jeg ønsker å skilles

[Anonym bruker]

jeg ønsker å skille meg fra mannen min, fordi jeg ikke har noe følelser for han lengre.

han vet om det at jeg ikke har det. men er det noen som har hatt delt bosted pga ungene?

jeg kunne tenkt meg at han kanskje bodde på en hybel i en uke og jeg i en annen uke og at ungene fikk bo i samme hus uten å måtte flytte?

 

[Anonym bruker]

Tanken er god, men barna vil ha både mamma og pappa sammen i samme hus, samtidlig.

[Anonym bruker]

dummeste jeg har hørt.

[Anonym bruker]

Jeg bare undrer meg, hvor gammel er ungen/ungene dine? Og hvor lenge har du hatt det sånn?

 

Jeg har hatt lite følelser for mannne min de siste fire årene, men jeg holder ut fordi jeg tror at ting kan bli bedre.. Småbarnstiden er tøff, og det er vanskelig å pleie et forhold, men man kan vel ikke gi ting på båten fordi man ikke går rundt å føler seg lidenskapelig forelsket hele tiden?

 

Dette var vel ikke bare rettet til deg, men til alle som gir opp et forhold lett..

Et forhold på jobbes med!! Gå i terapi, prøv å finne måter å få lidenskapen tilbake. Hva var det som gjorde at dere falt for hverandre når dere møttes?

 

Synes synd på barna, jeg..

[Anonym bruker]

Enig med hun over

 

Hilsen en som fighter som om det var livet det gjalt så. Svette blod og tårer, men jeg gir ikke opp!

 

Fint at jeg har en mann med samme innstilning i vår tidsalder hvor alle bare gir opp!

[Anonym bruker]

Hva er det med folk og følelser i dag? Tror dere at forelskelsesfølelsene varer evig? Kjærligheten er mye mer enn det. Det handler om å stå sammen.

Og som noen andre sier så er småbarnstiden utrolig tøff. Det kan være verdt å kjempe. Og hvis du er glad i han, uten at det kribler, er det verdt å kjempe for det dere har. Barna er verdt det.

[Anonym bruker]

Dette er jo den dummeste unskyldningen jeg hører for å gjøre et barn til skilsimssebarn. Man må faktisk jobbe for å beholde følelsene overfor partneren, og dersom man forventer at de sterke følelsene skal væere der hele livet - så er man jo veldig optimistisk da.

 

Du må faktisk kjempe for å finne tilbake følelsene igjen, og det er litt jobbing. Men dersom du begynner å tenke på positive ting han gjør, sier, er - bli bevisst på at han er kjekk, lete etter det gode i han, så er du kanskje et stykke på vei! Se etter det som gjorde at du en gang falt for han, og jeg mener at har man barn sammen - så har man faktisk et ansvar for å holde sammen! Ikke for enhver pris, men det er viktig å kjempe for forholdet, det er som blomster - det må vannes!

 

Dersom du bestemmer deg for å gi opp, så er jo det forsåvidt greit - men feigt i mine øyne. Iallfall før du virkelig helhjertet har gått inn for å forsøke:-)

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Jeg synes det er litt dumt at du ikke får svar på det du spør om, akkurat som de som svarer deg vet hva du har gjort før du har kommet til dette....

Jeg vet ikke om noen som har forsøkt delt bosted, men synes det høres veldig tungt ut. Skjønner hvordan du tenker, men barn er tilpasningsdyktige og dersom dere bor nært må det jo være det beste for barna at dere har hver sin plass og bo og de får to hjem.. Hva hvis dere får ny kjæreste etter hvert?? Høres ikke ut som en holdbar løsning i mine ører....

Lykke til!

[Anonym bruker]

Delt bosted krever godt samarbeid mellom foreldrene. Har hørt om noen som har praktisert den ordningen du beskriver; at barna bor fast og mor og far flytter ut annenhver uke, men den ordningen har foreldrene ikke holdt ut med særlig lenge. Det ble for slitsomt. Det lengste jeg har hørt om er 2 år. At foreldrene flytter mellom to bosteder og barna får være i ro, er selvsagt den beste løsningen for barna når foreldrene ikke klarer å bo sammen.

 

Og foreldre skal ikke bo sammen for en hver pris. Er stemningen dårlig og preget av konflikter er ikke det bra for barna å vokse opp med. Konflikter er skadelig for barn, enten foreldrene bor sammen eller ikke. Noen venter faktisk for lenge med å flytte fra hverandre fordi de tror det er best for barna at de bor sammen, men stemningen er preget av tungsinn, dysterhet og konflikter.

 

Merkelig forresten at mange foreldre velger ordninger for barna sine som de selv ikke holder ut med særlig lenge. Foreldre holder ikke ut mer en max to år å bo annenhver uke, mens barna må vokse opp med den løsningen....

