Sammenheng mellom permisjonslengden og jobbtrivsel?

[blond]

Når dere ser på valgene/-et deres av (foreldre)permisjonslengden, og ser på venners valg, er det en sammenheng mellom trivsel i jobb og hvor lang permisjonen(e) har vært?

 

 

[Anonym bruker]

Nei. Alle venninnene mine har tatt så lang barselpermisjon de har kunnet uansett om de har trives i jobben eller ei. Dvs, ei tok noe kortere permisjon, men det var fordi hun var student og ikke kunne bli for lenge borte fra forelesninger. Pappaene har tatt litt varierende pappapermlengder, tror det har vært mest praktiske årsaker som har bestemt lengden der. Nå er alle mine venninner "voksne" damer (ingen førstegangsmamma under 28), skulle kanskje egentlig vært damer i deres alder som tenkte karriere før barselperm? Så vidt jeg har skjønt har alle jeg kjenner tenkt omtrent det samme, noe sånt som at har man først blitt mor vil man være mest mulig sammen med barnet

[Lene~mor til tre]

De jeg vet om har tatt lengst mulig permisjon selv om de trives på jobben, men det er jo fordi de ønsket å være hjemme legst mulig med barnet.

[metaMORfose]

Ja, jeg ser sammenhengen. Selv skal jeg tilbake i jobb med lavere stillingsprosent fra august, og jeg fødte 20.april. Men dette henger jo også sammen med at jeg ikke har den innstillingen mange mødre har om at mammaer er bedre til å ta vare på barn enn pappaer. Når det kommer til likestilling mellom mor og far, både praktisk og jurdisk, så har vi i Norge kommet fryktelig kort. Det er skammelig at så mange mødre totalt kjører ut far og feks tar all permisjonen, selv om far ønsker å delta.

 

De fleste av mine venninner er høyt utdannede mennesker som trives i jobb og som ønsket å komme raskt tilbake. Jeg ser ofte sammenhengen mellom utdannelse og permisjonstid også. Mange velger også å ha mor hjemme fordi far tjener med, og man har i forkant av graviditeten ikke planlagt godt nok mht til økonomien.