Skuffet og trist over kommende oldemor

[Anonym bruker]

Jeg har nå fortalt min bestemor at vi venter et lite nurk i februar. Hun sa hun ikke såg på dette som en gledelig nyhet i det hele tatt og ville at vi skulle ta abort / tenke gjennom valget! Vi har aldri vurdert abort i det hele tatt, og det sårer veldig at hun kan komme på å spørre om noe sånnt når vi sier TYDELIG at vi GLEDER OSS over dette barnet?! Er det mulig å reagere så stygt ?? Ja, stygg er oppførselen hennes - rett og slett.

 

Jeg er midt i studiene mine - så situasjonen er ikke idell, men dette skal vi klare sammen. Det finnes gode ordninger for at dette skal gå... Likevel ser min bestemor (kommende oldemor)bare det negative i dette og det gjør så vondt. Resten av familien gleder seg veldig til den lille kommer...Hvorfor er enkelte mennesker så utrolig trangsynte :-(

 

Det var dagens utblåsning..

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Jøss, det får en si.

 

Skjønner at du ble trist og skuffet.. Er jo mange her som er studenter og har barn og virker som de lever relativt godt.. Ikke bry deg om bestemor. Hun tror nok ting er som "før i tida" :-)

[Anonym bruker]

har fått 2 barn som student jeg og har gått 6 år i høyere utdanning i tillegg.. Har i tillegg jobbet opp til 80% ved siden av 150% studier med barn.. SÅ det er kun DU som setter begrensningene =)

 

Dette klarer dere FINT!! Kos deg med spiren i magen og lykke til i tiden fremover!

[Anonym bruker]

Så trist, og for en merkelig måte å reagere på når man ska bli oldemor!

 

Jeg hadde tenkt at siden hun så tydlig sa hva hun mente dere skal gjøre med babyen, så hadde jeg at da ska hun få slippe å ha noe med sitt gravide barnebarn og oldebarnet når det kommer!

 

 

[Anonym bruker]

så trist da! Men er jo hun som må leve med de utalelsene etter at barnet har kommet og hun ikke kan få nok av det:

 

Hun kommer sikkert til å elske den lille når den kommer, hvis ikke så er det henne det er synd på.

Dere har sikkert andre som støtter dere og som kommer til å elske barnet deres:o)

 

Venninna mi var i nesten samme situasjon for ca 3 år siden, bare at foreldrene hennes også ville at hun skulle ta abort. Men vi vennene, og kjæresten støttet henne. Idag er hun forlovet med barnefaren, har ei datter på 2 og en sønn på 1\2. og både hennes besteforeldre og foreldre elsker barna )

[Anonym bruker]

Sånn reagerte kommende farmor her... Eller hun sa ikke at hun mente vi skulle ta abort, men hun synes det var negativt. Heldigvis endret hun mening etter hvert da hun fikk vendt seg til tanken.

 

Hun er kjempeglad i barnebarnet og har vært super, så overraskelsen var stor da hun reagerte negativt da vi fortalte at vi ventet nr 2. Hun mente de ble altfor tette og dro bare frem de negative sidene, og kunne ikke tro at dette var planlagt. Men nå har hun jaggu meg begynt å glede seg til denne kommer også.

 

Gi henne litt tid, så kanskje hun kommer til å innse at det ikke er så negativt likevel. Vis henne klær du har kjøpt f.eks ultralydbilder og sånne ting, så skal du se hun smelter fort nok :-)

[Anonym bruker]

Oldebarnet til vårt barn reagerte på akkurat samme måten "huff, dette var grusome nyheter"

 

Jeg var også i studie.

 

Vårt barn var etterlengtet og planlagt.

 

Hun var negativ gjennom hele svangerskapet, og ville i set store og hele ikke høre noe om "ulykken" som hun kalte babyen.

 

det ødela virkelig mitt forhold til henne

 

Etter barnet ble født var det sååååå svært. Og jeg merker at jeg har en bismak i munnen når jeg ser henne sitte der og dulle og tulle med "det dummeste vi har gjort"

 

Utdanningen gikk finfint btw:)

[Anonym bruker]

OledMOREN ikke oldeBARNET selvsagt.

[Anonym bruker]

Vil bare understreke, som flere ovenfor også har nevnt, at det går helt fint å være student og få barn samtidig! Hilse din bestemor og si det fra en som er tobarnsmor og student!!

 

Gratulerer med baby i magen, dette går så fint så. Jeg vedder på at beste(olde-)mor vil ete i seg ordene sine om noen måneder.

[Anonym bruker]

Vi fikk ingen negative kommetarer av kommende oldemor, men heller ikke den begeistringen vi ønsket og forventet. Vi har forstått i ettertid at de handlet om at vi ikke var gift, bare samboere. FYSJ OG FEI!!!!!

[Anonym bruker]

Her var det slik at den største "sorgen" var at jeg ikke var gift med far til barnet, da jeg ble gravid første gang. Det er nå 15 år siden, men jeg var den første i familien som fikk barn utenfor ekteskap, og ingen var heller skilt av den nærmeste familien. Så jeg fikk litt spørsmål om giftermål fra dem. Men ingen av dem snakket om at det ikke "passet seg" eller at jeg burde tenke på abort.

 

Husk at det har både med alder og ulikt syn på livet. Og deres ønske om at alt skal gå best mulig for dere. Om det nå kom litt feil ut, så er det nok omsorg det bunner i.

[Anonym bruker]

Det er noe med mange i den generasjonen. Mange hadde ingen mulighet for utdanning i det hele tatt og spesielt ikke jentene. De fikk ofte barn tidlig og etter de fikk barn har de aldri tenkt på seg selv en eneste gang. I tillegg hadde ofte dårlig råd. Dette ønsker de ikke for sine egne barn/barnebarn, derfor hadde de ønsket at du var ferdig med studiene, var litt eldre og litt bedre råd.

 

I tillegg så ønsker de også at de kommende foreldrene skal være gift før de får barn.

 

Ikke snakk med henne om det før hun virker som hun gleder seg mer over det og jeg er helt overbevist om at når babyen blir født, så kommer hun til å glede seg over han/hun like mye som alle andre:-)

[Anonym bruker]

Takk for alle svar og historier. Det hjelper å høre at andre har opplevd tilsvarende. Håper enda flere vil dele sine erfaringer

 

Flere av dere tror forresten at bestemor reagerer som hun gjør siden jeg og bf ikke er gift - men hun var heller ikke gift da hun ble gravid så jeg tivler på at det er det som plager henne.

 

Bestemor har en tendens til å tro at alle er avhengige av henne, og at det er hun som må sitte igjen med barnet vårt - passe det, mate det osv., i følge min mor som har snakket med henne. Tragisk og tåpelig synes jeg ! Vi bor over to timer unna, og hun kan føle seg aldeles trygg på at vi ikke kommer til å lempe ungen vår over på henne.

 

Hi