Skal begynne på universitetet, har angst!

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært hjemme med mitt barn i to år nå, og har bestemt meg for å begynne på universitetet til høsten, gleder meg og gruer meg veldig.

Etter å ha vært hjemme så lenge, føler jeg at jeg har mistet litt av selvtilliten til det å være med mange sosialt sett. Er redd for at jeg ikke skal bli kjent med noen, bekymrer meg for om jeg klarer å bestå eksamener osv, hvordan det blir å gjøre oppgaver, forelesningene.. Alt er så nytt for meg!! :(

[Anonym bruker]

javel?

[Gjest]

Går fint, vettu! Ta aktivt del i Bli-kjent-arrangementer og kollokvier i starten. Ta kontakt med folk, ikke gjem deg unna. Etterhvert finner folk hverandre og det kan bli vanslikgere åå komme inn i grupper. Mange har det sånn som deg i begynnelsen, ikke stress - gled deg!

[Anonym bruker]

Hvilket universitet er det? Jeg går på UiO og der har de masse kurs for folk med sosial angst, eksamensangst osv. Selv har jeg slitt litt med angst og fortalte professoren min dette. Hun sa at det var helt greit at jeg f.eks. fremførte muntlig kun foran henne og ikke foran hele klassen, hvis jeg ville. Så det er hjelp og tilrettelegging å få, bare ta kontakt med skolen.

[Anonym bruker]

har det på samme måte som deg HI

 

er så redd for å ikke få meg venner for jeg er alenemor og kommer nok til å bruke skolentiden kun til å lese og fritiden på barnet. også skal vi flytte til en ny by. blir vanskelig å bli kjent med andre i klassen når man ikke har tid til å være med på sosiale arrangementer i begynnelse. er redd for at folk skal tro jeg ikke er sosial eller intressert

[Bunnies by night]

Regner med universitetet du begynner med har fadderordning - det har de i hvert fall på UIO - bruk den tiden for alt det er verdt:D Den er jammen meg gull verdt dersom man ikke kjenner noen:)

[Anonym bruker]

Går man hjemme aleine og stuller det meste av dagen, er det lett å komme utav vanen (det er ikke sjøltillit man mister, man kommer ut av en vane!) med å omgås andre. Men man kommer fort inn i vanen igjen når man bevisst begynner å omgås andre jevnlig igjen (om man ikke har sjukdommen "sosial angst"). Man må bare gi seg sjøl et par spark bak og ta de første skritta, så ordner resten seg sjøl!

 

Om du blir kjent med noen eller ikke, avgjør du mye sjøl. Ikke vær redd for å ta kontakt med folk du ikke kjenner, svært, svært få folk biter! Husk at FLERTALLET ved et studiested er folk som skal søke seg nytt nettverk, og er glad for at noen tar kontakt med dem (og skulle du bomme en gang er ikke det verdens undergang!). Så prøv heller å se etter MULIGHETER du kan for å ta kontakt med fremmede! (Husk at "fremmed" er synonym med "sannsynligvis interessant person jeg ennå ikke har lært å kjenne og sette pris pris"!) At du har et barn åpner ofte muligheter i så måte....

 

At "alt er så nytt", gjelder akkurat like mye for alle andre førsteårsstudenter også. Om du møter med holdningene "jeg er spent på HVA GODT alt denne nye livssituasjon kan gi (du gleder jeg jo, var det ikke så?) og "jeg aksepterer at noe i denne nye livssituasjon blir verre enn før, det er prisen jeg må betale for at noe også blir bedre, vi satser på at mer blir bedre enn verre, jeg må bare bli vant til den nye situasjonen først" ordner slike ting seg på få uker!

 

Ellers: Medfører studiene flytting, vær også OBS på en ting: Du er IKKE bare en del av studentmiljøet i byen, du er en del av byen! Så ta også del i aktiviteter utenfor studentmiljøet! I nabolaget f eks, om du ikke bor i studentbolig. I en eller annen organisasjon i bydelen. Bare søk situasjonene sjøl! For det er sjelden situasjonene kommer og banker på døra di! Som regel må du leite! Men du trenger ikke å leite så veldig mye.....

 

Lykke til med studiene! Og husk: Det KAN være lurt å flytte, sjøl om man KAN pendle (langt). For flytter du, blir du en del av miljøet i studiebyen, flytter du ikke blir du en "til-og-fra-person" som ikke kommer i kontakt med folk. Så må du veie det opp mot hvor mye pris du setter på det nettverket du og jenta har der dere bor i dag. Et nettverk som ellers ikke forsvinner, om du flytter, men som det krever at du aktivt vedlikeholder om det ikke skal blekne betydelig i løpet av studiet.

 

[Anonym bruker]

Prioriter LITT fritid annerledes enn "du og barnet", tenk heller "du og barnet" og andre i en sosial setting. Og husk: Er man mor, er det ikke alltid klassekameratenes (som jo ofte er ugifte) sosiale arrangementer man skal prioritere! For man er ikke en bare en del av klassen, man er en del av byen også! Og det kan være mye mer givende for en selv å omgås f eks andre mødre i byen, som absolutt ingenting har med verken klasse og universitet å gjøre, enn å omgås med studievenner/-venniner som er helt fjerne for hva du (sannsynligvis) synes er aller viktigst her i livet, nemlig barn! Men finner du andre mødre med barn i klassen har du jo et godt utgangspunkt da!