Hvordan takler jeg dette?

[Anonym bruker]

For 1 og en halv mnd siden fikk vi verdens nydligste lille jente. Hun er prematur og dessverre så var hun veldig veldig syk de første ukene. Dette gjorde det slik at besøk ble selvfølgelig veldig "limited". Alle ville jo komme å se vår nyfødte, og vi hadde jo gledet oss til å vise henne frem. Men nå ble realiteten litt forandret.

På en prematur avd. så må de som kommer på besøk være friske, og det er ganske inskrenket besøkstid.

Vi bestemte oss for at mine svigerforeldre skulle få komme først på besøk også skulle mine foreldre komme dagen etterpå. Dette var helt greit for alle parter. Jeg gav også klar beskjed til mine om at de måtte være friske og det samme gjorde min mann til sine.

Etter litt samråd med sykepleieren som hadde ansvaret for datteren vår, bestemte vi at 10 min var max tiden for besøk i begynnelsen. Så kunne vi heller forlenge det senere når datteren vår ble sprekere.

Mine svigerforeldre og min manns besteforeldre troppet opp til avtalt tidspunkt og man kan som kjent bare ta inn 2 og 2 av gangen. Vi fortalte at 10min holder nå i begynnelsen.

Alt gikk fint og alle fikk se lille vidunderet vårt.

Dagen etter skulle mine foreldre, min søster og min mormor komme. (mormor er eneste besteforledren jeg har igjen og min mann er enebarn)

Da vi gikk for å møte dem stod svigermor også der og gliste fra øre til øre.

Min mann lurte på hva hun gjorde her og fikk til svar:" Jeg kom i dag også jeg"

Hyggelig det, sa vi, men nå får du ikke sett lillejenta i dag, men vi tar gjerne en kaffe med deg etterpå.

Min mann var totalt oppgitt og tok med seg mine foreldre inn til jenta vår i frykt for å gå inn i en konflikt med sin mor der og da.

Da min side hadde sett jenta reiste de hjem for å la oss ha litt tid i fred. Men svigermor lurte på om ikke hun kunne komme inn igjen. Vi sa klart at det kunne hun ikke, for nå var det nok impulser for dattern vår for i dag. Hun ble snurt og vi sa ha det og gikk inn til vår datter.

Etter 5 min åpner døren til avd seg og min svigermor i følge med en pleier kommer inn døra. Man kan ikke lage en scene der inne så vi holdt still. Jeg snakket med pleieren som fortalte at min svigermor hadde stått fortvilt utenfor og fortalt at hun skulle møte oss, men at vi kanskje hadde glemt det og at hun hadde blitt lovet å se barnebarnet sitt. Pleieren (dum som et brød?) hadde trodd henne siden hun kjente navnet vårt og fulgte henne inn.

Dermed fikk hun lurt seg til et besøk til enda vi hadde sagt nei. Vi skyflet henne raskt ut.

 

Nå har vi måtte fortelle pleierene at denne damen ikke har adgang uten å sjekke med oss først, for hun fortsatte og gjøre dette mange ganger, selv om vi har sagt nei.

 

I tillegg var min svigermor syk ved første besøk (vond hals, snørr osv) begynnende forkjølelse som hun ikke fortalte oss om. 2 dager etter første besøket hennes hos vår datter, fikk vår datter en forkjølelse og ble veldig dårlig.

 

Nå går det bra med datteren våres og vi nærmer oss hjemreise. Men hva gjør vi når vi kommer hjem? Svigermor har sagt at hun skal komme å bo hos oss de 2 første ukene og at hun skal være hos oss hver dag. Vi ønsker ikke dette, men hun hører ikke på oss. Min mann har hatt utallige utbrudd og fortalt henne hvor skapet skal stå, men hun bare flirer til han og fortsetter som ingenting. Vi må jo bare låse døra, nekte henne å komme inn. Men det føles så feil det også...

Noen med ideer?

[trillelille]

Dette hørtes jo helt ekstremt ut. Hun må jo skjønne alvoret her? Hvis dere har sagt at dere ikke vil ha henne boende/på besøk hver dag og hun ikke respekterer dette må dere jo bare låse døra. Eller la henne tvinge seg inn, men det blir jo veldig feil, da får hun jo viljen sin.

 

Jeg hadde prøvd å ta en skikkelig alvorsprat med henne, si at hun naturligvis skal få treffe barnebarnet sitt, men det blir på DERES premisser og når det passer for DERE. så får hun tilpasse seg de reglene. Og gjør hun ikke det er det jo kanskje ikke noe stort tap?

 

Lykke til! Godt å høre at det går bra med datteren deres

[Anonym bruker]

Det som er så utrolig rart her er at hun er et veldig oppegående, hyggelig menneske. Og vi har egentlig veldig god kontakt. Jeg har gledet meg til å ha henne som bestemor, for jeg har hele tiden vært sikker på at hun blir en flott bestemor.

