Jeg klare aldri å slappe helt av......?

[Anonym bruker]

Føler det er noe som henger over meg og "truer" absolutt hele tiden.

Holder på å bli fullstendig sprø av det.

Gruer meg til ting, redd for at ting skal skje, redd for at ting ikke skal skje.

Forferdelig slitsomt !!

Hva gjør man med sånt da ?

[Anonym bruker]

Du er ikke alene!

 

kanskje du trenger å snakke med en psykolog!??

 

 

[Anonym bruker]

Ja, kanskje.....men har jo liksom ikke noe konkret å komme med....eller er det et kontrollbehov tro ?

Iallefall forferdelig slitsomt, for jeg klarer liksom aldri å være tvers gjennom glad eller lykkelig. For da føler jeg at noe skal komme å rive ned den følelsen.

Er i en familiesituasjon jeg ikke trives helt i også, ligger sikkert noe der.

[Anonym bruker]

Ja, ta det opp med legen din, du trenger sikkert noen å snakke med.

 

Jeg klarer heller aldri å slappe helt av, men føler meg ikke truet eller noe da. Bare ikke i stand til å slappe av. Ganske slitsomt i grunn.

[Anonym bruker]

sunnere mat, null kaffein og trening (jogging) hjalp meg å bli kvitt stress og depresjon.

 

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg utrolig godt igjen... Gikk altfor lenge før jeg turde gå til noen med problemene mine...Følte ikke de var konkrete nok...Var jo glad NOK...Det endte i blackouter...fordi hjernen rett og slett ble overbelastet av alle bekymringene mine...Fant hjelp og det viste seg at jeg hadde tvangstanker og et enormt kontrollbehov, boardeline tvangshandlinger...

 

GJØR NOE MED DET!

TA TAK I DET!

 

Trenger ikke være så alvorlig for deg, men....alternativet er verre, tro meg!

[Gjest Tale30]

Det du beskriver kalles generalisert angst, og det er hjelp å få om du tar det opp med fastlegen. Ikke gi deg, det kan være en mølle å få hjelp.

[Anonym bruker]

Takk for svar og råd dere. Skal prøve å gjøre noe med det. Har lest litt om generalisert angst nå, og det var jo som å lese om seg selv....

[Anonym bruker]

Du høres litt ut som meg - og jeg er manisk depressiv.

 

I perioder (dette varierer veldig fra persjn til person), så er det liksom noe som er galt. Man er trist, hjelpesløs, bekymret osv uten helt å vite hvorfor. Er akkurat som jeg har noe i bakhodet som forteller meg at noe er galt, eller er ikke helt som det burde være. Jeg har nesten dårlig samvittighet, for det er noe som er galt. Jeg har mange ganger sittet å prøve å finne ut etter en endt dag hva det virkelig er som liksom skulle være galt, men kommer ikke på noe..

 

Ikke sikkert du er manisk depressiv da, men det hørtes bare ut som meg på "mine dager"

[Anonym bruker]

Dersom man er manisk depressiv skal man vel ha perioder hvor alt er helt supert og man preges av en ekstrem energi og tiltakslyst, for så å havne ned i en depressiv tilstand?

[Anonym bruker]

Ja det er helt riktig.

 

Dagene med mye enregi er helt supre, får ALT gjort + litt til. Legger masse planer og er veldig energisk og lykkelig. Mannen min sier at når jeg er i de periodene blir jeg så ivrig, og når jeg legger planer så skulle de helst ha skjedd igår

Men på de dårlige dagene er det ikke like greit. Men blir en livsstil av det det og.