Er en mormor mer glad i barnebarnet sitt enn en farmor?

[Anonym bruker]

Farmoren til mitt barn er mer glad i sitt barnebarn som hun er mormor til.

 

Jeg syntes det er rart at hun er mer glad i barnet til datteren sin enn hun er i barnet til sønnen sin.

 

Når vi er der er hun alltid mer opptatt av mormor barnet sitt enn av farmor barnet sitt.

 

Flere som har opplevd dette?

[Anonym bruker]

Jeg leste en gang i illustrert vitenskap at det faktisk var gjort studier på det som viste at man gjerne favoriserte "mormor" ungene, fordi det der ikke kunne være noe tvil om at barnebarnet faktisk var biologisk tilknyttet til det. Med sønners barn kan det alltid være en tvil

 

Det er også gjort studier som viser at man underbevisst sier at barnet ligner far den første tiden, slik at han ikke skal føle at det er noe tvil om at han er far.

 

Når det er sagt, merket jeg at svigermor ikke var like "oppsatt" på å være dullete og dallete med sitt nye barnebarn, hvor hennes datter er adoptert.

 

Jeg mener ikke at det er bevisste valg man tar, det bare blir sånn.

[Anonym bruker]

Her gjøres det klar forskjell på farmorunger og mormorunger. Farmor prioriterer på alle måter sone mormorunger, og de to hun er farmor til kan hun ikke brys med. Nå er hele damen spesiell og sønnen hennes har alltid følt seg annenrangs i forhold til søstrene.

[Emil & Røra]

Har vel også noe å gjøre med at kvinner ofte har et nærere forhold til mødrene sine enn mennene har. Her ser i hvertfall barna mormor mer enn farmor fordi jeg ofte tar initiativ mens mannen min ikke gjør det. Det er lett for meg å overlate barna til min mor fordi jeg kjenner henne så godt og er trygg. Det bidrar vel til skjevhet i forholdet....

 

Man er vel mer glad i de barna som en kjenner godt og har et forhold til - det er jo ikke rart.

[Anonym bruker]

Det stemmer ikke hos oss ihertfall..

 

Mormor tar nok større del i svangerskap og barseltid, for hun har ikke de samme sperrene for å "innvadere" og være til bry for sin datter som en svigermor har. Ihvertfall har min svigermor holdt større avstand og ikke blandet seg så mye som min mamma har gjort når jeg var gravid og ungene bittesmå.

 

Men det er definitivt farmor som kjenner ungene best, passer de mest, kommer mest på besøk, ringer og spør etter de osv nå som de har blitt litt større. Mens hun gjerne vil ha barnebarn på overnatting hver eneste helg, ringer å spør om hun kan hente de i barnehagen og lage middag til de en dag osv har mormor til dags dato aldri spurt om å få være alene med dem.

[Bunnies by night]

Jeg vet i hvert fall i forhold til min egen mor - at hun elsker broren min sitt barn like høyt som min sønn... men hun er redd for at hun skal være for pågående i forhold til svigerdatteren sin... så hun er mye mer forsiktig enn det hun er i forhold til meg og gutten min. Hun sier selv at hun synes det er veldig vanskelig - fordi hun både er redd for at hun skal bli sett på som en masete farmor OG at de eventuelt skal tro at hun er mer glad i min sønn enn deres barn...

 

Så er ikke alltid så enkelt

[Anonym bruker]

stemmer ikke her heller,heller stikk motsatt.

min svigermor har tatt imot mine 3 barn med åpne armer.....

(som hennes sønn ikke er far til)

[Emil & Røra]

Ja det er klart - farmor har jo en annen kvinne å¨ta hensyn til (og det er ikke alltid så lette!!!) Manglende kotakt kan jo komme av så mye og absolutt ikke skyldes at man er mindre glad i barna!

