Dere som alltid må sove ut i helgene?

[Anonym bruker]

Jeg har et lite barn på 3.5 år og har sovet lenge cirka 4 dager på de årene. Før jeg fikk barn sov jeg alltid ut i helgene. Ser at mange av dere sover hver sin dag ut i helgene. Men legger dere dere ikke litt tidligere hele uka. Har dere veldig behov for å sove ut i helgene? Før i tiden sov jo folk aldri ut i helgene. De la seg jevnt over ganske tidlig. Jeg er i seng 11.30 stort sett hver kveld. Er jeg veldig sliten hopper jeg i loppekassen tidligere. Føler dere ikke at helgene blir litt ødelagt av at den ene sover til 12.00. Halve dagen går jo uten å bruke fridagen sammen.

 

 

 

[erteposen + 4]

Ingen av sover til 12, men da barna var mindre stod en av oss opp med de og den andre fikk sove lenger. Eller ofte bare kose og strekke seg i senga. Det er jo lett å si at en skal legge seg tidligere. Med jobb, studier og fire gutter blir ofte kvelden brukt aktivt til å jobbe eller forberede neste dag for å unngå kaos:) Ligger en av oss så lenge er det fordi en har ranglet og det avtales på forhånd. Stor sett er vi ute av døra 10-11 hver lørdag og søndag, og det inkluderer alle.

[Anonym bruker]

Blir altfor dumt å dra fram den "før i tiden...."!!

 

Du gjør ditt og andre gjør sitt!

[Anonym bruker]

Ha, ha følte deg truffen? Nettopp stått opp?

Synd du ikke kan sende ungen i barnehagen på en søndag?

[Anonym bruker]

Hehe, vært oppe siden 7 jeg.

A-menneske ;o)

[Anonym bruker]

Jeg er alene, og har ikke småbarn lenger. Det jeg føler på er at det er deilig å kunne våkne av seg selv iblant. Ikke vekkerklokke og ikke barn, bare sove til jeg selv våkner.

 

Det er ikke alltid like lett å komme seg i seng tidlig for oss som er B-mennesker;) Og det kjennes slitsomt å aldri kunne sove på den tiden en føler en trenger det. For meg er det nok å sove til 10 nå, og da føle at jeg har sovet lenge. Sjelden jeg sover lenger selv uten barn i huset.

 

Nå har jeg sjelden store planer for aktiviteter i helgene. Det er deilig å bare kunne sløve og ta dagen som den kommer. Mine barn vil også heller være med venner, enn å hele tiden bli aktivisert av meg.

[Anonym bruker]

Hi har faktisk et poeng. Kjenner veldig mange som er så utrolig slitne alltid. Men veldig ofte handler det om at de ikke kommer seg i seng. De fleste har mulighet til å sove syv timer hver natt hvis de legger seg i rimelig tid. At vi er så slitne nå til dags får vi ta litt skylden for selv.

 

Skru av tven og pc og kom dere i seng.

[Gjest]

"Å sove ut", dvs sove lenge, betyr i vårt hjem å få sove til rundt klokken 9 i stede for å stå opp i 6-7 tiden, så er ikke snakk om å ligge til langt på dag akkurat ;-) Legger meg sjelden senere enn 22.30 uansett, ofte tidlgere, trenger likevel å sove ut litt innimellom.

[Dunder]

Når vi har sovetid sovr vi ikke til kl. 12.00.. Datteren vår står som regel opp i 7-tiden, den som har vakt må opp da. Den som ikke har vakt står som regel opp rundt kl. 0900, det lengste det er "lov" å sove her i huset er til kl. 10.00 (og det gjelder også når man har vært på fest).

 

Vi ønsker også å tilbringe helgedagene sammen, så derfor drar vi oss opp. Det er jo ikke akkurat tortur å stå opp i 9-10-tiden.

[Anonym bruker]

Hadde sikkert vært deilig det, men jeg har ikke muligheten. Har vel egentlig bare funnet en måte å overleve på/fungere på. Når klokka er 22-00 er jeg helt ferdig og dermed rett i loppekasse 22.30.

 

Mannen min sover til 12.00 hver dag. Orker ikke å ha en sur mann resten av dagen. Da er det bedre å stå opp siden jeg klarer det.

[flypapir]

Nå kan jeg bare svare for oss, men vi sover ut i helgene (og i ferier) og det er deilig. For vår del betyr det å sove ut å sove til f.eks kl.8 i stede for å stå opp kl.6. Det er bare helt fantastisk deilig å få de to timene ekstra med søvn, selv om vi legger oss relativt tidlig (jeg er i seng senest 23). Dersom begge trenger å sove ut, går den som har vært tidlig oppe å legger seg nedpå litt når den andre står opp. Uansett så er vi ferdige med "utsovingen" til 10-11 tiden og det passer bra for oss.. Har vi planer og skal på noe spesielt står vi så klart opp til dette.

[Ranveig R]

Vi sover "lenge" kvar vår dag i helgene. Kanskje til 10-10.30.

 

Når det er kvardag legg vi oss ca kl 23, står opp mellom 6.30 og 7.30. Det hjelper lite å legge seg tidlegare når problemet ikkje er for lite søvn, men for avbrutt søvn. Har ei jente på drøyt 20 mnd som har og har hatt mykje problem med magen, og som har sove heile natta i strekk 2-3 gongar i sitt liv. Når ein blir vekka 2-3-4-5 gongar i løpet av natta seier det seg sjølv at søvnkvaliteten blir dårleg. Så å få sove eit par timar ekstra om morgonen (uforstyrra!) når ein har muligheten, er faktisk heilt nødvendig for oss.

