Anonym bruker Skrevet 20. juli 2009 #1 Skrevet 20. juli 2009 jeg har slete litt den siste tiden. jeg har to barn,og er samboer me en som har en sønn på 6 år som ikke har oppdragelse i d hele tatt. d nytter ikke å si noe til han,og ungene mine vil ikke være hjemme den helgen min samboer skal ha han. jeg har prøvd å snakke me min samboer om dette,men han sier at gutten hans skal være som han er. og at d ikke er noe gale me han. vi har krangler sykt masse den siste tiden på grunn av dette,og jeg har begynt å miste følelser for han. han er no uten jobb og gidd heller ikke søke jobb og alt begynner å rase sammen. Er d noen her som kan gi meg råd om hva eg kan gjøre før ting går for langt. Hilsen en fortvilet mor som snart bryter sammen.
Anonym bruker Skrevet 21. juli 2009 #2 Skrevet 21. juli 2009 Det nytter nok dessverre ikke å oppdra hans sønn uten å ha ham med på laget. Hvis han ikke har jobb og ikke gidder å søke jobb, kan det høres ut som om han er i ferd med å bli syk. Dette kan jo forklare noe av kranglingen også, men nå aner ikke jeg hva det er dere krangler om. Jeg syns det høres ut som om samtale på familievernkontoret kan være noe i deres tilfelle. Der kan dere få hjelp til å kommunisere, og det er jo ikke alltid så lett når følelsene blir intense og man ikke forstår hva som "feiler" den andre parten. Hvis dere ikke har lyst til det, så hjelper det alltid å sette seg ned sammen og at dere begge er innstilt på å forsøke og lytte og forstå det den andre parten sier. Sett det som et mål at dere forholder dere rolige og saklige osv osv. Ellers tror jeg alle forhold kommer til sånne "kriseperioder" av og til, men hvis det nå har gått så langt at du holder på å miste følelsene for ham, så syns jeg kanskje du skal si det til ham. Det er viktig at man er åpen og gir den andre parten en sjanse til å fikse forholdet før det har kommet så langt at det er for sent.
Anonym bruker Skrevet 21. juli 2009 #3 Skrevet 21. juli 2009 jeg prøver for all del ikke å opdra hans sønn. det er en jobb han selv må ta. vi har diskutert dette lenge. men det verste av alt er at skolen nå også har gitt beskjed. jeg men det har ikke sett ut som om det går inn på han eller moren. jeg har sagt til han at de MÅ få orden på tingene men det nytter ikke. Så jeg har nå flyttet fra han. etter at vi selv ble enig om det. det ble for masse for meg med tanke på at eg har to barn selv og ta meg av.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå