Så merkelig - jeg har aldri hatt kjærlighetssorg!

[Anonym bruker]

Leste ett innlegg lengre ned her om flere personer som brukte lang tid på å komme over sin partner etter brudd. Sånn er ikke jeg. Den dagen det ble brudd - var det over. Og så gikk jeg videre fra Dag 1. Og var lykkelig fra den dagen.

Sånn har det vært bestandig, helt fra jeg var 13 - 14 og dødsforelsket i Gud og hvermann!

Nå er jeg 35, har tre barn, vært gjennom to samlivsbrudd, men kjærlighetssorg? Nei... Aldri opplevd....

Jeg tror ikke jeg er riktig vel skapt, slik som andre mennesker. Jeg har aldri elsket noen kanskje?? Bare TRODD det.

Flere som har det som meg?

[Anonym bruker]

Jeg har vel heller ikke virkelig hatt kjærlighetssorg.

Men jeg har også hatt litt problemer med "rene" brudd.

Bruddene har vært, tja, høylytte og bråkete, med mye kranling og fjas. I tillegg har vi sjelden kuttet kontakten umiddelbart.

Men jeg har jo også i ettertid skjønt at det kanskje ikke var så rart om jeg ikke var så veldig lei meg, da det ikke var "den store kjærligheten" noen av dem. Og det har jo blitt slutt fordi ting ikke funket. Hva er det egentlig da å være lei seg for?!

[Anonym bruker]

Jeg har det ikke nå lenger. Men det var litt sårere i tenårene. Nå kjenner jeg det kanskje litt første uken, og så er det helt over. Men det jeg kjenner er vel mer forbannelse/oppgitthet over at det ikke gikk denne gangen heller, og ikke så mye sorg over å miste akkurat den partneren.

 

Jeg tror det har litt med overlevelsesinstinkt å gjøre; ikke vits i å legge seg ned og lide over noe som ikke funket likevel. Og så er jeg kommet til den konklusjonen(for lenge siden) at jeg ikke er avhengig av noen for å være lykkelig:) Jeg er min egen lykkes smed, jeg:)

[Anonym bruker]

Du har nok aldri virkelig elsket noen, da.

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Kjærlighetssorg er samme sorg som når noen har dødd.