Uff, det var den ferien..

[Anonym bruker]

endte selvfølgelig i krangel.

Nå er jeg så lei. Har slitt med følelser, respekt etc etc for samboer. Tåler han rett og slett ikke.Ikek snakker vi sammen heller. Bare sure kommentarer og sånn.

Klart jeg er mye sur og grinete, men jeg gjør mitt beste for dattera vår,og klarer å oppføre meg i offentligheten.

Men han derimot kan bli til en survete drittunge hvor som helst og når som helst. Kan ikke si noen ting til han uten at han slenger noe som; så gjør det sjøl da for helvete...

Og idag, siste dagen på ferieturen, så får han til noe drit. kort fortalt så spurte jeg om han ikke kunne sende sms til leilighetseier å spørre hvor nøkkel til sikringsskapet var. kan du gjøre sjøl...jeg hakke behov for lys på badet..bla bla bla hvorpå jeg blir irritert og skjønner ikke helt greia og da er jeg ei jævla kjerring.

Og seinere på dagen, da han må inn i en butikk å kjøpe mat til jenta vår, er jeg en jævla bitch og ei jævla kjerring.

 

Og så er han like blid igjen. Bare ler av meg og mener at jeg bare skal glemme sånt.

Det er ikke spes lett da jeg ikke tåler han.

 

(Kan virke sånn her som om han er helt psyko, men det er han nok ikke..he he)

 

Og sånn kommer det til å være...

Jeg kan ikke si noe til han for da er jeg bitch, mens han kan si 'hva som helst'

 

Det er da vel ikke normalt med sånne krangler?

Eeeeeer så lei!

[blond]

Normalt og normalt.. bra for dere er det iallfall ikke. Har dere snakket om hva som skjer med dere siden det er hakking og sure kommentarer? Har det vært slik lenge?

 

 

[Anonym bruker]

mannen min svarer på samme måte... vi har vært sammen i mange år, litt bedre er han blitt, men fortsatt får han lirt av seg sånne kommentarer alt for ofte... senest i dag da vår minste gutt står på kjøkkenet å ber om drikke. Jeg sitter endelig å slapper av (8 dager til termin og har en del mensvondt og kraftigere kynnere). Gubben ligger på sofa å ser tour de france og da er det det eneste viktige, så han gidder ikke reagere. Og da jeg sier at han må gå å hjelpe til svarer han grettent at jeg kan lette på rævva selv.... Jeg er ikke den som sitter mest, gjør alltid noe og har vært veldig aktiv i hele svangerskapet (er hjemmeværende med barna) fram til nå da jeg kjenner at alt går tregere og at den avlastningen han kan bidra med i helgene er super nødvendig, men med en gang jeg har sittet mer enn 10 min så blir han trassig og synes han gjør så mye, alt for mye.... DET er jeg lei!

 

Skulle ønske han kunne si 'bare sitt, jeg tar det' og sånne ting, men det skjer aldri. jeg må si til han at han hva han skal gjøre, og da er det ikke rart jeg virker masete heller.....

 

har dessverre ingen råd å komme med, da jeg gjerne skulle hatt noen selv men jeg står på mitt her i hvertfall, og gidder ikke gjøre alt bare fordi han ikke vil, ei heller finner jeg ikke i meg alt så jeg tar gjerne en diskusjon. da blir det litt bedre som regel. prate samme er jo som kjent veldig viktig....

[Anonym bruker]

HI her;

joda vi kan prate om det og det har vi gjort, men det hjelper jo ikke.

Enten så sier han at han skal skjerpe seg eller om han er i survehjørnet så sier han bare; sånn er jeg så det så...eller bare ler og syns jeg er helt håpløs og psyko.

Nå har jeg ikke lyst å gi han flere sjanser. For jeg kan ikke oppføre meg sånn, i følge han!

Holder liksom ikke med at han tar oppvasken dagen etter.

Hva slags signaler sender dette til barna liksom? Jeg vil ikke ha det sånn, men om vi fortsetter så blir det sånn.

 

Og det er mye annet som plager meg i dette forholdet også så ser egentlig ingen framtid.

Mulig jeg er kravstor, men man skal da trives i et forhold og kunne kreve noe. Det skal gudene vite at han gjør!

Trodde mye av tingene kom han til å 'vokse' av seg, men det blir bare verre.

[mooch]

Hadde mannen min kalt meg noen av de tingene hadde jeg klikket i vinkel. Sånn snakker man ikke til noen man er glad i og respekterer (ikke andre heller for den saks skyld).

 

Har vært sammen med mannen min i ni år, og aldri blitt kalt noe annet enn positive ting. Det går selvsagt begge veier. Er vi uenige snakker vi om det som voksne mennesker.

 

Hvorfor er du sammen med en sånn fyr? Er det greit at datteren din opplever at mamma blir kalt "jævla bitch"?

[Anonym bruker]

Nei selvfølgelig syns jeg ikke det er greit overhodet!

Men er det liksom god nok grunn i seg selv?

Altså, jeg har mange gode grunner,men han mener det bare er tull.

Han er nordlending og mener vel at de har lov å ha slike utbrudd...vet ikke jeg...

 

Nei jeg må være sterk denne gangen og ikke feige ut.

Nå har jeg ikke snakket med han siden fredag. Orker ikke.

Forholder meg kun til dattera vår.

Hvor sunt er det liksom...når man bor i samm hus??

[Anonym bruker]

Jeg er nordlending sjøl jeg, men det betyr ikke at jeg kan avskrive all dannelse...

Hvis han ikke klarer å være høflig mot sin egen samboer og sitt barns mor, så er det jo han som er problemet.

 

Husk, ord er ikke bare ord, de er også til en viss grad handlinger. Hvis man tillater seg å snakke respektløst og brutalt til folk rundt seg, så bygger man ned respekten man føler for dem og erstatter den med forakt. Det er det din mann har gjort, og du er ikke skyld i det! Han velger sjøl hva slags innstilling han skal ha til folk rundt seg.