirket av hormoner, men da jeg sa dette foran kjæresten min fikk han maten i halsen, så det er visst ikke helt tilfelle. I motsetning til deg holder jeg ikke anfallene mine for meg selv, jeg har skjelt ut kjæresten min uten grunn mange ganger, og beskyldt han for det ene og det andre. Synes jo du er flink å beherske deg, jeg har ikke sjangs. Men samtidig er det jo ikke bra for deg å gå rundt med de tankene alene heller.

Det er ikke så unaturlig at utroskap er skummelt, jeg føler det på samme måte, det er (ihvertfall nå!!) det verste man kan gjøre mot kjæresten sin, og mer sårende enn noe annet svik. MEN, det er vel kanskje nå det er minst sannsynlig at det vil skje, han er tydeligvis glad for babyen og ordner og styrer, og det er et bra tegn:) Men de guttene forstår jo ikke hvordan det er å være gravid, det gjør jo strengt tatt ikke vi heller før vi er det. Jeg sa til kjæresten min at jeg var ekstra ømfintlig og kanskje litt paranoid nå, at det var hormoner og at han bare måtte tilgi meg, for det er ikke for å være kjip. Man er jo ekstra sårbar nå, og alle er forskjellige. Noen føler seg supersexy og andre føler seg som hvaler. Jeg har vært innom begge deler;-)

Så, jeg forstår deg ihvertfall veldig godt, og du må ikke tro du er alene om å være påvirket av hormoner.

 

Og det er bare å sende en privet melding hvis du vil:)

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar Var deilig å lese at det ikke er så unormalt. Var redd jeg kom til å bli kjeftet huden full ut her jeg...

Jeg har vurdert å snakke med ham om det, fordi den siste uka har jeg hvert litt utafor pga dette. Og når han får meldinger av veninna si, så blir jeg bare enda mer irritert, for de sier jo at de savner hverandre, er glad i hverandre osv, har så lyst å rope ut, hvorfor sier du ikke det til guttekompisene dine??? I tillegg irriterer det meg at han alltid liker å snakke med henne alene på tlf, så han går vekk de gangene de snakker. Jeg har overhørt hva de snakker om noen ganger, og det er bare ordinary stuff, men jeg blir pisst...Han håper vi to skal bli venner, men jeg klarer ikke å ønske det samme. Mulig hun å kjæresten kommer hit en helg, de har ihvertfall snakket om det..skulle ønske han bare kunne la være å ha denne kontakten.... Det med hun på jobb må jeg bare svelge, ikke noe jeg kan gjøre med det, og det går ikke like myeinn på meg som det med venninna, de deler jo en historie.

Håper jeg kan klare å bli mer siker på meg selv når det kommer til gutter, men har jo bare hvert borti skikkelige drittsekker før han her, og han har skuffet meg en gang, da jeg fant ut noe han ikke trodde jeg vile finne ut av..så det har ikke akkurat gjort ting noe bedre, selv om han stort sett er 100% den kjæresten jeg alltid har ønsket meg og trengt.

[longbeach]

kjenner meg sååå godt igjen i det du sier..er ikke noe vi kan noe for,men sånn er det bare! gutta må nesten bare tåle og høre det også tror jeg... kan vel ikke bli værre av å snakke med han om det?

Jeg er sykt sjalu selv pga atmin ex også var utro,og hva skal man gjøre danår man føler seg sånn veldig lite tiltrekkende og vet de snakker med andre jenter.. håper det blir bedre,men vit atdu er ikke alene!

 

[Nettisen:)]

Tro meg, du er ikke alene:-)

Det er vel heller at ikke så mange innrømmer det, det er jo tross alt ikke helt akseptert å være sjalu, det er jo et "svakhetstegn".

Jeg har også, i likhet med deg, oppdaget ting tidligere jeg ikke skulle oppdaget, og selv om man tilgir så er det jo bare sånn at ting ikke forsvinner fra hukommelsen selv om man skulle ønsket det. Og nå som vi ikke tåler like mye er det gjerne da de kommer frem og virker mer alvorlig enn det lanskje er.

 

Jeg synes også at det er greit å gi beskjed om disse tingene til guttene, det er tross alt ikke mange plager de har i et svangerskap bortsett fra litt hormonelle kjærester, de slipper alt det andre som vi gjennomgår, så litt hensyn kan de ta. Det gikk fint for min del, jeg sa det som det var og nå passer han på å si fine ting. Det er jo litt morsomt, for hvis vi f eks ser en fin dame på tv så kommer han med et kompliment til meg eller noe, det viser riktignok at han synes damen er fin, men det er hans måte å vise at det ikke er noe fare:)

 

Det er bra at noen skriver sånne innlegg som du har gjort, ikke fordi det er bra at du føler sånn, men det er bra å se at det er flere og at det er "lov". Jeg tenker at du ikke har noen grunn til å bekymre seg i det hele tatt, og det hjelper jo meg og, for da er det lettere å tenke at jeg sikkert ikke trenger å bekymre meg jeg heller.

Jeg tipper det er mange flere som sliter med sånne ting enn de som tør å si det:)

 

Håper ihvertfall det går bedre, det er ikke bare bare å være gravid.