...noe så fantastisk som et nytt liv!

[_Amanda_]

Dette var ikke planlagt, men nå som det befinner seg en liten skatt i magen min kjenner jeg at de gode følelsene yyyyyrer rundt i kroppen. Det føles helt absurd at min kropp i det hele tatt kan være i stand til å bære frem noe så fantastisk som et nytt liv! At det om bare noen måneder (4+2) finnes et nytt menneske her i verden som ligner litt på meg og litt på pappa´n sin, det er bare helt u-trolig! Kjenner at jeg lengter etter å være lenger på vei slik at jeg kan begynne å handle inn det nødvendige til den lille knerten kommer....

 

[LivK har født]

Herlig, inspirerende innlegg, Amanda! Takk for at du deler de gode følelsene dine, det hjelper meg til å finne fram til de samme

[_Amanda_]

Glad for at det kan bringe godfølelsene frem i andre også! Hvor langt er du på vei?

[LivK har født]

Ca fem uker, tror jeg, testet positivt på tirsdag Ikke planlagt, og har en turbo som blir ett år neste søndag samt ei på 3,5. Så jeg er egentlig sliten småbarnsmamma om dagen, og det føles veldig overveldende at det snart skal komme en til! Vi har kommet fram til at da blir vi ferdig med småbarnstilværelsen bare litt seinere enn om vi ikke hadde blitt gravide nå, og egentlig kunne vi vel tenkt oss en til på sikt, så sånn sett er alt flott. Jeg bare følte at alt kom veldig brått på, jeg t.o.m nattammer minsten ennå!! Var ikke helt klar. Men så får man bli klar, da :-) Og hente fram godfølelsen, som du sier :-)

[_Amanda_]

Jeg er også nesten 5 uker tror jeg Forstår at det kan være litt overveldende at det kommer én til når dere alle rede føler at dere har armene fulle. Noe tilsvarende skjedde med tanta og onkelen min for noen år siden. Da de fikk vite at tredjemann var på vei etter å ha født to barn på under to år, så satt de begge seg ned og gråt en liten skvett før de klarte å tenke noe mer. Hehe. Jeg tror de har hatt det travelt når det sto på, men så har de jo også "konsentrert" småbarnsperioden som du sier. Tre herlige barn har de! For meg er det første gang, første barn! Det føles helt absurd det som skjer. Jeg kan nesten ikke tro på at det er mulig. Men jeg ser jo at andre mennesker rundt meg bære frem barn hele tiden, og at det jo er noe av det mest naturlige, og vanlige, som skjer med oss her i verden... Føles allikevel helt magisk, og jeg gleder meg bare mer og mer til å få lov til å oppleve dette!