Tidlig UL i dag :-) :-)

[Anja83]

Etter en lang og kronglete graviditets-historikk, gruet jeg meg veldig til UL i dag (trodde selv jeg var 8+5).

 

MEN heldigvis gikk alt fint denne gangen!! Er så lykkelig! Vet jo at det fremdeles kan gå galt, men klarer å senke skuldrene litt mer nå.

 

Legen mente jeg var 8+1, og den lille var 17 mm, hjertefrekvens på 186. Fikk med bilder hjem, og så antydning til både armer og bein. Fikk også høre hjertelyden. Det var en fantastisk opplevelse!

 

Ha en god dag alle gravide! Krysser fingrene for oss alle sammen. :-)

[Cammie82]

Hei Anja83:)

 

Så fint å høre at det gikk bra på tidlig UL:) Det må kjennes godt!

 

Har selv litt kronglete fortid mtp graviditet, så skal bl.a ta morkakeprøve i uke 10/11.

 

Kan jeg spørre hvorfor du har tatt tidlig UL? Sykdom i familien? Kromosomfeil? Bare nysgjerrig. Er så spent på hvordan det kommer til å gå med meg...har selv en arvelig genfeil, på et av kromosomene. Det er 50% sjanse for at fosteret arver dette..

 

Gruer meg veldig

[Anja83]

Hei Cammie82

 

Jeg har av en eller annen grunn ikke hatt eggløsning, og har hatt en syklus på 14 dager ca i over 2 år nå (prøvd å bli gravid i 2 og et halvt år). Har gått på masse ulike piller for å regulere syklus, og flere pergokurer for å få eggløsning. Dette funka dårlig, fordi jeg fikk en bivirkning der slimhinnen ble så tynn at graviditet ikke var mulig. Så gikk jeg på menopur (samme sprøyter som brukes i forbindelse med prøverør) og el-sprøyte og ble gravid i januar i år. Hadde så en MA i slutten av mars. Ble heldigvis fort gravid igjen (på samme oppskrift som forrige gang), og får nå sjekka ting litt regelmessig for å se at alt er bra. Nå går jeg også på progesteron-tilskudd hver dag som skal minske sjansen for spontanabort (de tror kanskje jeg mangler progesteron, en typisk overgangsalder-ting tror jeg).

 

Derfor har jeg engsta meg over snittet nå tror jeg. Holdt på å kaste opp før jeg skulle inn på UL i dag, så nå er jeg superlettet. Håpe det fortsetter slik. :-)

Heldigvis har jeg en datter fra før, men hun er 8 år, så begynner jo å bli en stund siden, og håper jo veldig å gi henne søsken. Den gangen ble jeg gravid uten å prøve engang, så rart hvordan kroppen plutselig har klikka.

 

Har du noen barn fra før? Hvilken uke er du i nå?

 

Hva innebærer det hvis barnet arver denne genfeilen? Skjønner godt at du er engstelig, når sjansen er såpass stor. Skal krysse fingrene for deg slik at alt går fint. :-) Noen ganger kan man fortjene å være litt heldig syns jeg.

 

 

[Lakenskrekk]

Godt å høre at alt var bra med spiren din!

 

Jeg var selv på ul da jeg var 9+3, da var den lille 18 mm, og hadde en puls på 178. Gyn. sa ikke noe om at jeg var kortere på vei enn jeg trodde - derfor lurer jeg på om du vet hvorfor du ble satt tilbake ? Jeg ser jo i svangerskapsboka mi at vår lille spire var / er (?) litt mindre enn gjennomsnittet, men det står også at dette varierer mye... hm Jaja, finner vel ut av det etterhvert. I dag er jeg 10+1, så får vi se om vi blir satt tilbake noen uker eller ikke...

 

 

[* * felicia**]

Så hyggelig å høre at alt gikk bra, gratulerer.

Skjønner godt din nervøsitet. Skal på UL om to uker og kommer også til å være veeeldig nervøs, blir nervøs bare jeg tenker på det (har mistet 3 ganger fra før). Har to barn fra før da, så uansett er jeg jo heldig.

