Trenger litt hjelp, vedrørende 3 åringen min.

[Twintipp og himmelblå]

Han er en utrolig bra liten fyr, og vi tre i familien har en veldig god kjemi, og koser oss støtt:o))

 

Meeeeen, han er en smuule litt for "hjemmekjær". F.eks farmoren og farfaren elsker den lille gutten overalt på jord, og vil gjerne passe ham.. Det samme med flere andre. Men, treåringen vil neimen ikke.

Jeg kjenner ham, og ser han blir veldig lei seg dersom andre skal passe på ham. Eneste er min far og kone, der elsker ham å være:)

 

Tanten hans skulle egentlig tatt ham med på sirkus i morgen, men så lenge det ikke er far eller meg, så takker han nei. Vil ikke!

 

Jeg spør ham hvorfor han ikke vil, og han svarer at han koser seg så veldig hjemme i huset sitt. Og det gjør han også tror jeg! Alltid fornøyd og harmonisk.

 

Nå som ikke de andre kompisene ( 4 stk) er i barnehagen, så går han faktisk hele dagen og venter på at vi skal hente ham. Det sier t.o.m de ansatte. Jeg parkerte bilen her om dagen og hørte bak buskene: Nå er det ikke lenge til mamman eller pappan min kommer og henter meg dere. Hvem tror dere kommer da? Mamma eller pappa? Det blir koselig dere. Da skal vi kose oss.

Og når han så meg, så veltet han faktisk av sykkelen, for han ble så glad!!

 

Han er veldig sosial ellers og har mange venner, og en bestevenn.

 

Hva kan vi gjøre med dette da?? Jeg får så vondt hvis vi skal tvinge ham, for han går virkelig bare og venter på at vi skal hente ham, og da koser jo jeg meg aldri. Med mindre han er hos bestefar og mimmi.

 

Beklager langt, men er veldig usikker.

 

Klem

[Emil & Røra]

Jeg synes ikke det er noe rart at en hjemmekjær liten gutt går og venter på dere i barnehagen. Det betyr jo ikke nødvendigvis at han er lei seg, men kanskje at det er kjedelig og at han gleder seg til å komme hjem. Jeg kjeder meg også på jobben når alle de jeg pleier å snakke med er borte ; )

 

Kanskje kan de hente ham i barnehagen og følge ham hjem til dere. Korte episoder på tomannshånd kan gjøre underverker for relasjon og tillit (det har jeg i hvertfall god erfaring med med min sønn).

 

Bare gi ham tid og snakk med de andre om hvordan dere kan legge tilrette for at han skal føle seg trygg!

[Rååååsa på ball]

For hans egen del så tror jeg faktisk jeg ville ha tvunget han litt..

Jeg var helt lik selv da jeg var liten og det var skikkelig vondt å ha det sånn husker jeg, særlig når jeg ble så stor at venner ville ha meg på overnatting osv og jeg ikke turte/ville (fra 4-5 år).

Ble litt ertet pga det og gikk glipp av veldig mye morsomt fordi jeg var så mamma og pappadalt :-S

Var ganske stor når jeg kom over det og ble da litt ekstra lei meg når jeg skjønte at jeg hadde gått glipp av så masse i flere år for ingenting.

Tror det er greit å "øve" litt på å være hos andre, selvom han kanskje gir uttrykk for at han ikke vil, etterhvert vil han nok se at det er mye gøy man kan være med på selv uten mamma og pappa.

[Gjest]

Sikkert bare en periodeting han har for seg, men jeg ville faktisk sagt at han SKAL være hos farmor/farfar én dag, for da har han det helt sikkert så fint at han vil tilbake. Tror de kan trenge å bli pushet litt disse små også iblant.

 

[Twintipp og himmelblå]

Jeg var faktisk slik selv når jeg var liten:-p Satt visst på fanget til mamma når hun var på do:-O *Hurra, he he*

 

Ja, kanskje vi kan pushe ham litt på mindre ting først. Sånn som å være med å kjøpe is, etc.

 

Bare håper ikke han liksom bare er med fordi han må, og egentlig har det vondt inni seg:-S

 

Mange mammabekymringer en skal ha:-p Uff.

[Gjest]

For en flott gutt du har som helt klart og tydelig kan si ifra hva han vil; hør på det. Jeg hadde uten tvil hørt på hva han sier, eller hva du ser han vil. Han stoler på deg. Han har t.o.m venner i barnehagen og en bestevenn bare 3 år, nei du må ikke fortvile.

[Emil & Røra]

Av og til må det gjøre litt vondt... Det er det som er helt naturlig separasjonsangst og det skader ikke så lenge han er sammen emd mennersker som skjønner hvordan han har det. Jeg ville absolutt prøvd litt med små turer eller kortere barnevakter hjemme hos dere.

[Snuppa!]

Jeg har samme "problemet". Men min jente blir pushet da fordi jeg og faren bor ikke sammen, og det betyr at hun må være litt hos pappaen også uten meg. Hun er veldig mammadalt og kan lage rabalder når jeg går, uansett om hun er i bhg, besteforeldre eller faren. Men det går over så fort hun ikke ser meg og kommer smørblid hjem. Så kanskje han trenger ett lite puff for å bli litt tøffere. At dere gjør han en liten bjørnetjeneste om han aldri får kjenne på det at det er faktisk trygt selv om ikke mamma eller pappa er det bestandig.