Alenemor med 3 barn, ,, går det an?

[Anonym bruker]

jeg tenker og vurderer å gå fra min mannen. Jeg har tenkt på det lenge nå... ihvertfall 4 år... vi er så ulykkelige sammen..

men jeg er redd. hvordan er det å være alenemor med 3 barn? 100% jobb? er det mulig? Barna er den eneste grunnen at vi holder sammen...

 

 

[Anonym bruker]

Er virkelig ikke barna god nok grunn til å holde sammen?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke...(derfor er jeg forst. her)....men fortjener ikke barna lykkelige foreldre og? ...

[Anonym bruker]

Du klarer det du må. Men det er ikke sikkert du blir mere lykkelig av å være alene med dem.

 

Har dere prøvd familierådgivning?

Dere har tross alt 3 barn sammen, og det må da være noe dere kan prøve å bygge videre på, og se om dere kan greie å få det til?

 

 

[Anonym bruker]

Har du noen rundt deg som kan hjelpe til innimellom?

Kan evt du og barnefar samarbeide godt?

 

Forøvrig, hvor er automatikken i at DU skal være alene med dem?

Kanskje du bør høre med barnefar om hvordan han vil håndtere å være alene med 3 barn også, siden de faktisk er like mye hans og kanskje han ønsker å ha dem på fulltid og at du skal være samværsforelder?

[Anonym bruker]

Eh..seriøst? Tror du barna har det bra hvis mor og far ikke har det bra?

Må vel være mye bedre å bo hver for seg å være lykkelige

[Anonym bruker]

Dette er faktisk et reelt prob.stilling...(også en av de grunnene hvorfor vi fortsatt bor sammen). Han nekter meg å flytte ut med de. Jeg nekter å forlate de. Han vil ha de 100%... osv..

 

:-(

[Anonym bruker]

Blir du noe lykkeligere av å flytte fra han da? Dere kommer jo aldri unna hverandre, dere må samarbeide om barna så lenge de trenger dere..

 

Jeg er helt enig med din mann, det er ingen automatikk i at du skal ha barna, han er pappaen deres. Jeg vet at om jeg skulle flyttet fra min mann hadde vi måttet bo i samme nabolag og hatt ungene like mye, vi måtte altså ha samarbeidet nesten like mye som vi gjør når vi bor sammen.

 

Nå har heldigvis vi et godt forhold og ingen planer om å gå fra hverandre, men vissheten om at barna er noe vi har ansvaret for i sammen gjør jo at de gangene vi har en bølgedal i forholdet er vi begge villige til å både svelge kameler, inngå kompromiss og jobbe med å få ting til å fungere fordi vi begge vil være 100% foreldre.

 

Har dere prøvd å kontakte familievernkontoret? Det er kanskje ikke for sent å søke hjelp... Siden dere har fått 3 barn sammen må det jo være et grunnlag der å jobbe videre på, dere må jo ha vært veldig glad i hverandre en gang.

[Anonym bruker]

Takk for svar du..og det er sant... vi har vært glad ihverandre en gang ...leeenge siden

[MrsMilla]

Noen jeg kjenner er kjempeflinke på å samarbeide med barna etter bruddet.

De har ungene annenhver uke, og en dag i uka har de begge en av ungene (de har to), slik at barna får en dag der de er alene med mor eller far.

Da får dere begge muligheten til å hente dere inn og få overskudd som kommer ungene til gode!