Hva ville du gjort?

[Anonym bruker]

Går mot alenemortilværelse her. Vi har en unge på 20 mnd, men så klarte jeg å bli gravid pga teit pliktsex.

Nå vet jeg virkelig ikke om jeg skal beholde barnet.

Best å være to som pendler mellom mor og far?

Er ikke akkurat ung, så kanskje dette er siste mulighet?!

Blir det altfor slisomt?

 

 

Hva ville du gjort?

 

[Anonym bruker]

Beholdt barnet, så klart.

 

Jeg er selv alene med 2, og har vært det hele tiden:)

[Anonym bruker]

Jeg ville beholdt lillesøsteren eller lillebroren til barnet mitt. Såklart. Søsken er bra, selv om mor og far kanskje ikke kommer til å være sammen.

 

 

[Anonym bruker]

Dette må du nesten kjenne på selv. kan du se for deg å bære frem et barn alene? Og ha to små helt alene? Bare du som kan svare på. Gjør det som føles riktig for deg. Lykke til:)

[Anonym bruker]

Beholdt, selvsagt. Alderen din tatt i betraktning, og du vil da få 2 barn med felles far :-)

[Anonym bruker]

Alle fortjener søsken, så hadde uten tvil beholdt.

Det er ikke noe mer slitsomt med 2 enn med 1, tvert imot på enkelte områder.

[Anonym bruker]

Beholdt! Det er jo ikke slik at du føler førstemann var en feil? Nå får h*n et søsken med samme foreldre, mye mer praktisk også

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de over her. Behold babyen (men gå noen runder med deg selv, dette kommer til å bli tøft den første tiden når minsten kommer)!

 

Jeg har fått min første nå, og er bombesikker på at lillemor må ha et søsken selv om det går dritt med samboeren. Jeg kan godt tåle å bli alene med dem. Det er noe med å være enebarn...

[Anonym bruker]

Akk ja...runder..

gjør ikke annet enn å tenker på denne situasjonen jeg har satt meg i!

Har ennå ikke sagt til sambo at han blir dumpa, men snakker heller ikke med han om dagen, så kan vel hende han skjønner greia;)

Det er jeg som eier huset og hadde det før vi ble sammen, så det er han som må flytte. Syns det er litt fælt å kaste ut folk på den måten også..Kanskje han overhodet ikke vil ha nr 2 likevel da..

Men jeg tenker som så at jeg ville jo uansett blitt 'alene' med barna for bf drar tildig på jobb og kommer seint hjem, så ikke mye hjelp å få uansett. Og så slipper jeg varte opp han og passe på at jeg bare må være blid og fornøyd ellers er jeg psyko (satt på spissen)

 

Og hva kommer folk til å si...svigers og mine foreldre...alt plager meg for tiden..

Men jeg vet at jeg klarer det og kommer til å få det myyyye bedre

Det er bare et så stort skritt å ta uansett