drit lei

[Anonym bruker]

av det meste. gleder meg så sykt mye til permisjonen min er over og jeg kan begynne i jobb. da får noen andre slite med den vanskelige ungen vår. blir som en drøm.

[blond]

Kjenner meg igjen.

Er ikke engang flau over å si det.

[Anonym bruker]

hadde regnet med ett hav av hat meldinger her fra de supermammaene som aldri blir slitne av barna sine. men jeg er såpass ærlig at jeg tør si det. er fullstendig utslitt etter å ha plagdes med det aller meste fra starten av. det blir som å få ferie når poden skal i bhg og jeg kan være på jobb. tror det blir godt for både meg og ungen med litt tid fra hverandre. da blir det kanskje mer koselig med den tiden vi har sammen. nå er alt gått i lås her.

[blond]

Det kommer sikkert noe drittslenging senere, det er nesten obligatorisk her..

 

Jeg tror flere hadde hatt godt av å si ting som de er, er man lei er det helt i orden! Noen mødre er "urmødre" som trives best hjemme og "aldri" går lei mens andre har det best med jobb/studie-hjem kombinasjonen. Slik er det bare, ikke noe å skamme seg over eller kritisere andre for det, mener jeg.

[Anonym bruker]

ja slik ur-kvinne er ikke jeg. det virker bare som at sier man at man er lei så har man begått verdens verste forbrytelse. jeg tror det vil hjelpe stort på med mer avlastning. folk må gjerne slenge drit. for de som gjør det er de som ikke har opplevd så forferdelig mye motgang. de evner ikke å sette seg inn i hvor kjørt noen kan bli. og har de vært i en slik situasjon tør de ikke stå ved at de også har vært leie. hukommelsen vår er bra selektiv av og til ) godt å høre at det er flere enn meg som er lei.

[Anonym bruker]

hehehe.. kanskje dette blir oppfattet som litt drittslenging, men faktisk er det slik at det er samhandling mellom foreldre og barn som gir barnas oppførsel. Og barnet er for lite til å ta ansvar for dette, så det hviler på dere foreldre.

 

Ergo; dere er mye skyld i ungens "vanskelige" oppførsel selv;) Endre dere selv, og ungen endres med dere;) Dette er ikke tull, og dere er heller ikke alene om å ha slike vansker.

[blond]

Jeg synes innlegget ditt er saklig, ikke drittslenging.

Du har et poeng, men det kan bunne i foreldre som ikke trives med å være hjemme. Misnøye sprer seg, helt klart.

 

Og noen unger er mer krevende enn andre, noe som kan gjøre jobblengselen enda større.

 

 

[Anonym bruker]

anonym 16:37, jeg ventet på deg. og det er helt greit at du sier det du gjør. men tro meg det vi sliter med her hjemme har ingenting med vår oppførsel å gjøre. vi er blid og glad mot ungen hele tiden og oppmuntrer alt det positive, men de vanskene vi sliter med hadde vært der uansett hvem som hadde vært foreldrene. går og venter på hjelp fra sykehuset nå men ting tar tid. og når man har null avlastning og må stå i ting hele tiden alene kan det bli for mye for enhver.

 

ha en fin sommer.

[Anonym bruker]

Jeg har ungen min på avlastning annenhver helg jeg, nattevakt som passer ham hjemme hver natt pluss avlastning på hverdager når skole/SFO er stengt. I sommer skal han faktisk være 2 hele uker på avlastning i strekk. Og jeg er hjemmeværende.Ok, han er ikke akkurat frisk da, men allikevel.

Så ingen fordømming fra min side, det er helt greit å si at man trenger litt fri fra ungene iblandt. Det er lov og bli sliten og lei.

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvilke vansker dere har, men det heller er dere ikke alene om. Jeg har noen diagnoser her hos mine barn. Og fortsatt er det foreldrenes ansvar å endre oppførsel, for å endre barna. Ikke skyld på barnets vansker, for det er kun en forklaring og ikke en unnskyldning for å slippe deler av en ekstra "streng" og fast oppdragelse.

 

Oppdragelse består ikke kun av å smile og å være blid, men VELDIG mye forusigbarhet, konsekvensfasthet og faste rutiner. Spesielt om barnet har vansker. Dette kommer dere nok til å få vite mer om når dere får hjelp:)

 

Det var ikke ment som kritikk, men........ Jeg har nemlig ikke plukket disse rådene fra en bok, men fra min egen hverdag med bl a ADHD + andre diagnoser som kan være like krevende. Likevel gjelder de samme tingene for barn uten diagnoser. En må bare være enda klarere om barnet har vansker.

