Litt deppa.. ble langt:(

[Anonym bruker]

Jeg giftet meg for 5 år siden på tinghuset. Vi inviterte bare foreldrene våre + de som var forlover.. Faren min kom ikke, men ringte meg 2 timer etter vielsen og sa "Du tullet med at du skulle gifte deg idag, sant?". Fikk aldri noen gave. Greit nok. Forholdet har aldri vært veldig bra men er begynt å bli bedre etter barnet mitt kom til verden for 1 år siden. Nå skal broren min gifte seg og jeg er ikke invitert. Han er sint på meg fordi jeg sa meningen min om en del ting for noen år siden - da hadde han vært ekkel med meg i mange år. Er ikke sint fordi jeg ikke er bedt.

 

Det jeg er lei meg for er at faren min og konen hans og hele farssiden min snakker om hvor grusom den tilkommende konen er(hun ER virkelig fæl.. gjerrig, frekk, etc..) og hvor utrolig sur og ekkel broren min er. Han inviterte først ikke besteforeldrene våre heller men da sa konen til pappa at hun kom ikke om ikke de ble invitert.. Hele tiden snakker de om hvor tullete dette brylluppet til 500 000 er, at dette aldri varer, at hun er ufordragelig, at de helst ikke vil de skal gifte seg etc..

 

Men.. Ingen sa dette om meg da jeg giftet meg..Ingen snakket om hvor ekkel mannen min er, men hvor snill og grei og ok han er. Men pappa og konen hans (eneste gjenlevende fam. utenom broren min, på min side) kom ikke i mitt bryllup, og de var ikke imot det..

 

Bryllupet står første helgen i August og de skal dit.. Jeg syns faktisk det er trist. Det var ikke så farlig for meg egentlig at han ikke kom i mitt, men jeg syns det er helt feil at han kommer i broren min sitt, enda han nesten ikke liker broren min kan det virke som, og HATER virkelig hun som skal bli konen hans.. Det gjør liksom litt vondt.. At han går i et bryllup han syns er "tull" mens han ikke kom i mitt.. Og ringte meg og spurte om jeg bare tullet etter jeg var gift.. Han sa han skulle "prøve å komme" i mitt men det skjedde ikke. Var litt trist å sitte å spise middag også var hans plass tom.

 

Og de skal jo få gave, broren min er blitt grisk og gjerrig og ønsker seg kun ting som koster over 3500. Tror ikke han får en så dyr gave, men han får i det minste en gave.

 

Faren min misliker virkelig broren min men om broren min ringer så er han der nesten med en gang, de er jo like våset begge to egentlig.. Men nå har jeg ventet på at pappa skal komme å hjelpe meg med noe bilgreier + noe oppussing han skulle hjelpe med i flere mnd og han kommer ikke. Rijnger ham og sier du må komme snart, ja, han skal det, men han ringer aldri og sist jeg ringte ham virket han direkte sur.. Forstår ikke hvorfor han er sånn mot meg..

 

Er lei nå.. Har aldri bedt ham om noe i det hele tatt.. Var litt vanskelig fra jeg var 14-18 men det er lenge siden nå.. Er vondt å se at broren min "får" så mye som faren min og kona ikke vil gi ham, mens jeg ikke får noenting, ikke en gang melding på bursdagen min, pappa hadde nesten ikke tid å være her i bursdagslaget til barnet heller.. Jaja.. syt syt..

[Anonym bruker]

Og når det er sagt, jeg tenker ikke på materielle ting. Jeg tenker bare at det kunne vel vært hyggelig å få et bedre forhold, at han kunne være bestefar eller noe. Jeg ber aldri om ting som koster penger for jeg vet ikke får det. Jeg er bare litt såret for dette med bryllupet..

[Anonym bruker]

Jeg sier det bare rett ut, slutt å bry deg om det. Er ikke noe annet som hjelper. Og det kommer nok ikkr til å forandre seg heller.

 

Min far er akkurat likedan, om ikke verre. Skal gifte meg snart og han ringte og hørte om vi kunne flytte bryllupet til en annen helg siden han heller ville i kompisen sin sitt bryllup. Han har enda ikke bestemt seg for om han kommer i mitt og jeg gifter meg om noen få uker.