[Anja83]

Hheeii:

 

Jeg aner ikke hvorfor jeg har blitt satt tilbake egentlig. I og med at jeg har brukt el-sprøyte, skal jeg jo egentlig ha god kontroll på når befruktningen skjedde. Men får jo bare anta at ting er i orden allikevel. Lykke til på neste UL! :-)

 

Lena3: Hvor langt er du på vei nå? Så fryktelig at du har mista 3 ganger før. Vet de hvorfor dette skjer deg gang på gang? Hvor langt har du vært på vei de gangene du har mista?

Skal krysse fingrene for deg denne gangen!! :-)

[Cammie82]

Å, da har du hatt masse å tenke på ja:( Så bra at du iallefall er gravid nå, og at det ser bra ut så langt da:) Vi krysser fingrene for at det fortsetter sånn!

 

Nei, jeg har ingen barn. Er en sånn jente som ALLTID har ønska meg barn:) Trilla alltid turer med barna til naboene hjemme da jeg var tenåring (etter leksene var gjort, selvfølgelig;)), satt alltid barnevakt osv. Alltid vært veldig bevisst på at jeg vil ha ferdig utdanning, ha en god jobb, et bra sted å bo og ikke minst en bra mann før jeg før barn, og det har jeg nå Har hatt det i noen år, men har hatt en litt vanskelig vei hit jeg er nå..når vi endelig hadde bestemt oss for å prøve, så ble jeg gravid med en gang!!, men mista uke 6+1 (lille julaften i fjor). Så fikk jeg vite at jeg hadde grove celleforandringer, og måtte koniseres....etter operasjonen måtte vi vente i 3 mnd på ny kontroll for å se om operasjonen var vellykket. Det var den heldigvis, og da kunne vi endelig prøve igjen. Og jammen ble jeg gravid på første forsøk igjen:) Så sånnsett er jeg iallefall heldig!

 

Idag er jeg i uke 5+1....så er leeenge å vente på denne morkakeprøven..

 

Hvis barnet arver det, kan det være altf ra små skavanker til alvorlige problemer..det som er så dumt, er at de ikke kan se i hvilken grad barnet har fått syndromet-om det bare har fått noe eller veldig mye. Det værste med dette syndromet, er blindhet, klubbfot, hofteproblemer, nyresvikt....Og vi ønsker jo ikke at barnet skal få dette! Er selv bl.a født blind på et øye, og har hatt en ganske vanskelig oppvekst mtp skole og venner pga dette..vil ikke at mitt barn skal få dette!!

 

Jeg synes så inderlig at vi kan ha litt flaks, og håper så at de 50% er på vår side...tenk om jeg skulle få beskjeden om at fosteret ikke har arva syndromet..oi oi oi, da skulle jeg smilt og vært glad hele tida resten av mitt liv! Ingen ting vil være større for meg enn å få høre det...Men nå må vi bare vente...

 

 

[Anja83]

Cammie82:

 

Uff, hadde en litt kronglete vei hit du også ja. Enda godt du blir fort gravid som du sier. Skjønner veldig godt at ventetiden virker som en evighet når du "bare" er 5+1. Syns tiden snegler seg avgårde selv.

 

Så innmari dumt at det ikke går an å se i hvilken grad barnet evt skulle arve denne genfeilen. Og skjønner at engstelsen blir ekstra stor når du selv har hatt det trøblete pga dette. Det aller tristeste er kanskje at man skal oppleve noe slikt bare fordi man er blind på et øye.

 

Forstår så godt at du ville smilt resten av livet ditt hvis det skulle vise seg at barnet blir helt friskt. Det er ikke alltid en så lett verden å leve i hvis man skulle være født annerledes, men du høres iallefall ut som en veldig reflektert person som ville kunne gi barnet ditt mye positivt.

 

Skal krysse fingrene for deg! La dagene gå litt fort. :-)