Overreagerer jeg, eller?

[Anonym bruker]

Jeg og min mann har fire barn sammen. I forrige uke reiste mannen min på rockefestival i fem dager, noe jeg unner han veldig. Der brukte han 5000 kr av penger vi strengt tatt ikke har. Men det er greit nok, det. Denne helgen ville jeg få sove en morgen, siden det alltid er jeg som står opp med ungene, dette følte jeg at jeg fortjente, siden han hadde vært "ungkar" i fem dager. Lørdagsmorgenen orket han ikke å stå opp med ungene, fordi han hadde sett film til kl. 1 om natta.

I går forsvinner han ut med noen kompisser, jeg ringer han kl. 23.30 og sier at han hadde lovet at jeg skulle få sove, og at det derfor er på tide at han kommer hjem!Ikke trenger han å feste hver helg, heller!

Han svarer meg bare surt, og jeg legger på skikkelig irritert. Nå er kl. 07.30, og han er fortsatt ikke hjemme. Sendte en melding kl. 02.15. at han ligger hos kompissen sin i natt. Jeg har fått nok, for dette har hendt altfor mange ganger. Jeg føler at han ikke viser meg respekt, og dette er ikke måten du behandler noen du er glad i: Overreagerer jeg???

[Anonym bruker]

Nei du overreagerer ikke! Man kan ikke oppføre seg på den måten når man har en familie! Å ha barn er ikke bare kos når man vil det, men også å holde seg hjemme om kveldene, stå opp tidlig om morgenene og å droppe de tingene som kanskje ikke passer inn i et familieliv.

Synes du har reagert på en absolutt passende måte. Og stå på det du sier. For som du selv skriver så har ikke denne mannen respekt for deg og for alt du gjør for han.

[Anonym bruker]

absolutt ikke!

Han respekterer deg overhodet ikke.

Hadde dette vært et engangstilfelle så hadde det vært "greit", men ikke når det skjer gang på gang. Ikke greit å ta parteneren sin for gitt.

Jeg ville pratet ordentlig med han om det, hvis det gjentar seg, ville jeg sterkt vurdert å gå fra han. Vet jo at dette må være vanskelig da dere har 4 barn sammen, men sett deg ned å tenkt etter hvilke alternativer du har

[Anonym bruker]

Ja, jeg har snakket med han gud vet hvor mange ganger!Men han mener jeg er "Drama Queen" og overreagerer. Det vinkles slik at jeg blir den stygge ulven, som vil nekte han å gå ut!Jeg har fortalt han mange ganger at slike ting sårer meg, og at han siden dette skjer til stadighet, så må jeg regne med at han gjør dette bevisst for å såre meg, eller at han rett og slett ikke bryr seg om meg!

Jeg har nå snakket med de hjemme, slik at jeg kan komme hjem noen dager for å rense hodet litt.

Jeg vil jo så gjerne at dette skal fungere, vi har vært sammen i over ti år og jeg har aldri elsket noen som jeg elsker han!Men likevell føler jeg at dette ikke er vert alle tårene som jeg har grått for denne mannen. Uansett hvor mange andre positive sider han har.

Jeg har truet med å gå mange ganger, og han har sagt rett ut at han ikke tror på meg når jeg sier jeg vil gå. Men vi var virkelig på vei til å gå fra hverandre ved juletider, men så så det ut som han hadde skjønt alvoret, og jeg ble likevell. Men et så sterkt behov for å reise som jeg har nå, har jeg aldri opplevd før....

[Anonym bruker]

Vi har det ikke helt ulikt du og jeg.

Eneste forskjellen er at min ikke gjør det fordi han er respektløs, men fordi han skjønner ikke det at selv om jeg kanskje ikke jobber like mye som han, så blir jeg sliten av å skulle gjøre alt husarbeidet ALENE, passe ungene, lage mat til dem, ordne og styre, være husøkonom, rett og slett stå for alle daglig drift av AS Familien.

 

Jeg mistet i tillegg jobben for kort tid siden og siden da har ting bare blitt MYE MYE verre, for jeg sluttet på dagen, og har jo vært hjemme siden da.

Så nå er jeg "bare husmor" og det er liksom min jobb, med alt det inkluderer.

 

Har egentlig få råd og tips til deg, men blir veldig glad dersom noen andre har.

Jeg hadde forøvrig laget et helvete uten like dersom mannen min fant på å ikke komme hjem. Tror faktisk jeg hadde reist dit han er med ungene, gjerne midt på natta, og levert ungene!