 

Dessuten er han slik at han hiver penger etter lillesøsteren min mens jeg får ingenting, han har masse penger, spør jeg han om han kan spandere noe på barna mine får jeg beskjed om at det blir bursdags/julegaven deres selv om det er flere måneder til de har bursdag eller det er jul.

 

Det kan også gå flere uker mellom jeg hører fra ham, En gang ringte jeg å sa jeg var innlagt på sykehuset, da hadde han ikke tid å prate sa han skulle ringe opp, men den telefonen kom ikke før etter det hadde gått 4 uker.

 

Nå driter jeg i hele ham og nå begynner han å bli hysterisk, lurer på om jeg har glemt han.

 

Gi slipp på ham og konsentrer deg om ditt. Det ble så mye lettere da jeg sluttet å forvente noe fra ham.

[Anonym bruker]

Egentlig har jeg sluttet å forvente noe, men han har tross alt lovet å hjeple med dette.. Det som er er at om jeg ikke ringer eller tar kontakt så gjør ikke han det heller. I 2 år hadde vi null kontakt og han ringte aldri. Han er en stor egoist og vet at kona hans er drittlei han.. Men allikevel så var dette litt sårt.. Jaja.. Han får styre på..

[Anonym bruker]

Men kjenner meg igjen i deg som svarte.. Sykt å ringe og be dere flytte bryllupet.. Herregud.. Hva er det med sånne egentlig? Jeg husker jeg fikk sjokk da pappa ringte meg og sa "Du tullet, sant" HALLO? Da kunne han vel ha ringt FØR bryllupet og spurt?

[Anonym bruker]

Ja han maser enda om vi ikke bare kan flytte det. Han sier enda at han kan hjelpe med det, men vi har betalt alt. Jeg tror han kommer i våres og da kommer han bare til å furte siden han heller vil være i sin kamerat sitt bryllup, grunnen til at jeg tror han kommer er fordi han er redd for at noen skal tro noe negativt om ham.

 

Min far har også lovet at han skal hjelpe med ditt og datt. Han sa lenge han skulle komme å hjelpe oss å pusse opp leiligheten. Han har enda ikke satt bena i hus her, og vi er snart ferdig.

 

Man kan ikke vente på slike menn, få deg hjelp av noen andre, det fikk vi

[Anonym bruker]

Bare gi slipp på de du....du får bare mer ergrelser enn kos allikevel.Forstår at det er sårt,men du verden så deilig det sikkert hadde vært om du ikke hadde brydd deg.

 

Har ei venninne som har en sånn far også.....til slutt så gadd hun rett og slett ikke mer,hun orket bare ikke.Ordnet hemmelig tlfnr og alt og har det greit som det er.

 

Nei,livet er ikke verdt å bli skuffet ang sånne mennesker og du får det sikkert bedre med deg selv om du kutter ut...så får han seile sin egen sjø...hans tap uansett når han oppfører seg som han gjør syns jeg da.

 

Ja han har lovet .... men det skjer jo ingenting...er det ingen andre du kan spørre som kan hjelpe deg med bilen og alt annet du trenger hjelp til da....????

 

Tenk på din lille familie og deg selv og kos deg med mennesker som bryr seg om deres og ditt.

Håper du klarer å kutte ut å bli skuffet over mennesker som ikke bryr seg...du sier jo selv at kontakten ikke er så bra allikevel.

 

Jeg tror du får det mye bedre med deg selv ved å prøve å heve deg over det han driver med.....sånt tull.

 

Ønsker deg lykke til med det og håper du virkelig vil slippe taket.

 

Stor klem til deg

[Anonym bruker]

Skjønner at dette føles urettferdig, men: for det første er du veldig sytete nå og for det andre er det alltid de som roper høyest som får mest. Regner med du er en lite krevende person og det drar faren din seg nytte av.

[Anonym bruker]

Faren min har i en periode oppført seg nesten som din, men ikke fullt så ille da.

Etter et par år, fant jeg ut at jeg ville slutte å forvente noe, slutte å bry meg og slutte å ta kontakt - alt ble overlatt til ham og hans nye samboer. Det tok to, nesten tre år - så begynte det å snu, antageligvis fordi han så at han tapte på å ikke ha kontakt med oss.

 

Men det er veldig leit når foreldre så tydelig viser at de er likeglade. tror det beste du kan gjøre, er å ikke bry deg eller forvente noe mer fra ham. Så sparer du deg for skuffelser også. Desverre kan vi ikke velge familie...