 

Den rolegaste delen av natta for jenta vår er frå 19 - 01, då kan det hende ho våknar berre ein gong, men eg kan ikkje legge meg samtidig med ungane, ein treng litt aleine-/voksentid og.

[Mammas lille venn heter Liam]

Er jo noen som jobber skift og turnus, sliker iallefall tilfelle her i gården.

Mannen står opp 04.45 hver dag den ene uka, og jeg jobber skift.

Andre uka så begynner han sent og jobber til 22. mens jeg fremdeles jobber skift. Og, barna må opp på skole og barnehage.

 

Når vi ikke jobber, er vi nødt til å ta oss av ting i huset og barna. Ut over dette kommer lekser, studier osv.

 

Når vi da faktisk har fri, er det deilig å kunne sove lenger enn til 6 på morgenen. Vil ikke si at vi sover til 12, men kl 9. er lenge for oss. Og har vi ikke planer, er det deilig å slumre litt og kose seg i senga, mens minsten leker rundt oss.

[Anonym bruker]

Står vanligvis opp kl. 5 på hverdagene, så derfor unner jeg meg å sove til 8-9 i helgene dersom jeg klarer det. Og det (nesten) helt uten dårlig samvittighet :-)

[Anonym bruker]

ja jeg er hjemmeværende husmor til to under to, men det er jeg som står opp med barna i helgene og lar mannen min sove lenge - ja til og med helt til 12.00 -iiik! kriminelt?? Så når han står opp, så tar jeg og legger med og sover hvil en time eller to

[Anonym bruker]

Folk har vel forskjellige behov for søvn, og om folk velger å sove til tolv, så må man vel få lov til det?

 

Feks i situasjoner unger er våkne om natta og ikke vil sove, må man vel kunne hente seg inn igjen hvis man har behov for det?

[Mammas lille venn heter Liam]

Ja, og en ting til. Er faktisk noen som har sykdommer som gjør dem trøtte uansett hvor mye de sover, bare sånn til info.

[Anonym bruker]

Deter ikke noe galt i å ville sove lenge, men med dagens skilsmissestatistikk bør kanskje en del familier tenke over hvordan de tilbringer tiden sin. Manglende tid sammen som familie gjør det svært vanskelig å etablere og ivareta de nære familierelasjonene som gjør at et parforhold varer livet ut.

 

Nå sier jeg ikke at man blir skilt av å sove lenge i helgene, men det handler om HOLDNINGEN man har til familieliv. Hvis familien bare er jobb, og man må grabbe til seg mest mulig fri, så er man kanskje inne på feil spor.

[Gjest Nordavind fra sør]

Jeg har litt unormalt behov for søvn da.(som har sin lange og kjedelige historie).... Men jeg har en mann som ikke jobber turnus og trenger mye mindre søvn. Han står opp i helgene som oftest. Jeg biter meg ofte merke i at det ofte virker som om det er helt vanlig og greit at far sover lenge om morgenen og ikke noe greit at mor gjør det samme.

[Anonym bruker]

Om noen sover til 12.00 i helgene så betyr jo ikke det at muligheten til å tilbringe kvalitetstid med familien er over. Våre barn er våken til 20.00, og er fortsatt 8 timer å tilbringe med barna og familien vår.

 

Og er det blitt slik at man ikke kan unne seg en dag å sove til man er virkelig uthvilt på uten å måtte rettferdigjøre det? Synes holdninger som dette er grunnen til at mange mødre sliter med å være supermamma til enhver tid, og føler at de ikke lver opp til samfunnets forventninger til enhver tid. Vi må alltid være så FLINKE...

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du kritikken er rettet mot MØDRE? Det virker jo som om det stort sett er mannfolka som sover lenge.

[Anonym bruker]

Hos oss er det jeg som sover "lenge" hver helg. Har en kronisk sykdom som gjør meg ekstra sliten. Til vanlig står vi opp kl.06.10. og i helgene sover jeg til 08.00 eller max til 09.00.

Har jeg gode perioder står vi opp begge to sammen med barna.

[Anonym bruker]

Hvis du leser svarene, så legger du kanskje merke til at de fleste virker som om de må ha en gyldig grunn til å rettferdigjøre det at de "tiilater" seg å "sove bort dagen"... Og oppveier det med at man er oppe f.eks 6 i hverdagen osv.

Hvorfor må vi forklare oss, hvorfor ikke bare sove for å ville sove? Hvorfor må vi alltid ha såkalt gyldig grunn for ikke å bli fordømt av andre?

[Anonym bruker]

Jeg står opp med ungene lørdag og mannen på søndag. Minsten våkner som regel rundt kl. 7, jeg står opp i 9-10 tiden.

Irriterer meg at på søndagene når mannen står står opp først så går han alltid å legger seg igjen når jeg er oppe. Jeg har akkurat klart å draaa han opp av senga nå!! Han eeeelsker å sove.

 

Noen ganger hadde det jo vært koslig å stå opp sammen, men det gidder ingen av oss. Koslig frokost kl. 7 liksom, gjeesp

[Anonym bruker]

jeg har akkurat våknet:)

Men jeg har behov for å sove ut en dag i måneden pga jeg mister så mye blod når jeg har mensen at jeg får en helt jævlig hodepine og jeg blir utslitt. Så samboeren er flink og står opp med lille jenta. Men det er han alltid:) Han VIL faktisk stå opp tidlig med hu.