Er det flere her med en pappa som er rusmisbruker?

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke mer. Det er bare tull med han, så jeg kutta ut hele fyren. Det har vart i et halvt år nå, men nå sier resten av familien min at det er min skyld at han ruser seg. At det er min feil altså.

 

Absolutt alle andre i familien min lar alt bare skure og gå med han så det han gjør får ingen konsekvenser. Han bruker piller og drikker i tillegg til småkriminalitet. Han lurer penger fra alle, men folk fortsetter bare å sponse han og misbruket hans. Jeg tror det er derfor han ikke skjerper seg.

 

Jeg har lest endel på nettet om folk med sånne problemer, og sa til han at om han ikke benytta tilbud om avrusing så ville jeg ikke ha mer kontakt og han ville ikke få se lillegutt mer heller. Jeg prøvde å få med flere i familien på det, men de sa at det er jo ikke så ille da. Han har jo alltid holdt på sånn, sa de. Han begynte å ruse seg da han var 17, og nå er han snart 50 år. Uføretrygda.

 

Det er trist å ikke ha pappa i livet mitt, men det ble for vondt å se på at han sakte tok livet av seg. Han har overdosa flere ganger allerede. Men nå er det enda vondere siden alle sier at det er min feil at han gjør det.

 

Hjelp! Jeg trenger råd om hva jeg skal gjøre! Jeg føler at det jeg gjør er riktig for meg, for det han holder på med må få konsekvenser. Han kan overdose og dø når som helst, eller komme i en ulykke når han er rusa. Jeg føler at de andre i familien hjelper han i grava med å dekke over og "normalisere" det han holder på med.

 

Noen andre som har det sånn? :-(

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så mye erfaring med foreldre som er rusmisbrukere, men jeg har erfaring med å kutte ut nær familie når nok er nok.

 

Jeg har fått hele familien min i mot meg. "Greit at man kan ha sine uoversensstemmelser, men ærlig talt..." Så er det synd i vedkommende, og det er bare min feil at denne personen nå er trist.

 

Man skal være lojal mot sin familie, men man må dra en grense når man har vippet over til selvutslettelse. Man skal ikke slite seg ut. Hva har han gjort for deg som gjør at du skylder ham det?

[Anonym bruker]

må bare si at det er uegoistisk av familien din å si at det er din feil!!

 

virker som at dem er redd for å innse fakta og vil bare ha noe å skylde på!

Jeg forstår hvordan det er å ha en pappa som ikke er helt ''god''.

Min er spilleavhengig noe som vil også si at han lyver forferdelig mye. Men mest for seg selv.

 

Min kjæreste har en storebror som er rusmisbruker i en alder av 35. Men hle familien ville ha han innlagt på rehabiliterings hjem. Han nektet for at han hadde et dop problem. Han bare brukte dop av og til!

Men han ga tilslutt etter og er nå på et slikt hjem!

 

Jeg synes at du har gjort det riktige! Det er veldig viktig å gjøre det som er riktig for deg!!

Selvom det er frytklig trist å ikke ha han i livet ditt lenger..

Det med resten av familien din som skylder på deg. Har nesten lyst å gråte på dine vegne.. synes slike tilfeller er så ufattelig trist.. Men jeg hadde nok sagt i fra til dem at dem er noen egoistiske jævler som skylder på deg!

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Jeg føler meg så utrolig alene. Jeg skjønner ikke hvorfor alle forsvarer det han driver med!

 

Han har ikke gjort noe for meg annet enn å bidra til at jeg ble unnfanget. Da jeg solgte leiligheten min i vår begynte han plutselig å mase om at han skulle "hjelpe" og få 10 % av salgssummen. Han tror han eier meg og brødrene mine, sånn at han burde få de pengene vi tjener. Alt jeg har fått til i livet er på tross av han, for han trekker hele familien under med han.

 

De siste ti åra har han bodd hos søstra si. Hun er søtti år og enke, og han har lurt hun til å ta opp masse lån på huset som han har brukt på tull og dop. Nå risikerer hun å miste huset, og har begynt å låne av andre i familien selv om han har rundt 18 000 utbetalt i måneden.

 

Det virker som om de andre i familien er redde for å se sannheten i øya for da har dem tapt alt og blitt lurt i alle år, på en måte. Men jeg vil ikke leve sånn mer, og vil ikke at lillegutt skal se han rusa. Han pleide å ringe midt på natta også og klage om alt mulig, heelt ute på tabletter.

 

Men hva skal jeg gjøre når resten av familien sier jeg er slem mot ham som nekter kontakt? Er det jeg som tar feil når jeg sier at dte han driver med må få konsekvenser for han?

 

Jeg er så lei meg og sliten av det her!

 

Jeg setter pris på alle som har noe å si om dette!

 

 

[Anonym bruker]

herregud!!! så jeg hadde skrevet at det var uegoistisk av familien din.. mener selfølgelig egoistisk!!! unnskyld..