Men nå som datteren vår er kommet er hun plutselig blitt et lite monster, uten at vi helt forstår hvorfor. Man har alltid sine feider med mødre eller svigermødre. Det er jo alltid noe man rynker på nesen over, men det er jo småting som man bare lar passere.

Dette her har liksom gått over stokk og stein, og i tillegg når hun er på besøk på sykehuset hos oss så bøyer hun seg over datteren min og bruker navnet mitt på meg og tittelen "pappa" på mannen min. Som om jeg var en stemor som hadde viklet meg inn der og ikke at det var min egen unge som jeg har båret frem og født.

 

Vi får vel bare prøve å snakke til henne på nytt og virkelig spørre hvor alt dette kommer fra. Noe annet er det vel rett og slett ikke å gjøre.

 

Takk for råd og lykkeønskninger, trillelille

 

HI

[laracroft]

HEI-SKJØNNER DEG GODT,føler med deg!

For akkurat slik startet svigermarerittet mitt.Mine 2 jenter,tvillinger,ble

født premature,2mnd for tidlig..

Så da hun kom på besøk så snakket hun hele tiden om at hun "hadde bestemt seg for å komme annenhver dag da" og jeg sa at Nei det kan du ikke.Vi hadde jo stadig vekk blodprøver,kosestunder,info fra lege osv...

Vi trengte roooooo.......

Hun mente også at det ikke stemte at man ikke kunne gå rett inn til

babyene hvis ikke foreldrene var med,selv om det stod klart og tydelig

på inngangsdøra til prematuravd.

 

Jeg ble sjokka over hvor lite hun klarte å ta til seg,med noe så viktig

som å respektere babyer som egentlig skulle vært i tryggheten inni magen! Hun sa og at hun synes de bare sov hele tiden!"Sover og sover..."

 

Vel hun fikk bare vært 3 - nesten 4 g på de 2 mnd. Fikk stoppet henne en gang,da jeg plutselig fikk muligheten til kosestund og bading,og pleierne sa at ingen andre hadde adgang, så da måtte hun pent snu i døra.

 

Hun viste rett og slett ingen hensyn eller forståelse for de 2 små nurkene våre,hun er tappet for forståelse for de alvorlige ting i livet.

 

Så det som skjedde med henne var det at hun kan buse på,nå var jo dette hennes også (i hennes øyne) så det er nok det som har skjedd med svigermoren din. Driter i alt,bare hun får det hun vil ha.

 

Da er det kroken på døra og klare signaler som gjelder!

Og det der med at hun kaller deg ved navn,og pappa til han,ja

slikt er ondt.

Start allerede nå å gi blaffen i dama hvis hun ikke bedrer seg! Kjør ditt helt eget løp.

Da sparer du deg for mange år med frustrasjon.

 

Og: Gratulerer med jentebabyen!

[Anonym bruker]

Hei,

 

gratulerer som nybaktmor og ny rolle her i livet : )

 

Må bare signere laracroft. Dette er dama som har lært meg masse.

 

Litt fra meg og:

hos oss er det klar tale. Sier svigermor noe jeg ikke er enig med sier jeg bare, nei. Jeg tenker ikke på svigermor som er person som skal yte, men setter stor pris på hjelp fra henne. Tar i mot det hun ønsker å gi, hvis jeg vil ha det. Prøver hun å presse sier mannen klart nei.

 

Det er godt å ikke bruke energi på å forstå henne, men bare være sammen. Det viktigste er at barna har et godt forhold til henne.

 

Kan anbefale Jesper Juul, famlab.no.

God bok er: Nei-et kjærlig svar, av Asha Phillips.

Og de danske rådene

http://www.dinbaby.com/forum/thread/9769230

 

Fremdeles skriver jeg her inne, når svigermor går forlangt : )*

 

Lykke til, dette klarer du fint!

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei begge to og takk for fine svar!

Nå skal vi reise hjem i morgen siden lilletutta har klart seg uten ekstra o2 siden fredag. O lykke

 

Min man skal ha en alvorsprat med svigermor siden hun vet vi skal hjem i morgen. Vi har sagt at vi ikke vil ha besøk første dagen, for da er alt hektisk likevel og vi har lyst til å komme til ro med jenta hjemme alene.

 

Får håpe dette går igjennom, ellers får vi låse dører og vente på at hun tar hintet. neida, men vi ser at vi er nødt til å føre en veldig streng tone med henne for å få henne til å innse at hun ikke kan kjøre sitt eget løp her. Også får vi håpe det bedrer seg og at jenta vår får et fint forhold til sin bestemor.

 

HI