[Anonym bruker]

Søk proffesjonell hjelp, kjenner typen mann, har en sånn selv (vi har 3 barn) så antar at han sikkert ikke er villig til å bli med på noe parterapi. Så om du ikke får han med, dra selv, utrolig hvor mye man kan få ut av det selv og få litt flere vinklinger på situasjonen.

 

Ta kontroll på de måtene du kan.Kast han ut av senga om så være. Ta det som er ditt.

[Anonym bruker]

Nei du overreagerer ikke. Men du utstråler tydligvis noe som tilsier at han kan behandle deg slik. Det bør du kanskje endre på. Kan du ikke selv stikke av gårde en hel helg?

 

"Slik man reder, ligger man".....gjør noe med det!

[Anonym bruker]

Hi;

Du sier du har truet med å dra, men at han ikke tror på deg..

Har du muligheten til å ta med deg ungene å bo hos foreldrene dine i noen dager eller en uke? Ikke si du har tenkt å komme hjem, lat som du faktisk har bestemt deg, at du ikke orker mer, kanskje han da vil få øynene opp å ser at det han gjør ikke er bra? Det er totalt respektløs overfor moren til hans barn

[Anonym bruker]

Hvor gamme er yngste ungen?

Om du er ferdig å amme den drar du og en veninne til Tallin på 5 dagers spa tur og bruker minst 5000 kr på deg selv.

 

Jeg hadde ikke godtatt dette. Du skal ha like mye alenetid som han. Hvorfor tror han at det bare er han som skal være med venner, bruke penger på seg selv og dra på tur? Hva svarer han når du spør?

[Anonym bruker]

Nei, du overreagerer slett ikke.. Makan til oppførsel!

 

Jeg synes virkelig du skal reagere på dette. Enten ved å stikke av selv. Pakk sakene dine, si at du trenger tid for deg selv og dra. Så får han ordne hus og hjem noen dager..

 

Eller så må du sette deg ned og snakke med mannen din. Få ham til å forstå at man ikke kan oppføre seg på en slik måte når man har kone og fire barn hjemme..

 

En skulle jo tro at mannen hadde skjønt hva det vil si å leve sammen i en familie etter fire barns sammen.

 

Hvorfor innbiller han seg at han kan oppføre seg slik mot ham? Har han fått lov å oppføre seg slikt før? Noe sier meg at dette ikke er første gangen han sette egne behov først..

 

Får du tid for deg selv? Er deu sammen med venner? Har du fritidsaktiviteter? Eller er din jobb å ta vare på hus og hjme og barna?

[Anonym bruker]

Familieterapi har vi forsøkt!Det ble til at jeg snakket og han satt bare å hørte på. Han syntes dette var noe tull, og at våre problemer hadde ingen andre noen ting med!

Ja, jeg lar vel han behandle meg slik på en måte, for jeg biter ting i meg, men til slutt smeller det av små bagateller. dette tar han som et bevis på at jeg er hysterisk og overreagerer. Han er flink til å spørre om jeg vil ut, men jeg har ikke behov for å være ute uten han. Og OM vi reiser ut sammen, så vet jeg at jeg likevell må ta ungene om morgenen, for det orker ikke han. Og da koser jeg meg ikke likevel, så da kan jeg jo bare bli hjemme!

Ja, jeg har snakket med de hjemme, og jeg kommer til å reise hjem noen dager. De hjemme hadde ringt han nå, og da var versjonen at han bare hadde vert ute med noen kompisser, så han skjønte ikke hva han hadde gjort galt og hvorfor jeg er så sint på han! Det er utrolig synd at ti års samliv skal gå i vasken, men jeg føler at jeg ikke kan kjempe lengre. For han kommer likevell aldri til å respektere meg, slik jeg fortjener!

[Anonym bruker]

Og ellers er alt av ansvar for unger, hus og hjem på meg. Det er en selvfølge at jeg følger alle ungene opp, slik at han slipper å tenke på det. Jeg har sagt det til han flere ganger, at han kan i hvertfall TILBY seg å hjelpe til ved feks bursdagsplanlegginger, så kan jeg heller takke nei om jeg vil ordne det selv. Men det er visst for mye å be om....

Nei, når jeg leser igjennom mine egne innlegg her, så tenker jeg:Herregud!Vil jeg EGENTLIG ha denne mannen lenger????