[Anonym bruker]

Om man skal uttale seg "i gjennomsnitt" er min erfaring ut fra det jeg har sett, både blant egnes og andres foreldre helt klart nei, men det er STOR innbyrdes forskjell, både blant gruppa "farmor" og gruppa "mormor".

 

Her er i alle fall guttene inderlig elsket både av farmor og mormor. At farmor har LITT mer praktisk mulighet for å ta seg av guttene kommer bare av at hun er mer helsesterk enn mormor, og at dette mer enn veier opp for at hun også er litt mer opptatt i dagliglivet.

[Cat.68]

iså fall må det være individuelt, for jeg skal snart bli farmor og jeg glær meg vilt. Er jo blitt glad i den lille nå langt før den kjem.

[OsloMor]

Farmor til barna våre, gjør så stor forskjell på våre og hennes datters ene barn, at jeg snart ikke har lyst til å ha mer med henne å gjøre.

Synes utrolig synd på ungene våre, som åpenlyst blir behandlet som annensortering innen barnebarn.

Mine foreldre forskjellsbehandler ingen, men jeg tror dette har med personen å gjøre snarere enn hvorvidt det er farmor eller mormor.

[Anonym bruker]

Hos oss er det omvendt.

Min sønn er barnebarn nr 4 hos mormor, mens han er barnebarn nr 1 hos farmor. Og det merker vi stor forskjell på. Hos mormor er han mer et barnebarn til i rekken.

Mens hos farmor er han den første og stor stor stas.

Farmor bor i en annen by, så vi bor hos de flere dager av gangen når vi er på besøk, og da får de ta del i mye mer enn bare en time eller to hos mormor.

Og nå som han begynner å bli større kommer farmor å henter han med fly og tar han med seg hjem, så koser de seg sammen en hel arbeidsuke før vi drar å henter han igjen. Det han hun gjort flere ganger det siste året.

Så her er det absolutt farmor som er mest interessert.

men det blir kanskje feil å si at hun er mer glad i han en mormor.

Ofte tror jeg det er lettere for en datter å spørre sin mor om hjelp, eller for en mormor å spørre sin datter. og da kan en kanskje lett føle at de bryr seg mer om mormor ungene.

Men hos oss er det altså motsatt. Men det er av andre grunner - som jeg har prøvd å beskrive ovenfor

[Anonym bruker]

Tror det har veldig mye med forhold mellom svigermor/svigerdatter å gjøre. Farmor blir nok aldri behandlet på lik linje som mormor fordi svigerdatteren tyr generelt sett oftere til sin egen mor. Unntak finnes.

 

Hos oss er det slik at min sønn har et utmerket forhold til farmor og farfar. Vi bor 10 min fra dem, så han ser dem ofte. Mens mine foreldre bor 100 mil unna, så det sier seg selv at kontakten er ikke like hyppig. Vi gjør så godt vi kan, men merker at han er tryggere hos svigers.

[Anonym bruker]

Nei...kan jeg aldri forstå. Har aldri følt oss forskjellsbehandlet i forhold til våre bestemødre noen av oss søsknene eller søskanbarna. Besteforeldrene til barna er like glade i barnebarna sine, uansett om de er farmor eller mormor, morfar eller farfar for den del også.

 

[Anonym bruker]

Her er det omvendt.

Farmoren bryr seg mer og vil tilbringe mer tid med barnebarna enn deres mormor. Men farmoren har ingen døtre så kanskje derfor da:)

[Anonym bruker]

Opplever også at svigermor er mer opptatt av mormorbarnet enn av farmorbarnet. Hun legger ikke skjul på det heller. Jeg tror det delvis kommer av at mormorbarnet er første barnebarn og at hun har passet henne mye fra hun var baby.

 

Passer jo våre og, men ikke så ofte som med mormorbarna...

 

Barna våre har også et bedre forhold til mormor og morfar enn farmor. De involverer seg mer, ettersom de ikke har flere barnebarn. Så egentlig har jo dette nokså naturlige årsaker...