Kjenner jeg blir fortvila over den gubben min :o(

[Smarties 06.08.09]

Kan telle på ei hånd hvor mange gang han har strøke over magen min detta svangerskapet.. Ikke har jeg fått noe forståelse for ting heller, gjorde ikke det sist heller. Og i tillegg sitt han å sir at han ikke skal med på fødselen denna gangen..

Han var med sist, men gikk ut da jeg fikk press rier.

 

Oxo nå jobber han en time unna hjemmet, og det er en time herfra og til sykehuset (

Han sir jeg bare får ringe mor hans så kommer hun å tar barna oxo ringer jeg til sjukebilen..

 

Blir trist jeg når han er slik..

[Plotten og gullgutta =)]

Usja.. Det hørtes mindre hyggelig ut..

Har du fått noen forklaring på hvorfor han er sånn da?? Noe som ligger bak liksom?

[Smarties 06.08.09]

Nei, han vil bare ikke med.. det han sier..

 

Svigermor mener han er redd for å vise følelser.. Og vet jo at han er det da, så kan jo ligge noe i det..

 

 

[enpå3ogenpå1]

men kjære deg, det høres ikke godt ut. Vet om flere mannfolk som ikke liker å være med på fødsler, men de er nesten av en annen generasjon (nærmere 50 år). Mannen min sa i mange år at han antagelig ikke turte være med, noe jeg ikke skjønte i det hele tatt. Men når vi ble gravide så var det aldri snakk om å ikke være med.

Men hvordan er han ellers i forholdet deres da? Litt mer engasjert håper jeg? For hvis han er en super fyr ellers så kan man alltids "tilgi" at han ikke fikser å være med på fødselen, selv om det er litt trist det og.

[Tre gutter, en jente og spire]

Merkelig... Nesten så du burde ta med svigermor istede også kan han være hjemme med barn..

Har du i det minste noen som støtter deg i gjennom fødselen. Hadde jeg gjort. Men det kommer vel an på svigermor og deres forhold også

[Smarties 06.08.09]

Forholdet våres mangler litt kjærlighet, han er slutta for ett par år sia å si han er glad i meg.. Så når jeg sier jeg er glad i han, får jeg aldri noe tilbake.. Nesten så jeg vurderer å boikotte å gi han det han treng i forholdet.. Men føler meg så råtten da.. Ellers sitter vi hver for oss, han i stolen sin og jeg i sofaen og ser på tv. Vi er som ett gammelt ektepar. Har bare vært sammen i 5 år da.. Det var ett uhell at vi ble gravide. Ville ikke ha fler da han oppførte seg slik med forrige.. Og denna gangen er det nesten værre enn sist..

 

Han sa at han ikke hadde tid å være med på fødsel da han måtte jobbe helt i starten, var jo den beste tida med arbeid å slikt..

Det sårer veldig..

 

Har faktisk vurdert om jeg bare skal komme meg på sykehuset sjøl uten å si noe til han når det skjer..