 

Og jeg er alenemor;)

 

Hilsen 16:37.

[Anonym bruker]

jeg er enig i alt du sier. og her står vi på det vi klarer begge to. mest jeg. innlegget var bare ment for å få ut litt frustrasjon. vet at det er vårt ansvar som foreldre å stå på for ungen, noe vi gjør. men det må da være lov å si at jeg gleder meg til barnehagestart uansett? jeg er stort sett alene hele tiden pga mann som er mye borte i jobben. og med nesten ingen hjelp blir det deilig. så ærlig er jeg. du er kjempeflink som alenemor når du har ett barn med slik diagnose og står på. roser deg for det alt av forutsigbarhet, rutiner, osv osv er fulletablert her. så det skal ikke stå på det

 

som sagt, var bare for å hyle ut litt frustrasjon. blir nok bedre en dag. kjenner bare jeg har alvorlig behov for å få litt annet å tenke på enn styr hjemme. det vil gjøre godt for meg, som igjen blir godt for ungen.

[Anonym bruker]

hehe, det er lov å være lei:) selv om det er din egen unge.

 

Jeg hadde det og slik på slutten av permisjonen men straks jeg var begynt på igjen i jobb ble det bedre de dagene jeg skulle være hjemme.

Var hjemme 2 dager i uka første året og hadde da fine hjemmedager.

Passer ikke for alle å bare gå hjemme vet jeg.

Hang in there!

[Anonym bruker]

"Ikke skyld på barnets vansker",¨"det er foreldrene sitt ansvar å endre oppførsel". Du får det jo til å høres ganske greit ut, uansett diagnose. Jaja, jeg får sette igang da. Det blir jo litt vanskelig da, med en unge som er 100% pleietrengende og man ikke kan kommunisere med. Jada, jeg vet at jeg ikke representerer folk flest, men som mor til et sykt barn har jeg mye kontakt med andre mødre med syke barn, også de med adferdsproblemer. Det er faktisk ikke alle disse du klarer og endre oppførsel på ved å være streng. Livet er ikke så enkelt, selv om du tydeligvis har klart det.

[Anonym bruker]

tror nok det blir mye bedre når man får litt tid for seg selv også. alle har godt av det, selv om ikke alle vil innrømme det. man har behov for alenetid uansett om man er mor aldri så mye. og det er ikke så lett å få alenetid, derfor blir barnehagen en veldig fin hjelp. ungen er sosial så det blir nok bra. og til deg som er hjemme med 100 % pleietrengede barn, jeg beunderer deg. det er neimen ikke en lett hverdag. har en nær venn i samme situasjon og det kreves mer enn man kan forlange av ett menneske av og til. noen ganger kan ikke foreldre lastes uansett for hvordan barna er. sånn er det bare. de er selvstendige individer og de kan ikke programmeres til den oppførslen eller hva det måtte være vi ønsker av dem, uansett hvilke metoder man benytter. av og til blir det bare ikke slik man skulle ønske uansett.

 

HI.

[Anonym bruker]

Jada, det er lov å ønske seg pauser. Jeg tar også imot det jeg får av avlastning, fordi jeg trenger det:) Men skyld ikke på ungen, for det er jo ikke ungens feil. Sant? Det var det jeg reagerte litt på, forstår du.

 

Skjønner veldig godt hvordan det er, kanskje mer enn mange andre, siden jeg i tillegg er alene. Og jeg vet at der alltid er perioder som er verre enn andre, hvor du bare kunne tenkt deg å rømme fra hele greia. Sikkert i en slik periode du er nå? Og at noen dager kan det være såpass bra at du lurer på hvorfor du egentlig klaget i hele tatt her om dagen;)

 

Det vil fortsatt være slik, selv om dere får noe hjelp. Dere må ta jobben, og det vil til tider være tøft. Pass på å ha tid til hverandre som par i tillegg, så ta imot avlasning som også er fast og forutsigbar. Jeg vet at den beste avlastningen er den du vet kommer til den og den tiden. Den hjelper også de tyngste dagene. Da kan du tenke; jada, vi klarer dette også, og om 1 uke har jeg tid til kun meg;)

 

Og ta vare på alle de øyeblikkene som tross alt er gode og positive sammen med barnet, for de er der de også

 

 

[Aliena]

Var også lei av å gå hjemme da permisjonen nærmet seg slutten. Og jeg hadde ikke et "vanskelig" barn engang.

[Anonym bruker]

Jeg er en sånn "ur-kvinne" (haha), men er og drita lei av og til!! ;-)