 

[Anonym bruker]

2:47:

Tusen takk for det du skrev! Nå ble jeg rørt. Det er så godt med trøstende ord når jeg føler meg så alene!

 

Ja, de skylder på meg selv om han har rusa seg i over tredve år. Det virker som det er lettere å skylde på meg enn å innse hvordan det egentlig er. Familien må holde sammen uansett hvordan de er mot hverandre, liksom. Han er ikke den eneste som har store problemer. Han og mamma er skilt nå, men hun hjelper han ennå med penger og kjøring hit og dit. Hun har aldri sagt nei til han, tror jeg, og jeg er så skuffa for at hun lot oss vokse opp sånn. Det er akkurat som om jeg ikke vet hvordan et normalt hjem skal være. Heldigvis har jeg en samboer som en utrolig snill og støttende, for uten han tror jeg at jeg hadde blitt gal!

 

Jeg har sagt før at de er egoistiske som trenger å skylde på meg når jeg er den eneste som prøver å gjøre noe med hvordan det er. Da sa de at de er jo snille med han, så hvorfor er de egoistiske? Det er jo JEG som tenker på meg sjøl, sa de. Men jeg føler det er DE som trenger å føle seg snille og ikke tør å gjøre noe med ting. Hva om han dør, sa de. Da svarte jeg at hvis han dør så prøvde ihvertfall jeg å få han til å få hjelp, mens de gjorde ingenting.

 

Men det er jeg som sier det som det er som er slem. Tror jeg blir gal!

[Gjest]

At din far ruser seg er ene og alene hans valg og skyld.

Dersom familien klandrer deg for hans narkomani ville jeg seriøst vurdert å kutte ut dem også!

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, Dirada! Jeg vurderer akkurat det, men det vil bli trist om hele familien min forsvinner ut av livet mitt. Jeg er utslitt av alle problemene mine! Orker snart ikke mer!

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke råde andre til å gjøre det samme som meg, du må føle på det selv, men for min del var det en lettelse da steget var tatt. Uhorvelig tungt å ta det, men når det var gjort, føltes det som om jeg endelig kunne puste igjen.

 

Du må ikke slite deg ut på andre voksne mennesker. Konsentrer deg om de som trenger deg og som har rett på din førsteprioritering, barna dine.

[Anonym bruker]

har en nevø som hadde en pappa som ruse seg, og har sittetinne osv.

Han var en veldig hyggelig mann ikke noe vondt å si om han.

 

MEN er iallefall ikke min nevø sin feil han ruset seg!!

 

Så jeg må si jegm er sjokkert over familien din som legger skylda på deg. Dette er IKKE din skyld. Du må tenke på deg og dine, og vil du kutte kontakten for dette er for mye for deg, så er det det rette valget for deg.

Så får heller resten av familien støtte han og ikke sy puyter under baken på han, men hjelpe han istedet så langt det går.

 

Men å gi legge skylda over på deg blir FEIL.

 

Kjenner jeg ble temmelig provosert nå over familien din.

Ønsker deg lykke til jeg, og mener du ikke har gjort noe feil her.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode ord, dere to over. Det varmer selv om jeg ikke vet hvem dere er. Eller kanskje nettopp fordi jeg ikke vet hvem dere er.

 

På en måte har jeg kutta ut kontakten med pappa litt for hans skyld også. Jeg håper vel kanskje at han skal savne meg så mye at han tar til vettet og legger seg inn til avrusning, men det skjer vel ikke. Pillene og alkoholen er jo viktigere enn ungene hans. Men da vet jeg i hvertfall at jeg ikke hjalp han til å fortsette misbruke sitt sånn som de andre i familien driver med. Også viser jeg lissom at jeg er voksen og har tatt et eget valg om å ikke ha det sånn mer. Kanskje de andre innerst inne veit at det dem gjør er feil?

 

17:36, kan du fortelle litt mer? Hva sier de andre i familien din om dette, og hvordan går det nå? Hva gjorde at du bestemte jeg for dette? Jeg skulle gjerne ha snakket med en rådgiver eller et eller annet som kunne ha fortalt familien hvordan vi skal takle dette, for det bar fortsetter og fortsetter i elendigheta.

 

Er det noen som vet hva som er "pedagogisk" riktig å gjøre med sånne som faren min?

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Nei vet du hva, så det var liksom din skyld at han først begynte med det som 17 åring også da? Stygt å i det hele tatt komme på å si at det er din skyld.

Din far er voksen og kan og må ta ansvar for sitt eget liv. Jeg synes det er bra at du nå setter grenser for deg selv, fortsett slik.

Min datters far er narkoman og jeg/ vi har kuttet all kontakt med han ( etter å ha vært optimistiske i 10 år)

 

 

[Anonym bruker]

Verken du eller andre er ansvarlig for din fars lykke. Han er voksen og må ta ansvar for livet sitt selv, og det må du også. Man kan ikke alltid har rom for alt, og da må man prioritere det som er viktigst. Tar faren din for stor plass, så må han tilsidesettes til fordel for ungene dine. Jeg syns du velger helt rett.