[Anonym bruker]

Ikke noe poeng med delt bosted for barn. Før eller siden kommer det nye partnere inn i bildet, og da er ikke dette en løsning som vil fungere for noen av partene. Barn har best av sannheten og at foreldrene bor hver for seg. Stabile rammer fra starten er nok best.

[Anonym bruker]

09:47.......svada.

 

Kjempeflott for ungene at de får bo samme sted i en overgangsperiode til foreldrene føler at nok er nok, for det er nok tungt og flytte frem og tilbake. For barna er påkjenningen stor nok med tanke på at dere skal skilles. At de må flytte frem og tilbake med èn gang i tillegg tror jeg gjør det hardere å takle.

 

Har et vennepar som gjør dette og det går fint.

 

NB! Ingen her inne som har noe som helst med om du ønsker å skilles. De kjenner ikke til deg, mannen din eller forholdet deres.

 

Lykke til ;-)

[Anonym bruker]

Svada my ass!

 

Jeg har absolutt ingen tro på denne løsningen.

 

Jeg er samboer med en nyseparert mann. Dvs de ble separert i september, vi flyttet sammen i februar. Det er praktisk umulig å dyrke en slik løsning i det øyeblikk man skal gå videre. Og jeg ville ærlig talt ikke delt 2 boliger med min rotete eks. Skulle jeg ryddet opp etter han i ikke bare en, men to boliger. Kommer ikke på tale.

 

Blir man skilt, så blir man skilt. Ikke noe å gjøre med det. Men å spare ungene for å dra ut den store separasjonen (dvs når man flytter til hvert sitt), ser jeg ikke hensikten med. Jeg har stor tro på rutiner og faste rammer, også når det gjelder skilsmisser. Jeg har en eks, min samboer har to ekser. Dette har gått absolutt problemfritt i alle situasjoner. Siste eks bor omtrent i samme gate som oss, er en mye bedre løsning det enn av vi alle skulle bodd i samme hus.

 

Og til HI, ser du får en del pes når det gjelder følelser og forelske. Tror både du og jeg vet forskjellen på det å ikke være forelsket lenger og det å ha totalt mistet følelsene for partneren. Been there, done that. Er alle følelser borte og det vekker avsky når mannen tar på deg, så er det på tide å dra spør du meg.

[Anonym bruker]

13:52 - akkurat som jeg skulle sagt det selv.

 

Hva er det folk som absolutt skal være sammen for enhver pris? Forhold mellom to mennesker, skal ikke være slik at man må ofre "blod, svette og tårer" for å få det til å fungere. Det er fasiten på et dysfunksjonelt forhold spør du meg.

Barn har absolutt ikke godt av å vokse opp i et dysfunskjonelt hgjem som er preget av stemningen mellom mor og far - eller mangelen på den. Vil si at barn har det bedre at foreldrene bor fra hverandre, og er lykkelig. Enn å bo i samme hjem med foreldre som absolutt ikke har det bra med hverandre - for det smitter av på omgivelsene rundt. Barn er ikke idioter.

 

HI, du må gjøre det du selv mener er best for deg. Synes ikke at man må slite i flere år for å nærmest tvinge tilbake følelser som for lenmge siden er sluknet. Det er ditt liv, og du må gjøre det som er best for deg.

[Anonym bruker]

det er mye jeg ikke kan si her. men en sikkert er vist, jeg kommer aldri til å få mere følelser for mannen min som jeg vil skilles i fra uansett hva jeg prøver å gjøre. han er flink til mye, men jeg klarer ikke mer å sette pris på han. vi sover jo ikke på samme rom lengre. så her har det godt så langt.

jeg ville bare høre om noen hadde hatt delt bolig og at man bodde der annen hver uke med ungene ikke det å få dritt tilbake.

[Anonym bruker]

Bare fordi dette funket for dere.....(har dere spurt bare forresten) så betyr det ikke at det er det ideelle løsningen for alle.

 

Anbefaler at barna får bio i sitt eget hus ihvertfall noen mnd til ting har roet seg og det er vant til at dere ikke lenger er sammen.

[Anonym bruker]

Skjønner..

 

Men hva er det du vil oppnå med å bo en eller to uker på hybel i måneden?

 

Er det ikke bedre om han bare flytter ut, hvis du er sikker på det at du ikke vil få følesene tilbake for han mer? Kan jo bli veldig tungvint å måtte flytte fram og tilbake sånn, for dere og barna sin skyld.

 

Hvis du mener det er permanent brudd du ønsker, så kan det være likesågreit å bare få han til å flytte ut. Tar det som gitt da at du blir ii huset siden du er hovedomsorgsperson for barna.

 

Men lykke til.

[Anonym bruker]

de som sier her inne at det å bo for en hver pris for ungene sin skyld er heller ikke bra.

han er redd får å miste ungene sine.men det kommer han ikke til å gjøre. jeg føler meg som jeg blir kvalt i dette forholdet, og jeg har hatt det sånn lenge. over 1 år nå har jeg hatt det sånn.

h. hovedinnlegger.